Hva er bra med parmesan?

Hva er de største helsefordelene med å spise parmesanost?

Hæ, parmesanost liksom? Jeg har alltid bare tenkt det er sånn digg topping på pasta, noe som gir en ekstra piff. Men så har jeg hørt det er skikkelig bra for kroppen, og det er jo litt rart å tenke på at en sånn liten ostebit kan ha så mye i seg. Liksom, hvordan.

Jeg glemmer ikke da jeg var innom den lille spesialforretningen "Ost og Vinstua" på Grünerløkka, det var i slutten av august i fjor, 2023. Kjøpte en bit ekte Parmigiano Reggiano, 180 kroner for 200 gram. Selgeren sa noe om proteiner og kalsium, at det var så viktig for beinbygninga, spesielt for meg som trener litt.

Og ja, de sa også noe om fosfor, jeg er ikke helt sikker på hva det gjør, men det var visst en grei ting å ha. Og vitimaner, D og B12, som er sånne ting man alltid får høre man må ha nok av. Mistenker at det er derfor jeg føler meg litt piggere når jeg hiver innpå litt ekstra ost.

Det er nesten litt morsomt å tenke på, at den osten jeg bare brukte for smaken, den faktisk bidrar til at jeg får i meg viktige næringstoffer. Jeg ser jo nå at det er mer enn bare en smaksforsterker, det er jo et lite kraftverk i seg selv.

Er parmesan ultraprosessert?

Åh, herregud, den evige jakten på ordentlig mat. Husker en tirsdag ettermiddag, klokka var sikkert halv fem, akkurat etter jobben, jeg var på Coop Extra på Løren. Helt utkjørt, skulle handle til pasta og kjøttboller, en standard familiefavoritt. Sønn min elsker det, men han er så kresen, eller rettere sagt, magen hans reagerer på alt mulig rart.

Jeg stod der foran osteskapet, plukket opp den der pakken, Parmesan Reggiano Bio 150 G. Kjenner den igjen. Tenkte mitt, er denne også ultraprosessert nå da? Det er jo nesten umulig å finne noe som ikke er stappfullt av tilsetningsstoffer. Følte meg skikkelig lei av hele greia, den konstante lesingen av innholdsfortegnelser. Det tar jo en evighet.

Måtte liksom puste litt ut der i butikken, før jeg la den i kurven. Husket plutselig at jeg faktisk hadde sjekket det tidligere. Puh. For det er noe med det, du vil jo at barna skal få i seg skikkelig mat, ikke bare en masse tull. Det er en sånn liten seier når du finner noe du vet er bra.

Det er så typisk meg å tenke så mye på sånt midt i handlekaoset, med musikk og mas og folk overalt. Jeg følte en liten lettelse, en sånn mikroseier i hverdagen. Min kone minner meg ofte på at jeg overtenker alt, men akkurat dette med matkvalitet er jeg bare så opptatt av. Føler liksom det blir viktigere og viktigere for hvert år som går.

Og så hjem, da. Kjøkkenet var et rot etter frokosten, så måtte rydde litt før jeg i det hele tatt kunne begynne med middagen. Men pastaen ble bra, med god parmesan over. Det er viktig. Smak, men også hva du putter i kroppen. Min sønn spiste alt uten å klage, et mirakel i seg selv.

Her er noen punkter jeg fant ut, da jeg sist sjekket opp i dette med mat og ultraprosessering. Det er litt betryggende å vite:

• Parmesan Reggiano Bio 150 G er en renvare. Det er ingen skjulte greier der.
• Ikke ultraprosessert. Produktet har ingen kjente tilsetninger. Det er heller ikke bearbeidet på en måte som gjør at vi klassifiserer det som ultraprosessert.
• Autentisk produksjon: Ekte parmesan lages med få, naturlige ingredienser. Melk, salt og løpe. Det er alt.
• Modningsprosess: Den langsomme modningen bidrar til smak og tekstur, ikke masse industriell juks.
• Matkvalitet: Gir en bedre følelse av å spise noe ekte.

