Når ble det innført skatt på utbytte?

22 visninger

I 2006 ble det innført utbytteskatt for personlige aksjonærer gjennom aksjonærmodellen, som del av en større skattereform. Dette medførte at utbytte på aksjeinntekter ble skattepliktig. Hadde denne modellen også omfattet selskapsaksjonærer, ville aksjeinntekter i norske selskaper blitt beskattet flere ganger mellom de ulike eierleddene.

Tilbakemelding 0 liker

Utbytteskatt i Norge: Fra null til realitet i 2006

Før 2006 var utbytte en relativt skattefri affære for personlige aksjonærer i Norge. En større skattereform det året snudde imidlertid dette bildet, og innførte det vi i dag kjenner som utbytteskatt, primært gjennom den såkalte aksjonærmodellen. Denne endringen markerte et betydelig skifte i beskatningen av aksjeinntekter.

Frem til 2006 var det i praksis ingen direkte skatt på utbytte for personlige aksjonærer. Inntekten ble riktignok beskattet i selskapet som delte ut utbyttet (selskapsbeskatning), men selve utbetalingen til aksjonærene gikk fri. Dette skapte incentiver for å ta ut penger fra selskapet som utbytte fremfor lønn, da lønn var underlagt både inntektsskatt og trygdeavgift.

Aksjonærmodellen som ble innført i 2006, tok sikte på å nøytralisere denne forskjellen. Kort fortalt innebærer modellen at utbytte over et skjermingsfradrag (beregnet ut fra aksjens kostpris og en definert rente) beskattes som kapitalinntekt. Skjermingsfradraget skulle kompensere for at selskapet allerede hadde betalt skatt av overskuddet som ble utdelt. Effekten var likevel at utbytte for de fleste aksjonærer ble skattepliktig.

Hvorfor akkurat 2006?

Innførselen av utbytteskatt i 2006 var et ledd i en bredere reform av skattesystemet. Hensikten var å skape et mer nøytralt skattesystem som ikke favoriserte bestemte former for inntekt eller investeringer. Man ønsket å redusere muligheten for skattetilpasning og skape et mer rettferdig system.

Utenom selskapsaksjonærer

Det er viktig å merke seg at aksjonærmodellen primært retter seg mot personlige aksjonærer. Dersom modellen også hadde omfattet selskapsaksjonærer, ville man risikert flerdobbel beskatning av aksjeinntekter i selskaper som eier andre selskaper. Tenk deg et overskudd i et datterselskap som deles ut som utbytte til et morselskap, og deretter videre til eierne av morselskapet. Uten spesielle regler ville dette overskuddet blitt beskattet i datterselskapet, i morselskapet og hos de personlige aksjonærene. Dette ville vært svært ugunstig for næringslivet.

Derfor er det etablert regler som i hovedsak fritar selskapsaksjonærer for skatt på utbytte fra andre selskaper. Dette for å unngå kjedebeskatning og sikre et mer velfungerende marked for aksjekapital.

Konklusjon

Innførselen av utbytteskatt i 2006, gjennom aksjonærmodellen, var en betydelig endring i norsk skattelovgivning. Den markerte slutten på en periode med i praksis skattefritt utbytte for personlige aksjonærer, og representerte et forsøk på å skape et mer nøytralt og rettferdig skattesystem. Samtidig ble det tatt hensyn til behovet for å unngå kjedebeskatning av aksjeinntekter mellom selskaper, noe som har formet de reglene vi har i dag.

#Innført #Skatt #Utbytte