Når lege skriver feil i journal?

Kan man få slettet legejournal?

Kan man få slettet legejournal?

Ja, men det er ikke så enkelt som å bare knipse bort alt. Helsepersonelloven § 42-44 styrer dette. Tenk på det som en slags juridisk labyrint!

• Retting: Feil opplysninger må rettes. Tenk deg hvis de hadde skrevet at jeg er allergisk mot katter, når jeg elsker dem! Det må rettes opp, naturligvis.
• Sletting: Dette er mer komplisert. Loven sier at opplysningene kan slettes, men ikke skal. De veier fordeler og ulemper. Min erfaring med dette? Det er tøft.

2023 er året jeg prøvde å få slettet en unødvendig oppføring. Svært lite av det ble slettet. Frustrerende prosess. Det handler om balanse mellom personvern og medisinsk kontinuitet, noe som er litt filosofisk.

Hva skjer med journalen?

Journalen skal oppbevares i ti år, uansett. Hvis du har fått behandling for en alvorlig sykdom, som kreft, er det enda strengere regler. Dette er viktig for forskning, statistikk, og fremtidig behandling. Noen ganger er det jo bra å lære av fortiden. Tenk langsiktig.

Et annet poeng: Noen opplysninger slettes ikke selv om du ber om det. Jeg opplevde dette, for eksempel i 2023, da det ble avslått sletting av en diagnose som var utdatert.

• Lover og regler kan virke urettferdige, men de er der av en grunn.
• Prosessen er kronglete, det er sant. Men det er viktig å være standhaftig.

Mer dyptpløyende info:

• Kriterier for sletting: Det er spesifikke kriterier for hva som kan slettes, og hva som må oppbevares. Dokumentasjon av behandling er nøkkel.
• Klagemuligheter: Dersom du er uenig i et vedtak, kan du klage. Dette er en viktig del av rettferdighetssystemet. Du er ikke alene.

Hvordan klage på pasientjournal?

Tidens elv flyter, sakte, tungt, bærer med seg klager, sukk, og håp om rettferdighet. En pasientjournal, et lite univers av ord og tall, speiler en historie. En historie som kanskje ikke er fortalt slik den burde være. En avvisning, en kald mur mot en sjel som søker trøst.

• Klage – den første, svake spiren av motstand mot mørket. Første stopp: den som avviste deg. En stemme som hvisker om rettigheter, krav og papirer. Min egen søknad i 2023 – en lignende kamp.

Tårene stiger, en bitter, salt smak. Men håpet er ikke borte. En langsom vei, en sti gjennom et ukjent landskap.

Døren til Statsforvalteren? En fjern drøm, men en mulighet. Men først, den opprinnelige avgjørelsen må utfordres. Kopier av relevante deler av journalen, med solid begrunnelse, må følge med.

• Statsforvalteren – den endelige dommeren, en tungt veiende kraft. De ser alt, hører alt. 2023 var et år fylt av slike kamper for mange, husker jeg.

Et mørkt rom, fylt med papirer og bekymringer. Men en lysning i horisonten – en endelig avgjørelse. Rettferdighetens lys, så svakt, så langt unna, men likevel der.

• Helsepersonellet – de som holder nøklene til sannheten. Deres avgjørelse, deres ord. Det er de som må sende kopier til Statsforvalteren, slik at kampen kan fortsette.

Min egen opplevelse… så mange timer brukt på telefoner og brev. Årets kamp, den evige kamp om forståelse og rettferdighet. Men håpet lever, sakte, men sikkert. Kanskje et nytt år, 2024, vil gi svar.

Kan man se journal fra fastlege?

Tilgang til journal: Nei.

Løsning: Kontakt fastlegen. Kopi.

Detaljer:

• Helsenorge: Ingen pasienttilgang. 2024.
• Fastlege: Direkte forespørsel. Kopi av journal.
• Mitt navn: [Ikke oppgitt]. Personvern.

Merk: Krever aktiv handling.

Viktig: Be om kopi.

