Kan pasienter nektes innsyn i egen journal?

58 visninger
Nei, men det finnes unntak. Pasienters rett til innsyn i egen journal kan begrenses dersom det er strengt nødvendig for å forhindre umiddelbar fare for pasientens liv eller helse, eller dersom innsyn vil medføre alvorlig skade for nære relasjoner. Dette er et unntak og vurderes strengt. Dersom tvil oppstår, bør man kontakte helsepersonell eller tilsynsmyndighet.
Kommentar 0 liker

Kan pasienter nektes innsyn i sin egen journal?

Huff, dette med journaler… Jeg husker en gang, 17. mai 2022, da jeg lurte på noe i min egen journal. Legen sa noe om at deler kunne holdes unna.

Det handlet om en psykiatrisk vurdering. De ville ikke at jeg skulle lese den selv, sa de. Noe med å beskytte meg. Litt ubehagelig følelse, det der.

Tror det var lovlig, men litt rart. Kanskje jeg burde ha spurt mer, men jeg ble litt… stundt.

Jeg skjønner at det finnes unntak, for å beskytte pasienten selv, eller andre. Men det føles merkelig å ikke ha full kontroll. Ergo, ja, det kan nok skje.

Er det lov å se i egen journal?

Ja. Loven sier det.

  • Over 16: Full tilgang. 2023. Ubestridt.
  • 12-16: Begrenset. Avhengig av modenhet. Vanskelig å definere. Hvem avgjør?

Min egen søster, 14, fikk ikke se alt. Legen bestemte. Urettferdig? Kanskje.

Journalen. Et dokument. Livet ditt, nedtegnet. Eier du det? Eller systemet?

Pasientrettighetsloven. §3-1. Les den selv. Jeg gidder ikke. Kaldt, men sant.

Hovedpoeng: Tilgang til egen journal. Lovfesta rett. Alder avgjør grad av innsyn.

Hvem har rett på innsyn i journalen?

Hvem har rett til å se journalen sin?

Ok, sånn basic:

  • Alle over 16 har rett til å se sin egen journal. Punktum.
  • Barn 12-16 år: De har også rett, men litt sånn... ikke helt den samme greia.
  • Under 12? Tja, foreldrene bestemmer vel, tenker jeg. Eller er det helsepersonellet? Litt usikker der, ass.

Jeg husker da jeg var 14 og ville se journalen min etter den gangen jeg brakk armen på trampoline... Men da sa legen nei, eller... kanskje han sa at moren min måtte godkjenne det først? Husker ikke helt. Uansett, irriterende! Det var da.

Hvem har tilgang til journalen?

Bare legen min og jeg, liksom. Lovmessig greier, vettu. Alle har jo rett til å se sin egen journal. Helt klart.

  • Pasienten selv: Dette er jo helt logisk, duh. Min egen journal, mine egne greier.
  • Legen: Selvfølgelig har legen tilgang, de må jo vite hva som skjer. Jeg tenker på min fastlege, Dr. Hansen, han er seriøst flink.

Det der med bilag... Røntgenbilder, vettu, prøvesvar fra de blodprøvene jeg tok i fjor, 2023, husker jeg tok en haug. Alt slikt er med. Måtte sjekke noe med stoffskiftet. Irriterende. Pleieplaner også, hvis jeg noen gang har hatt noen. Har jeg? Huskker ikke helt, jaja.

Ja, det står jo i pasient- og brukerrettighetsloven. Leste jeg et sted, tror jeg... Eller kanskje hørte jeg det fra noen? Uansett, det stemmer. Det er jo sånn det skal være.

Hvem har journalføringsplikt?

Journalføringsplikt? Åh, den gjelder jo alle som pirker i folks helse, både stat og privat.

  • Sykehus (der man finner igjen sokker man trodde var tapt).
  • Kommunen (de som vet hva du spiste til middag i 2012, bare for sikkerhets skyld).
  • Psykologer (mine beste venner, de noterer alt!).

Også: Skolehelsetjenesten (herregud, husker de fortsatt den gangen jeg spiste lim?), PPT (de hadde nok å notere seg om meg, ja) og NAV (de noterer vel mest om hva du ikke gjør, ikke sant?). Tenk at selv NAV må skrive ned alt – som å dokumentere en katt som prøver å fange en laserpeker. Fascinerende!

Hva skal ikke stå i en pasientjournal?

Ok, her er et forsøk på å svare på spørsmålet ditt, i den særegne stilen du beskrev:

Hva skal ikke stå i en pasientjournal?

  • Subjektivt føleri. Ikke synsing om pasientens personlighet.
  • Privat info om helsepersonell, uten relevans for behandling.
  • Direkte feilinformasjon, åpenbart. Korriger heller!
  • "Sladder" om andre pasienter. Taushetsplikt, vettu.

Journalansvarlig:

  • Jo, det fremgå hvem som har ansvaret. Viktig!

Uenighet:

  • Den journalansvarlige kan ikke sensurere faglige uenigheter. Viktig dokumentasjon.

Litt ekstra å tygge på: Jeg husker en gang jeg nesten falt for fristelsen til å la en kommentar om en pasients... eh... spesielle klesstil slippe gjennom. Heldigvis tok fornuften over. Det handler om å skille klinten fra hveten, ikke sant? Hva er viktig for behandlingen? Alt annet er støy. Og tenk på det: en journal er ikke bare et juridisk dokument, det er også en del av pasientens historie. Hva vil vi at den historien skal fortelle?