Hvor lenge etter levering kan man fakturere?

Hvor lenge etter levering kan man fakturere? Administrative regler

Å sende salgsdokumenter i tide sikrer stabil likviditet og riktig regnskapsføring for bedrifter. Feilvurderinger av tidsfrister skaper administrative sanksjoner eller unødvendige konflikter med kunder. Forståelse av regelverket reduserer risikoen for tapte pengekrav og sikrer lovlig oppfølging av utestående beløp. Les detaljene for å unngå økonomiske feil ved hvor lenge etter levering kan man fakturere.

Hvor lenge etter levering kan man fakturere?

Svaret på dette spørsmålet kan ha stor betydning for både likviditeten og forholdet til Skatteetaten, og det finnes flere ulike hensyn å ta. Hovedregelen i bokføringsforskriften fakturafrist er at du må sende faktura senest 30 dager etter at varen eller tjenesten er levert.

Bokføringsforskriften og den absolutte fristen på 30 dager

For å opprettholde et oversiktlig og lovlig regnskap krever norske regler at inntekter bokføres i takt med at verdiskapningen eller leveransen skjer. Fristen for å utstede salgsdokumentasjon er satt til snarest mulig og senest én måned, eller 30 dager, etter leveringsdatoen. Dette sikrer at omsetningen blir registrert i riktig regnskapsperiode og gir et klart svar på din frist sende faktura etter levering.

Unntak fra hovedregelen om 30 dager

Det finnes situasjoner der en fast månedsfrist blir for rigid. Ved periodisk eller månedlig fakturering, der en bedrift leverer tjenester løpende over tid, kan man oppleve å fakturere etter 30 dager. Da er regelen at fakturaen kan utstedes senest 15 virkedager inn i måneden etter leveringsmåneden. Likevel er utgangspunktet alltid at fakturering skal skje raskt etter fullført oppdrag.

Risikoen ved å vente for lenge med faktureringen

Å la det gå lang tid før du sender faktura kan få ubehagelige konsekvenser. Hvis en bedrift konsekvent venter i måneder eller til og med år med å fakturere kundene sine, risikerer man sanksjoner grunnet en faktura sendt for sent. Slike forsinkelser eller uvanlige mønstre kan bli sett på som ulovlig skatteplanlegging eller forsøk på å forskyve skattepliktig inntekt. Konsekvensen kan bli streng tilleggsskatt og et ekstraordinært skattevedtak.

Hva skjer med selve betalingskravet?

Selv om du bryter den administrative fristen i bokføringsforskriften ved å vente med fakturaen, betyr ikke det at kunden slipper unna å betale. Pengekravets sivile gyldighet reguleres av helt andre lover, der det gjelder en lovpålagt foreldelsesfrist glemt faktura. I henhold til foreldelsesloven er den generelle foreldelsesfristen tre år. Det betyr at en selger i utgangspunktet har rett til å kreve oppgjør inntil tre år etter at varen eller tjenesten ble levert, selv om selve faktureringen skjedde alt for sent.

Sammenligning av regler for fakturering og kravets gyldighet

Bokføringsforskriften (Fakturering)

Sikre korrekt periodisering og mva-rapportering

Senest 30 dager etter levering

Mulighet for sanksjoner og tilleggsskatt fra Skatteetaten

Foreldelsesloven (Kravets gyldighet)

Beskytte skyldner mot evig varige og uoversiktlige krav

Tre år fra leverings- eller forfallstidspunkt

Kravet foreldes og retten til pengene bortfaller fullstendig

Utfordringen med glemte konsulenttimer

Ola driver et lite IT-konsulentfirma i Oslo og utførte et større oppdrag for en fast bedriftskunde tidlig på våren. På grunn av stor arbeidsmengde og et litt uoversiktlig timeregistreringssystem, ble faktureringen liggende på vent gjennom hele sommeren og høsten.

Da høstmørket kom og Ola endelig skulle rydde i arkivet, oppdaget han at det hadde gått nesten åtte måneder siden oppdraget var fullført og levert.

Han fryktet først at pengene var tapt og at kunden ville nekte å betale en så gammel faktura, spesielt med tanke på de strenge reglene for regnskapsføring.

Etter en gjennomgang med regnskapsfører viste det seg at betalingskravet fortsatt var fullt ut gyldig siden tremånedersfristen fra foreldelsesloven ikke var nådd, men bedriften måtte likevel foreta korrigeringer i mva-oppgaven og forklare forsinkelsen overfor regnskapsstandardene.