Kan man angre en arbeidskontrakt?

Arbeidskontrakten er signert – Finnes det en vei tilbake?

En ny jobb er ofte et resultat av grundig planlegging, lange søknadsprosesser og spennende intervjuer. Når tilbudet endelig kommer, er det lett å bli revet med og signere arbeidskontrakten uten å tenke seg grundig om. Men hva skjer hvis du etter signering får kalde føtter, angrer deg, eller mottar et enda bedre tilbud? Finnes det egentlig en vei tilbake?

Kort sagt: Nei, det finnes ingen lovfestet angrerett på en signert arbeidskontrakt i Norge. I det øyeblikket du setter din signatur på papiret (eller den digitale signaturen i systemet), har du inngått en juridisk bindende avtale med arbeidsgiveren. Dette betyr at du er forpliktet til å oppfylle de forpliktelsene som fremgår av kontrakten.

Hvorfor ingen angrerett?

Arbeidsretten bygger på prinsippet om avtalefrihet, hvor begge parter – både arbeidstaker og arbeidsgiver – kan inngå avtaler basert på fri vilje. Når begge parter er enige om vilkårene og signerer avtalen, anses forhandlingene som avsluttet og avtalen som bindende. En angrerett ville skape stor usikkerhet for arbeidsgiveren, som gjerne planlegger ansettelser og ressurser basert på den inngåtte avtalen.

Hva kan du gjøre hvis du angrer?

Selv om det ikke finnes en angrerett, er ikke situasjonen nødvendigvis håpløs. Her er noen alternativer du kan vurdere:

• Snakk med arbeidsgiveren: Vær ærlig og forklar situasjonen. Kanskje er de villige til å finne en løsning, selv om de ikke er forpliktet til det. Det kan være mulig å reforhandle kontrakten eller å bli enige om å heve den, selv om det kan medføre konsekvenser.
• Vær oppmerksom på oppsigelsestiden: Selv om du er bundet av kontrakten, har du som arbeidstaker rett til å si opp stillingen. Oppsigelsestiden varierer avhengig av ansettelsestid og avtale, men den er vanligvis fra én til tre måneder.
• Vurder konsekvensene av å bryte kontrakten: Et ensidig brudd på kontrakten kan få konsekvenser. Arbeidsgiveren kan kreve erstatning for økonomisk tap de lider som følge av at du ikke oppfyller avtalen, for eksempel kostnader knyttet til ny rekruttering eller manglende produksjon. Juridisk bistand kan være nyttig for å vurdere risikoen.
• Se etter unntak: I svært sjeldne tilfeller kan kontrakten kjennes ugyldig, for eksempel hvis du ble presset til å signere den under tvang, eller hvis kontrakten inneholder urimelige vilkår. Dette er imidlertid vanskelig å bevise og krever ofte juridisk bistand.

Forebygging er nøkkelen:

Det beste er selvsagt å unngå situasjonen i utgangspunktet. Ta deg god tid til å vurdere tilbudet grundig før du signerer. Spør deg selv:

• Er jeg virkelig komfortabel med stillingen og vilkårene?
• Har jeg undersøkt selskapet godt nok?
• Passer stillingen med mine karrieremål?

Ikke la deg presse til å signere umiddelbart. Be om betenkningstid, og bruk den til å veie fordeler og ulemper nøye. Snakk med venner, familie eller karriererådgivere hvis du er usikker.

Konklusjon:

En signert arbeidskontrakt er juridisk bindende. Angrer du deg etter signering, er det ingen lovfestet angrerett. Det er likevel mulig å undersøke mulighetene for å reforhandle eller heve kontrakten, men vær forberedt på at dette kan medføre konsekvenser. Den beste måten å unngå å havne i en slik situasjon er å vurdere tilbudet grundig før du signerer og være sikker på at stillingen og arbeidsgiveren er riktig for deg.