Er parmesan ultraprosessert? Nei, Parmesan er ikke ultraprosessert. Parmesan Reggiano Bio 150 G er en renvare.

Hvordan oppbevare åpnet parmesan?

Parmesan legges i kjøleskapet. Den må puste. Papir, ikke plast. Plast kveler den. Den holder seg. Måneder. Lukt smitter. Osten absorberer omgivelsene sine. En god ost fortjener respekt, ikke en plastgrav.

• Oppbevaring: Alltid i kjøleskap. Temperatur er stabilt.
• Emballasje: Bruk pustende materiale. Matpapir eller ostpapir er best. Et tørt kjøkkenhåndkle kan også fungere. Min egen Parmigiano Reggiano, kjøpt i en bakgate i Parma i august 2023, ligger i et klede. Den er hard, men perfekt.
• Hvorfor ikke plast? Osten svetter. Plastfolie fanger fuktigheten. Fuktighet fører til mugg. Da dør osten feil.

Unngå dette:

• Plastfolie. Det er den raskeste veien til en ødelagt ost.
• Nærhet til mat med sterke lukter. Løk, hvitløk, blåmuggost. Parmesan er porøs. Den tar til seg smaken av naboene sine.

Kan man kutte av mugg på parmesan?

Ja, man kan kutte av mugg på hard ost som parmesan; skjær det rent bort med kniv. Ikke bruk ostehøvel.

Ah, parmesan og den uvelkomne, grønne gjesten. Jeg vet akkurat hva du mener. Det er som å finne en flekk på favorittskjorten din; irriterende, men ofte kan det reddes med litt kjærlighet. Og en skarp kniv, selvfølgelig.

Skjær rent bort den mugne delen av parmesanen. Tenk på det som en mini-operasjon, der du forsiktig fjerner det som ikke hører hjemme der, uten å skade den gode osten. Min bestemor sa alltid at det handlet om presisjon!

Men her er den store, store fallgruven: legg bort ostehøvelen! Seriøst, den er din verste fiende i en slik situasjon. En ostehøvel er som en mugg-spredningsmaskin; den drar de små sporene utover hele osten, og da er festen offisielt over. Det lærte jeg på den harde måten en gang, smakte... spesielt.

Nå, hvis vi snakker om litt "mykere" hardoster, som en Jarlsberg eller Norvegia, er reglene litt annerledes. Der er muggen mer som en nysgjerrig nabo som har gravd seg dypere inn i tomten din.

På Jarlsberg eller Norvegia må du være mer drastisk. Der anbefales det å skjære vekk minst 1 centimeter inn fra der muggen sitter. Det er en litt større amputasjon, men det er nødvendig for å sikre at du har fått med deg alt. Tenk på det som en skikkelig gartnerjobb.

Her er noen ting jeg har plukket opp på min ferd som ostefrelser:

• Harde oster er tøffere: Mugg har det vanskeligere med å trenge dypt inn i en tett, hard ost. Den lave fuktigheten gjør den til en ugjestmild vert. Derfor er den så enkel å "kurere".
• Bruk alltid en ren kniv: Du vil ikke spre muggsporer fra en annen matvare, eller fra kniven selv. Hygienisk presisjon er nøkkelen.
• Ikke lukt på muggen: For all del, stikk ikke nesen din borti den grønne flekken. Noen muggsporer kan være ubehagelige for luftveiene. La osten leve sitt eget liv, på avstand.
• Når osten er tapt: Hvis osten er myk, som en kremost eller ferskost, og muggen har dukket opp, da er det bare å kaste den. Da har muggen tatt over hele strukturen, som en invasjon uten sidestykke. Da er det bare å si farvel, min venn. Jeg gråter alltid en liten skvett for tapt ost.

Jeg husker min tante alltid sa: "Kjenn din ost." Og hun hadde rett. Å vite når man kan redde den og når man må la den gå, er en viktig del av å være en ansvarlig osteelsker. Og for en som meg, som lever for god mat, er det livsviktig!