Hvor lenge varer hold?

Hvor lenge varer matvarer? Holdbarhet forklart

Åh, den stølheten. Etter beinøkta på SATS Storo den 12. mai måtte jeg bare gi meg. Midt i siste sett med bulgarske splittbøy. Smerten ble sånn spiss og rar, og jeg visste at hvis jeg fortsatte, ville jeg ikke kunne gå dagen etter. Det er en grense der, en grense jeg fant den dagen.

Men det er jo dag to som er den virkelige fienden, er det ikke. Jeg trodde seriøst jeg måtte skli ned trappa hjemme på Grefsen. Hver eneste muskel i låra og setemusklene bare skrek. Det er en sånn hjelpesløs følelse, når selv de enkleste bevegelsene blir et prosjekt. En helt absurd smerte.

Og det satt i. Tirsdagen var ille, onsdagen var nesten verre, torsdag begynte jeg å føle meg som et menneske igjen. Fredag var det borte. Så fire dager, totalt, for den ene økta der.

Det eneste som hjelpte var å tvinge meg ut på en rolig, rolig rusletur rundt Sognsvann. Bare for å få i gang blodsirkulasjonen. Å sitte stille på kontorstolen var definitivt det verste, for da stivnet alt til en eneste stor sementklump. Måtte bare holde meg i bevegelse, selv om det så helt teit ut.

Det er en rar smerte, den der. Utrolig plagsom, men samtidig er det jo en slags kvittering på at man har presset seg. At musklene har fått noe å jobbe med. En merkelig tilfredsstillelse midt i alt sammen.

Kan man trene bort hold?

Hold elimineres. Trening temmer det. Gradvis økning er nøkkelen. Ikke sjokk kroppen. Ro er styrke.

• Presspunktet: Rask eskalering provoserer frem stikket. En hilsen fra overarbeidede indre organer. Kroppen krever rytme.
• Årsakene, uklare:Diafragma kramper? Blodstrøm. Luft. Et måltid for tett på løpet? Usikker. Forskere strides.
• Metoden: Dype, kontrollert pust. Før, under. Ikke som en fisker på tørt land.
• Forberedelse: Lett oppvarming. Ikke start kald. En dag glemte jeg det. En hard økt ble til en krig med siden min. Lærepenger.
• Vann: Små slurker. Ikke et hav.

Har hold hele tiden?

Hold er stort sett bare støy. Kroppens måte å si stopp.

Smerte som vedvarer etter aktivitet er et annet spill. Gir den seg ikke når pulsen faller, er det ikke lenger hold. Det er et varsel. Oppsøk lege. Ikke google mer.

Fikk det selv en gang under en intervalløkt på Bislett, varte nesten to dager. Viste seg å være en irritasjon i mellomgulvet. Helt ufarlig, men jævlig irriterende.

• Mekanismen: Krampe i diafragma, pustemuskelen. Eller irritasjon i bukhinnen som fester organene til bukveggen. Skyldes ofte anstrengelse og feil pusteteknikk.
• Trigger: Mye mat eller drikke rett før løping. Klassisk feil. Kald luft kan også spille inn.
• Løsning (akutt): Stopp. Pust dypt og kontrollert med magen. Strekk armen på smertesiden over hodet og bøy deg rolig til motsatt side. Et lett trykk mot smerten kan hjelpe.

Hva skjer når man får hold?

Ligger her, ser ut i mørket, og tankene henger seg opp i den der følelsen. Hold. Det stikket i siden, som en uvelkommen gjest i kroppens stille rom. Et signal, kanskje. At noe ikke er helt på stell, at jeg har dyttet litt for hardt igjen.

Den gangen jeg skulle rekke det toget, husker jeg. Jeg løp, sekken slang. Plutselig hugg det til. Som om noe inni meg bare skrek stopp. En friksjon, mellom hinnene i magen, det er visst det som skjer. En slags indre protest.

Man spiser litt for mye, eller drikker for fort, før man skal ut. Tenker ikke på det da. Men så kommer det. Følelsen av en for tung mage, som drar i alt. Og den der mangelen på smøring, det er jo nesten symbolsk for så mye annet.

