Hvor mange barn er forsvunnet i Norge?

Forsvunne barn: Et skjult drama i det norske asylsystemet

Tallene taler sitt tydelige språk: Siden 2015 har 432 enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet i Norge. Bak disse tallene skjuler det seg en fortelling om sårbare barn og ungdommer som forsvinner sporløst, ofte uten at det igangsettes omfattende søk. Dette er en bekymringsfull realitet som krever mer oppmerksomhet og et kritisk blikk på hvordan vi ivaretar de mest utsatte i asylsystemet.

Det er lett å gjemme seg bak statistikk, men det er viktig å huske at hvert av disse 432 tilfellene representerer et ungt menneske. En person med drømmer, frykt og et håp om en trygg fremtid. Istedenfor befinner de seg nå i en limbo, og vi vet ikke hvor de er, hva de gjør eller om de er i sikkerhet.

Hvem er disse barna?

De forsvunne barna er enslige mindreårige asylsøkere, som betyr at de har kommet til Norge uten foreldre eller annen formell verge. Mange av dem har allerede opplevd traumer og vanskeligheter i sine hjemland og under flukten. De ankommer Norge i håp om beskyttelse og en ny start, men istedenfor forsvinner de.

Det faktum at mange av de forsvunne er over 15 år gamle når de forsvinner, er også verdt å merke seg. Denne aldersgruppen kan være spesielt sårbar, da de kan ha en sterkere følelse av handlefrihet og en trang til å søke etter muligheter utenfor det etablerte systemet.

Hvorfor forsvinner de?

Årsakene til at disse ungdommene forsvinner er komplekse og sammensatte. Det kan være en kombinasjon av faktorer som:

• Desillusjon: Opplevelsen av asylprosessen kan være langvarig og frustrerende. Mangel på informasjon, usikkerhet rundt fremtiden og følelsen av å ikke bli hørt kan føre til at noen mister håpet og velger å forlate mottaket.
• Familiegjenforening: Noen forsvinner i et forsøk på å gjenforenes med familie i andre europeiske land, ofte i en situasjon hvor de føler at den offisielle veien er for lang eller komplisert.
• Utnyttelse: Ungdommer i en sårbar posisjon kan bli ofre for menneskehandel eller annen form for utnyttelse. Løfter om et bedre liv kan lokke dem inn i farlige situasjoner.
• Psykisk helse: Traumer fra tidligere opplevelser og stresset knyttet til asylprosessen kan påvirke den psykiske helsen og føre til at noen forsvinner.

Hva kan gjøres?

Situasjonen krever et helhetlig perspektiv og en rekke tiltak:

• Styrket oppfølging: Bedre og mer individualisert oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere er avgjørende. Dette inkluderer tidlig kartlegging av deres behov, god informasjon om asylprosessen og tilgang til psykisk helsehjelp.
• Effektivisering av asylprosessen: En raskere og mer forutsigbar asylprosess kan redusere frustrasjon og usikkerhet.
• Bedre samarbeid: Et styrket samarbeid mellom politiet, barnevernet, UDI og frivillige organisasjoner er nødvendig for å sikre at forsvinningene blir etterforsket grundig og at sårbare ungdommer blir funnet.
• Økt bevissthet: Det er viktig å øke bevisstheten rundt problematikken, slik at samfunnet som helhet kan bidra til å forebygge forsvinninger og beskytte de mest sårbare.

De 432 forsvunne barna er en påminnelse om at vi har en plikt til å beskytte de som søker trygghet i Norge. Vi må ta grep for å sikre at asylsystemet fungerer som et sikkerhetsnett, og ikke en vei inn i utrygghet og uvisshet. Denne skjulte tragedien fortjener å komme frem i lyset og krever handling.

#Barn Savnet #Norge Tall #Savnede Barn