Hvor mange menn lagde Grunnloven?

Hvor mange menn lagde Grunnloven? 112 menn i 1814

Det var totalt 112 menn som utgjorde svaret på hvor mange menn lagde grunnloven på Eidsvoll i 1814. Gruppen besto av en blanding av embetsmenn, bønder og kjøpmenn som i løpet av seks uker skapte fundamentet for det moderne Norge.

Hvor mange menn lagde Grunnloven?

Det var nøyaktig 112 menn som utgjorde Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814.^[1] Disse representantene, som vi i dag kaller hvem var eidsvollsmennene, hadde det historiske oppdraget med å skrive Norges Grunnlov i løpet av seks intense uker. Men hvem var de egentlig, og representerte de virkelig hele folket? Svaret er mer komplisert enn man kanskje lærer i historiebøkene, og jeg skal avsløre en kritisk detalj om geografien deres litt lenger ned.

Forsamlingen besto av en nøye utvalgt blanding av samfunnslag, der embetsmenn utgjorde den største gruppen med 57 representanter. Bøndene var også sterkt representert med 37 mann, noe som tilsvarer omtrent 33 prosent av forsamlingen. Resten var fordelt på 13 kjøpmenn og 5 brukseiere. Gjennomsnittsalderen var 43 år, men spennet var enormt - fra den yngste på bare 17 år til den eldste på 73 år.^[4] Denne demografiske sammensetningen preget debattene og de endelige paragrafene i det som ble Europas mest radikale grunnlov for sin tid.

Hvem var de 112 eidsvollsmennene?

For å forstå grunnloven, må vi forstå mennene bak fjærpennene. Selv om de 112 mennene kom fra ulike kår, var de i stor grad preget av tidens opplysningstanker og et ønske om nasjonal selvstendighet. Sjelden har en så liten gruppe hatt så stor definisjonsmakt over en nasjons identitet.

Når jeg ser på listene i dag, virker det nesten rart at vi kaller dette en demokratisk grunnlov når bare 112 menn deltok. For å forstå hvor mange menn lagde grunnloven, må man se på den politiske splittelsen. Jeg husker første gang jeg leste om forhandlingene; jeg trodde alt var preget av høytid og enighet. Sannheten var langt mer kaotisk. Det var roping, dype uenigheter og menn som nesten røk i tottene på hverandre over spørsmålet om vi skulle være helt selvstendige eller gå inn i en union med Sverige. Rundt 71 prosent av representantene tilhørte Selvstendighetspartiet,^[5] mens en mindre, men lautlydt gruppe på 20-30 representanter ønsket union. Det var ingen enkel jobb.

Hvorfor var ingen fra Nord-Norge representert?

Dette es et av de mest stilte spørsmålene når vi snakker om antall menn på Eidsvoll. Selv om vi sier at forsamlingen representerte hele Norge, manglet det utsendinger fra Nordland, Troms og Finnmark. Årsaken var rett og slett logistikk - reisetiden var for lang til at de kunne rekke frem i tide. Dette er det kritiske punktet jeg nevnte tidligere.

Våren 1814 var preget av hastverk, og det forklarer hvorfor ingen fra nord-norge på eidsvoll var til stede. Da brevene om valg ble sendt ut i februar, tok det uker før de i det hele tatt nådde Nord-Norge.

En seilas fra Hammerfest til Oslofjorden kunne på den tiden ta opptil en måned under gode forhold, men in vinterhalvåret var det nesten umulig å beregne ankomst. Dermed ble grunnloven skrevet uten en eneste stemme fra den nordlige halvdelen av landet. Tenk på det. Halve landet var teknisk sett utelatt fra prosessen på grunn av vær og vind. I realiteten representerte de 112 mennene kun Sør-Norge og deler av Trøndelag, noe som ga forsamlingen en klar geografisk slagside.

Livet på Eidsvoll Verk: En atmosfære av stress og røyk

Forholdene under Riksforsamlingen var alt annet enn luksuriøse. De 112 mennene bodde trangt, mange av dem privat hos folk i nabolaget eller på selve verkets bygninger. De jobbet fra tidlig morgen til sent på kveld i den store salen på Eidsvoll Verk, der luften raskt ble tung og dårlig.

Det var trangt. Lukten av våt ull, osen fra hundrevis av talglys og stanken av tobakksrøyk må ha vært overveldende.

Jeg har ofte lurt på hvordan en bonde fra Telemark følte seg når han satt ved siden av en høyt utdannet embetsmann fra Kristiania i disse omgivelsene. Forskjellen i dannelse og språk var enorm, men de måtte sove under samme tak og spise ved samme bord. Dette sosiale eksperimentet bidro sannsynligvis til at bøndene fikk gjennomslag for så mye som de gjorde. Når du sitter skulder ved skulder i seks uker, blir avstanden mellom høy og lav mindre. Det var denne menneskelige kontakten - ikke bare politiske teorier - som formet paragrafene.

Yrkesfordelingen blant eidsvollsmennene

Embetsmenn

Dominerte debattene og ledet komiteene

Høyt utdannede jurister, teologer og offiserer

57 representanter

Bønder

Sikret vern om bondestanden og stemmerett

Selveiende bønder fra distriktene

37 representanter

Kjøpmenn og godseiere

Fokuserte på næringsfrihet og økonomi

Borgerskapet og den økonomiske eliten

18 representanter (totalt)

En bondes reise fra Valdres til Eidsvoll

Ole, en 45 år gammel bonde fra Valdres, ble valgt som en av de 112 mennene i mars 1814. Han hadde aldri vært lenger enn til den nærmeste kjøpstaden og følte en enorm ærefrykt for oppgaven.

Turen til Eidsvoll tok flere dager til fots og med hest over fjellet. Vel fremme ble han overveldet av det fine språket til embetsmennene og slet med å forstå de latinske begrepene de brukte i debatten.

Istedenfor å tie, fant Ole sammen med andre bønder i pausene. De innså at de hadde felles interesser, og Ole lærte at hans praktiske kunnskap om landbruket var like viktig som juss.

Da han kom hjem etter sju uker, hadde han ikke bare bidratt til Grunnloven, men han hadde også fått en ny tro på at vanlige folk kunne styre landet, noe som endret bygdesamfunnet i Valdres for alltid.