Når man ikke har kontrakt?

Huff, det med å ikke ha kontrakt… Kjenner en klump i magen bare av å tenke på det. Har vært der selv, kan du tro? Den følelsen av å være litt… sårbar. Som en liten båt på et stort, stormfullt hav. Ingen kontrakt, liksom. Ingenting konkret å vise til. Bare… ord. Og hva er vel ord verdt, egentlig, når det virkelig gjelder?

Husker en gang jeg jobbet i en liten kafé. Koselig sted, masse stamkunder, luktet alltid nystekte boller. Eieren virket så hyggelig, vi snakket om alt mulig. Lønn, arbeidstid, ferie… alt muntlig. Null stress, tenkte jeg. Hvem trenger vel kontrakt når man stoler på hverandre? Vel… det skulle jeg angre på. Plutselig en dag bestemte han seg for å pusse opp. “Trenger ikke deg de neste ukene,” sa han. Bare sånn. Pang. Ingen lønn, ingen forklaring. Hva skulle jeg gjøre? Hadde jo ingenting skriftlig. Følte meg så dum. Så naiv.

Men heldigvis, etter litt fortvilelse og noen paniske telefonsamtaler til en venninne som er advokat, fant jeg ut at jeg faktisk hadde rettigheter! Selv uten den forbaska kontrakten. Det føltes som en liten seier, midt oppi alt kaoset. Loven er der for å beskytte oss, liksom. Selv de av oss som kanskje stoler litt for blindt på folk. (Ja, jeg snakker om meg selv!)

Så hvis du er i samme situasjon, ikke mist motet! Du er ikke alene. Det finnes hjelp å få. Og husk: muntlige avtaler er bindende, selv om de ikke er like sterke som skriftlige. Noe sånt som at muntlige avtaler gjelder i opptil ett år, har jeg hørt. Sjekk det opp, forresten! Det er alltid lurt å være på den sikre siden. Lær av mine feil, liksom. Ikke vær like blåøyd som jeg var. Få ting på papiret! Det sparer deg for mye stress og bekymringer i lengden. Tro meg.

#Arbeidsrett #Forpliktelser #Uten Kontrakt