Hvor mye formue må man ha for å betale formuesskatt?

Formuesskatt. Bare ordet gir meg en litt sånn ekkel følelse, ikke sant? 1.760.000 kroner. Det høres jo ut som masse penger! Husker jeg tenkte det for noen år siden, at det var et uoppnåelig beløp. Nå, vel… la oss si at det føles litt nærmere. Ikke at jeg har så mye, altså, misforstå meg rett! Men man begynner jo å tenke, hva hvis? Hva hvis man plutselig arver noe, eller… vinner i Lotto, liksom? (Drømme litt må man jo få lov til!)

Denne grensen på 1.760.000, det er jo det som er nettoformuen din. Det betyr alt du eier, minus det du skylder. Leiligheten, bilen (hvis du har en, da. Jeg har bare sykkel, foreløpig!), aksjer, fond, sparepenger… alt sånt. Minus gjeld, altså. Studentlån, for eksempel. (Det har jeg jo en del av, kan man si…). Så selv om man kanskje tror man har mye, så er det ikke sikkert det er så mye igjen etter at all gjelden er trukket fra.

Men over denne grensen, ja… da må man betale. Og det er jo litt… rart, synes jeg. Man har jo allerede betalt skatt av pengene én gang, da man tjente dem. Hvorfor skal man betale igjen, bare fordi man har klart å spare litt? Jeg skjønner jo at det skal gå til fellesskapet og alt det der, men likevel… Det føles litt… dobbelt opp, liksom.

En venninne av meg, hun arvet en hytte etter bestefaren sin. Ikke noe fancy greier, altså, en liten, gammel hytte på fjellet. Men verdien, den var jo plutselig ganske høy. Og vips, så var hun over grensen. Litt absurd, egentlig. Hun måtte jo selge noe av arven for å kunne betale formuesskatten! Tenk det!

Så ja, 1.760.000 kroner. Det er tallet man må huske på. Men det er jo mer enn bare et tall, ikke sant? Det er liksom… en grense. En grense mellom å slippe unna, og å måtte betale. Og det er jo noe man tenker på, da. I hvert fall jeg.

#Formuegrense #Formuesskatt #Skatt