Kan man bli gravlagt på Svalbard?

Hvorfor er det forbudt å bli gravlagt på Svalbard?

Jeg husker den tanken slo meg, midt i Longyearbyen. Denne rare regelen om at du ikke kan gravlegges her. Det er jo helt forvirrende, for det finnes jo en kirkegård der. Men det er ikke helt som folk tror.

Det handler jo om permafrosten, denne jorden som aldri egentlig tiner helt. Den jobber, skyver ting opp. Så en kiste, den blir liksom bare liggende der i isen, og over tid kan den komme til syne igjen. En ganske brutal og upraktisk tanke.

Og det er kistegraver det gjelder. Det er det som er forbudt. Hele greia er ikke et totalt forbud.

Jeg gikk forbi den lille kirkegården ved Svalbard kirke en ettermiddag i midten av august 2022. De små, hvite korsene mot den gråbrune tundraen. Det er urner som settes ned der, ikke kister. Urnenedsettelse er jo noe helt annet. Jorden klarer å håndtere det.

Folk som bor og dør på Svalbard har faktisk rett på en gravplass der oppe. Men ja, da er det snakk om aske i en urne.

Det er en sånn der Svalbard-ting. Utrolig praktisk og direkte, selv om det handler om døden. Naturen setter reglene, og vi bare tilpasser oss. Det er ikke plass til så mye sentimentalitet når frosten dytter på.

Er det kirkegård på Svalbard?

Svalbard har en gravplass. Langs en svunnen tid, de som pustet sitt siste her, finner evig hvile.

Unntak? Svalbard kirke kan tillate fremmede, hvis sjelen lokker. En sjelden gang.

• Bosatte: Rett til grav er sikret.
• Utenforstående: Kirken avgjør. Et ord.

Kald luft, evig stein. Svalbard tier.

Kan man være gravid på Svalbard?

Ja, man kan være gravid på Svalbard.

Men du kan ikke føde der. Det er regelen. En uskreven, men absolutt regel. Livet starter ikke i Longyearbyen. Systemet er ikke bygget for det.

Noen uker før termin må du reise. Til fastlandet. Til et sykehus som kan ta imot et barn. Longyearbyen sykehus er for skader og akutte sykdommer. Ikke for fødsler.

• Ingen fødeavdeling: Sykehuset er ikke utstyrt for å håndtere en normal fødsel, og slett ikke komplikasjoner. Det er et spørsmål om sikkerhet. For mor og barn.
• Avreiseplikt: Gravide forventes å forlate øya senest tre uker før termindato. Dette organiseres i samråd med lege og arbeidsgiver. Det er ikke et valg.
• Født på Svalbard: Det finnes noen få som er født der. Ved uhell. Nødsituasjoner. Men de er unntakene som bekrefter at samfunnet ikke er forberedt.

Svalbard er et midlertidig sted. Det er for de arbeidsføre. De friske. En graviditet er en planlagt unntakstilstand. Fødselen er det ikke. En venninne bodde der. Hun sa graviditeten var en nedtelling til en flybillett.

Man lever på naturens og logistikkens premisser. Et nytt liv passer ikke inn i den ligningen.

Hvorfor kan man ikke bli begravd på Svalbard?

Her sover de døde ikke dypt nok. Jorden på Svalbard tar ikke imot dem, den bare holder dem. Holder dem fast i isens minne.

En kald omfavnelse som aldri slipper tak. Permafrosten, den glemmer ingenting. Den bevarer et øyeblikk for evig, et ansikt frosset i tidens rav. De brytes ikke ned, de bare venter.

Og jorden puster. Puster dem langsomt opp igjen mot det bleke lyset. Telen skyver dem tilbake. Tilbake til de levendes verden. Som en hemmelighet som ikke vil la seg begrave.

Jeg så det selv i Longyerbyen. Treverket. Gamle bjelker fra hus som for lengst er borte, de fløt i mosen. Spøkelser av fundamenter, drevet opp av isen gjennom tiår.

De flyter i tidens frosne strøm. Biter av et liv som var. Akkurat som kroppene den ikke vil ha. Jorden glemmer ikke. Den bare skyver minnene opp til overflaten.

