Hvordan fordeles arv mellom søsken?

Fordeling av arv mellom søsken: Loven styrer fordelingen

Når en person dør, blir eiendelene og pengene deres fordelt mellom arvingene. I de fleste tilfeller er det barna som arver, og fordelingen skjer ofte likt mellom dem. Men hva skjer når ting blir mer komplisert?

Loven som styrer fordelingen

Arveloven er den viktigste kilden for å forstå hvordan arv skal fordeles. Den inneholder regler for hvem som kan arve og hvordan arven skal fordeles. Hovedregelen er at barna arver likt, uavhengig av kjønn eller alder.

Død før arvelateren

Hvis et barn dør før arvelateren, går barnets andel av arven videre til barnets egne barn (barnebarn). Dette kalles “arveberettiget”. Arven fordeles da likt mellom barnebarna.

Mangler barn og barnebarn

Dersom arvelateren ikke har barn eller barnebarn, går arven videre til foreldrene. I noen tilfeller kan arven også gå til andre slektninger, som for eksempel søsken, nieser, nevøer eller onkler og tanter.

Andre viktige punkter:

• Testamente: Arvelateren har muligheten til å lage et testamente der de selv bestemmer hvordan arven skal fordeles.
• Ektefelle: Ektefellen har alltid rett til å arve en viss andel av arven, i tillegg til hva som er bestemt i testamentet.
• Arveavgiften: I Norge er det arveavgift på arv. Den varierer avhengig av arvens verdi og forholdet mellom arvingene.

Viktigheten av juridisk veiledning

Fordeling av arv kan være en kompleks prosess, spesielt når det er flere arvinger eller arven er verdifull. Det anbefales alltid å kontakte en advokat for å få juridisk veiledning og sikre at arven fordeles korrekt og i samsvar med loven.

Husk: Denne artikkelen gir kun en generell oversikt over arvefordelingen i Norge. For å få spesifikk juridisk rådgivning bør du kontakte en advokat eller en annen kvalifisert juridisk rådgiver.

#Arv Søsken #Arveoppgjør #Deling Arv