Hvor mange menn opplever partnervold?

Hvor mange barn har det ikke bra hjemme?

• Fysisk vold fra voksen i hjemmet: 1 av 5 barn.
• Alvorlig fysisk vold fra voksen i hjemmet: 1 av 20 barn.
• Sett voksen slå søsken hjemme: 1 av 14 barn (7%).

Sitter og ser på disse tallene... blir helt satt ut. Helt vilt å tenke på, ass. At så mange faktisk har det sånn. Det er jo snakk om barn i klassen til sønnen min, liksom. Helt sykt.

En av fem... det er jo i hver eneste skoleklasse. Minst. Tenk på det. At noen blir lugget eller kløpet eller dyttet hardt. Og det er bare det de tørr å si noe om. Mørketallene er sikkert helt enorme. Jeg husker en gang på barneskolen, en kompis av meg, Marius, han kom alltid med blåmerker. Ingen sa noe. Det var bare sånn.

Og så er det den ene av tjue... den som får skikkelig juling. Banka opp liksom. Det er jo så grovt. så grovt. Helt uforståelig at en voksen kan gjøre det mot et barn.

Også det å se søsken bli slått... fy fader. Det setter spor for livet det. Tenk den frykten. Og skyldfølelsen kanskje? At man ikke gjorde noe. Selv om man er liten og ikke kan gjøre noe. Må være helt forferdelig, rett og slett.

Det er jo ikke bare fysisk vold heller da. Finns jo så mye annet dritt.

• Psykisk vold: Kjefting, trusler, bli ignorert, latterliggjort. Det er minst like ille, om ikke verre.
• Materiell omsorgsvikt: Ikke nok mat, klær, eller at ingen passer på at du kommer deg til legen liksom.
• Følelsesmessig omsorgsvikt: ingen trøst, ingen kos, ingen som ser deg. helt forferdelig.

Hvor mange barn i Norge blir utsatt for omsorgssvikt?

Det var en grå tirsdag i oktober, 2017. Jeg satt på den slitne kafeen nede ved elva, der hvor de gamle teglsteinsbygningene fortsatt ruvet. Bestemoren min, Alma, hadde ringt tidligere. Hun var bekymret. Jeg husker den stikkende følelsen i magen. Det var noe med hennes tone, en undertone av frykt jeg ikke hadde hørt før.

Alma, hun var en sta dame, aldri en som klaget over småting. Hun hadde alltid vært en klippe for meg, spesielt etter at mamma døde da jeg var liten. Jeg hadde alltid sett opp til henne, til hennes styrke og måten hun alltid fikset alt. Så da hun sa at "han" hadde vært der igjen, og at det hadde vært verre denne gangen, da visste jeg at dette var alvorlig. "Han" var stefaren hennes, en mann jeg aldri hadde likt. Han luktet alltid av gammel røyk og billig brennevin.

Jeg drakk opp kaffen min, den smakte beskt. Tankene raste. Hva hadde skjedd? Hvorfor hadde hun ikke ringt politiet? Hun sa hun var redd. Redd for hva? Redd for ham, selvfølgelig. Tanken på at hun, min trygge, sterke Alma, skulle være redd for noen, var nesten uutholdelig.

Det var ikke så mange mennesker på kafeen, bare noen få stamgjester som satt der med avisene sine. Jeg så meg rundt, som om jeg forventet å se ham der, rett ut av luften. En helt absurd tanke, men slik var det. Jeg følte meg maktesløs. Jeg visste at jeg måtte gjøre noe, men akkurat da, der og da, visste jeg ikke helt hva.

• Omsorgssvikt: Ca. 14 % av norske barn, altså omtrent 1 av 6, opplever omsorgssvikt. Dette tallet er en brøkdel av alt som skjer.
• Seksuelle overgrep: Definisjonen er klar: Når et barn blir manipulert, tvunget eller lurt til seksuelle handlinger. Det er aldri barnets feil.

Etter den dagen ble ting annerledes. Jeg besøkte Alma oftere. Jeg prøvde å være der for henne, å forsikre henne om at hun ikke var alene. Det var vanskelig, for hun ville ikke snakke så mye om det. Hun ville heller late som ingenting, gå videre. Men jeg så det i øynene hennes, en tristhet som ikke forsvant. Det var som et mørke som hadde lagt seg over henne, og jeg følte at jeg ikke kunne nå inn til henne.

Det er så mange barn som bærer på slike hemmeligheter. Noen snakker, noen tier stille. Og så sitter vi andre her, og tenker på hva vi kunne gjort, om vi kunne ha sett det komme, om vi kunne ha forhindret det. Den følelsen av ubehag, den er der fortsatt. Den sitter i meg. Alma er ikke her lenger. Hun døde for et par år siden, men minnet om den dagen, og om hennes frykt, det forsvinner ikke.

Jeg tror det er viktig at vi snakker om disse tingene, selv om det er vondt. For statistikken er ikke bare tall. Bak hvert tall, hver prosent, er det et barn, en person som har det vondt. En person som trenger hjelp, som trenger å bli trodd. Og vi som er rundt, vi må være der. Vi må lytte.

Min erfaring med Alma er kanskje ikke en unik historie, men den var unik for meg. Den satte spor. Den minner meg på hvor skjørt livet er, og hvor viktig det er å bry seg om hverandre. Spesielt de som er mest sårbare.

• Omsorgssvikt defineres bredt: Det kan være manglende ernæring, mangelfull hygiene, manglende medisinsk oppfølging, og emosjonell forsømmelse.
• Forebygging er avgjørende: Mange instanser jobber for å beskytte barn. Barnevernet, helsesykepleiere, politiet, og ikke minst, vanlige folk som meg og deg. Det å være oppmerksom på faresignaler og våge å melde fra, kan utgjøre en stor forskjell.