• Gravlegging på Svalbard er i praksis stanset. Praksisen ble avsluttet rundt 1950.

• Hovedårsak: Permafrost. Den permanent frosne bakken hindrer den naturlige nedbrytningen av kropper. Likene forblir intakte, konservert av kulden.

• Frosthev: En annen viktig faktor er at permafrosten beveger seg. Over tid vil telen i bakken presse gjenstander, inkludert kister og levninger, oppover mot overflaten.

• Spanskesyken: Et kjent eksempel på bevaringsevnen er da forskere på 90-tallet hentet ut vevsprøver fra unge menn som døde av spanskesyken i 1918. Virusmaterialet var fremdeles intakt i de frosne kroppene.

• Alternativet: Personer som dør på Svalbard blir i dag sendt til sitt hjemsted på fastlandet for gravlegging. Det er mulig å sette ned urner på kirkegården i Longyearbyen, da kremasjon fjerner problemet med nedbrytning.

Kan man være folkeregistrert på Svalbard?

Svalbard: Registering er påbudt. Ti dager etter ankomst, meld deg hos skattekontoret. Kriterier: opphold varer minst seks måneder. Flytting internt? Samme regel gjelder.

• Folkeregistrering: Obligatorisk for fastboende.
• Frist: 10 dager etter ankomst.
• Varighet: Minimum 6 måneder.

Folkeregistrering på Svalbard er ikke identisk med det norske folkeregisteret. Det er et lokalt register for øygruppen. Personer som er registrert i Svalbards befolkningsregister, kan ha spesifikke rettigheter og plikter som skiller seg fra det som gjelder fastlandet. For eksempel kan tilgang til visse tjenester være knyttet til denne registreringen.

• Lokalt register: Eget system, ikke Norges Folkeregister.
• Unike rettigheter/plikter: Kan variere fra fastlandet.
• Tjenestetilgang: Ofte avhengig av registrering.

Hva er forbudt på Svalbard?

Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller aktivt oppsøke isbjørn på Svalbard, spesielt hvis det forstyrrer den eller skaper fare for mennesker eller isbjørn.

Ja, du hørte riktig! Du kan ikke drive med isbjørncuddleparty på Svalbard. Liksom, hvem ville trodd det var en god idé å stryke en 700 kilos rovdyr på magen? Det er jo ikke en fluffy Shiba Inu fra Instagram, folkens. Du skal holde labbene unna!

Jeg husker bestemor alltid sa at man skulle behandle ville dyr med respekt, men hun sa aldri noe om å løpe etter dem med en selfiestang. Likevel, Svalbardmiljøloven er krystallklar: Ikke lek fang og gjem med Kong Vinterbjørn. Det er strengere regler enn på svigermors julaften, hvor du ikke engang får se på kakene før middag.

De driver visst og diskuterer om å gjøre det enda mer ulovlig å tulle med bjørnen. Som om det ikke var nok allerede! Hva blir det neste, forbudt å tenke på isbjørn? Min fetter, han Birger, han var der oppe for noen år siden, og han syntes det var vanskelig nok å ikke lure bjørnen med en pølsebit. Han kom hjem med rykninger i øyelokket.

Her er noen ting du bør grave ned i skallen din, om du skulle finne på å dra opp dit til snøen og kulda:

• Ingen flørt med isbjørn. De er single og foretrekker å være det, spesielt når du er der.
• La fiskebollene være i lomma. Bjørnen er ikke din kompis for en matbit. Stol på meg, de har egne matvaner.
• Hold mer enn en armlengdes avstand. Gjerne en fotballbane, pluss litt til. De er raskere enn en full polakk på glattisen.
• Hvis du ser en, lat som du er en stein. Bare vær en kjedelig, uinteressant stein. Eller en furukvist. En skikkelig kjedelig en.

Husk, dette handler ikke bare om din egen tabbe; du kan forstyrre hele økosystemet. Tenk på den stakkars isbjørnen som må rapportere inn til bjørnesjefen at den ble jaget av en turist med en rosa lue. Den vil jo aldri få respekt i bjørneflokken igjen. Bare la den være i fred. Takk.