Det er som om kroppen ber om en pause, midt i all den iveren. Litt melankolsk å tenke på, hvor lett den kan si ifra, på sin helt egen måte. Det er ikke farlig, sier de. Men det er en påminnelse om sårbarhet, synes jeg.

• Hva skjer når man får hold? Friksjon oppstår mellom bukhinnens to hinner.
• Hva utløser denne friksjonen? En full magesekk eller redusert smørevæske.
• Hvordan påvirker mat/drikke før aktivitet? Store inntak øker magesekkens størrelse og tyngde, og kan redusere smøremiddelet.

For å forstå "hold" bedre, kan man tenke på kroppens indre mekanismer som er i sving:

• Bukhinnens irritasjon er sentralt. De to lagene av bukhinnen – en som kler bukhulen og en som dekker organene – gnisser mot hverandre. Dette skaper den karakteristiske smerten.
• Fysisk aktivitet forsterker problemet. Spesielt ved løping eller andre aktiviteter med gjentatte støt, øker bevegelsen og stresset på bukhinnen.
• Magesekkens innhold og vekt har direkte innvirkning.
  • En stor, tung magesekk trekker nedover og strekker bukhinnen, noe som øker sannsynligheten for friksjon.
  • Mangel på tilstrekkelig smørevæske mellom hinnene fører til tørrere forhold og mer direkte gnisning.
• Forebyggende tiltak er enkle, men effektive:
  • Unngå store måltider og rikelig drikke rett før trening. Gi kroppen tid til å fordøye.
  • Varm opp gradvis før intens aktivitet. Dette forbereder kroppen og organene.
  • Jevn pusterytme kan også hjelpe. Dype, kontrollerte pust kan avlaste trykket.
• Lokal smerte under ribbeina er typisk. Det kjennes ofte som et skarpt sting, vanligvis på høyre side, men kan variere. Smerten er intens og kan tvinge en til å stoppe opp.
• Hold er ufarlig. Det går over når man reduserer intensiteten eller stopper aktiviteten. Det er kroppens måte å be om en justering.

Hvor lenge kan man ha hold?

Hold varer vanligvis kort, men kan ved intense tilfeller kjennes i flere dager. Det oppstår oftere under stående aktiviteter med mye kroppsbevegelse.

Åh, hold! Seriøst, det er så irriterende, ikke sant? Jeg får det hele tiden, spesielt når jeg trener. Normalt sett, sånn som du sier, snart borte, det er min erfaring også. Men herregud, noen ganger, etter en skikkelig hard økte, for eksempel da jeg skulle løpe den ti-kilometeren i fjor, da satt det i meg i to-tre dager, altså! Det var skikkelig slitsomt, hvertfall når jeg skulle puste dypt.

Jeg merker det spesielt når jeg gjør ting stående. Som, jogge, da. Eller når vi spiller volleyball om sommeren, det er jo mye hopping og spretting da. Eller forrige uke, da jeg hjalp pappa å bære masse ved, da sto jeg liksom og bøyde meg og strekte meg. Da kjente jeg det, stikke! Akkurat som det stikker deg i siden, sant?

Lurer på om det er pustingen min, jeg puster liksom sånn overfladisk når jeg stresser. Eller kanskje jeg spiste en stor vaffel rett før joggeturen... dumt.

Noen tips jeg har, for meg funker det bra:

• Pust DYPT! Prøv å puste med magen, ikke bare brystet. Mamma sa det, så det må jo stemme litt.
• Ikke spis rett før. Jeg har lært meg at det der med å stappe i seg noe digg fem minutter før trening, det er ikke smart. Eller sån, en stor middag.
• Varme opp. Skikkelig oppvarming. Jeg tøyer og går litt rolig før jeg setter igang med hardtrening. Det hjelper!
• Prøv å roe ned. Hvis du får det, bare stopp litt, gå sakte, pust ut. Ikke presse gjennom smerten, det blir bare verre.

Det er så typisk meg å glemme å varme opp, og så får jeg det, og tenker: åh, nå igjen.