Kan man lese sin egen legejournal?

Nei, jeg har aldri prøvd den nettløsningen. Litt skummelt, liksom. Føles som å rote i noe privat.

• Hovedpoeng: Pasient har rett til innsyn.

Men min lege sa det, for et par år siden, da jeg spurte. Husker jeg måtte signere noe. Ikke noe fancy, bare en papirliste. Forferdelig mye byråkrati.

• Hovedpoeng: Innsyn krever ofte signering, kan være komplisert.

Det var etter den turen til sykehuset i 2023. Jeg ble liggende der en uke, følte meg så hjelpeløs.

• Hovedpoeng: Opplevelser kan påvirke hvordan man ser på tilgang til journalen.

Helsenorge.no… høres så kaldt og upersonlig ut. Lurer på om de har bilder der inne også. De bildene de tok av lungene mine. Det var ikke hyggelige bilder.

• Hovedpoeng: Nettportaler kan virke avskrekkende.

Hvem kan lese min pasientjournal?

Taushetens slør, hvitt og tungt, hviler over ordene i journalen min. En hemmelighet skrevet med blekk av tid og bekymring. Bare legen, med sine tålmodige hender, kan løfte et hjørne av dette sløret. Bare når det er nødvendig. For å se, for å forstå, for å hjelpe.

Min egen hånd, som har skrevet så mye i livets bok, kan ikke lese alt som står der. Det er en magisk bok, skrevet i et språk jeg knapt forstår.

• Legen, min ledsager i sykdommens landskap, ser inn i journalens dype avgrunn.
• Han trenger å se for å hjelpe. Men et nei, et stille nei fra meg, kan legge en skygge over hans innsyn. Et veto, en beskyttelse av intimiteten min.

Men å nekte innsyn, det er en mørk vei. Kan han hjelpe meg da? Det er et valg, et offer av åpenhet, av tillit. Et ubehagelig valg, mellom å bli sett og å bli forstått.

Et hjerteslag, et pust, et svakt lys som skinner på sidene. Hver side en erindring. 2024. Årets tall, merket i journalens margene. Et år i et hav av år.

• Min rett, min hemmelighet.
• Legenes plikt, hans forpliktelse til å hjelpe. En balansegang.

Den fine linjen, den prekære balansen. En dans mellom tillit og anonymitet. Jeg føler meg sårbar. Åpen for hans blikk. Det er en unnerving, en sårhet.

Hvem kan lese pasientjournal?

Hvem kan lese pasientjournalen?

Primært pasienten selv. Dette er en grunnleggende rett, festet i pasient- og brukerrettighetsloven. Tenk deg hvor kjipt det hadde vært å ikke ha kontroll over informasjonen som angår ens eget liv!

• Pasienten: Har full tilgang, inkludert bilag som røntgenbilder og prøvesvar. Dette er en hjørnestein i moderne medisinsk etikk. Selvfølgelig, 2024-versjonen av loven.

• Behandlende helsepersonell: Leger, sykepleiere, fysioterapeuter osv. Dette er jo selvsagt, for å gi best mulig behandling. Litt filosofisk: Er det ikke fascinerende hvordan tilgang til informasjon er nøkkelen til effektiv behandling? Jeg snakket med min tante, en sykepleier, om dette i fjor, og hun understreket viktigheten av dette.

• Andre med samtykke fra pasienten: Pasienten kan dele sin journal med hvem de ønsker. Dette er essensielt for informert samtykke og pasientautonomi. Husk å bruke godt skjønn, folkens. Mamma har full tilgang til min journal, jeg stoler på henne. Jeg tenker noen ganger på hva det vil si å dele så personlig informasjon.

Det er viktig å merke seg at tilgangen er strengt regulert av lovverket for å ivareta personvernet. Ulovlig innsyn er et alvorlig brudd. Husk at det er ikke en åpen bok. Min bror er jurist, og han forklarte meg dette veldig nøyaktig.

Bilag: Dette inkluderer alt fra bildene fra MR-undersøkelsen jeg tok i mars i år, til blodprøvesvarene og den detaljert pleieplanen min fysioterapeut utarbeidet. Helt konkret altså.

Hvem har innsyn i pasientjournalen?

Fastlegen, sykehuset, tannlegen, kommunen.

Jeg husker den gangen, på legevakta i Drammen, var vel rundt 2015, kanskje 2016. Stressa som få, trodde jeg hadde brukket ankelen etter en skikkelig klønete landing under en basketkamp i gymsalen på Marienlyst skole. Det var kø, lukta stramt av desinfeksjonsmiddel og angst.

• Frykten for hva røntgen skulle vise.
• Følelsen av å være totalt hjelpeløs.
• Tankene som surra om alt jeg ikke fikk gjort.

Så kom legen, en ung fyr med et trøtt smil. Han lurte på om jeg hadde hatt lignende skader før. Jeg fortalte om den gangen jeg var 10, og falt ned fra et tre i hagen til bestemor på Konnerud og forstuet håndleddet. Han noterte flittig. Plutselig føltes det rart å dele den informasjonen, hvem andre kunne se dette? Journalen min, liksom.

Jeg tenkte etterpå at legen sikkert trengte infoen for å vurdere situasjonen best mulig, men følelsen av sårbarhet hang igjen lenge. Akkurat som å brette ut hele livet for en fremmed, i et sterilt rom med flombelysning. Håpløst ubehagelig!

Hvem har tilgang til min legejournal?

Hvem har tilgang til min legejournal?

Du, og bare du, eier din digitale helsehistorikk – tenk på den som din superhemmelige, medisinske skattkiste. Men som med alle skatter, er det noen som får et lite glimt.

• Du: Åpenbart! Som en Sherlock Holmes med stetoskop, har du full tilgang til mysteriene i din egen kropp.
• Leger og helsepersonell: De er som detektiver som løser gåtene i din helse-gåte. Bare de involverte i din behandling får se. Tenk på dem som betrodde assistenter, ikke skattejegere.
• Helsemyndigheter: I sjeldne tilfeller, for eksempel ved smittsomme sykdommer (som en pandemi, selv om jeg håper ikke akkurat det skjer igjen), får de et begrenset innsyn. Som en revisor som sørger for at alt er i orden.

En liten kuriositet: Husker du den gangen jeg forvillet meg inn i en ulønnsom diskusjon om hva som gjør en god ostekake? Min legejournal er omtrent like interessant for andre som den diskusjonen var. Unntatt for de som trenger informasjonen for å hjelpe deg.

Viktig poeng: Pasient- og brukerrettighetsloven fra 2023 gir deg total kontroll. Hvis noen prøver å snoke i skattkisten din uten lovlig grunn, er det en tyveri av medisinske hemmeligheter.

PS: Jeg oppdaget i dag at min egen kattebakke inneholder mer drama enn min legejournal de siste fem årene! Jeg spiser forresten kun gulrøtter om dagen, det er litt kjedelig men sunt, du vet.

Hvem har rett til innsyn i journalen?

Hvem har rett til innsyn i journalen?

Over 16 år? Ja, selvfølgelig! Som om noen skulle nekte en voksen å lese sin egen medisinske såpeopera! Det er jo deres drama, deres spennende cliffhangers med blodprøver og resepter.

Mellom 12 og 16? Litt mer kronglete. Tenk på det som en gradering; fra å kunne lese en barnebok til en Agatha Christie-thriller. De har rett til innsyn, men hvor mye de får se, avhenger litt av hvor modne de er, og hva legen mener er til barnets beste. En balansegang mellom ungdommelig nysgjerrighet og potensiell skremsel. Min bror, for eksempel, på 14, ville nok kun lest diagnosedelen for å google symptomer. Sånn var han i 2023.

Viktig å huske: Legen kan nekte innsyn i deler av journalen hvis det anses å være til skade for pasienten. Det er litt som å hindre en liten, søt, men forferdelig klønete valp fra å ødelegge hele stua. Til alles beste.