Hvor mye bruker en barnefamilie på mat i måneden?

Matbudsjettet til den norske barnefamilien: Myte vs. virkelighet

Mat er en grunnleggende behov, men kostnaden kan variere enormt fra familie til familie. Mens enkle tall kan gi et overordnet bilde, er virkeligheten for en norsk barnefamilie langt mer nyansert enn et enkelt gjennomsnittsbeløp. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) opererer med et referansebudsjett på omtrent 13 000 kroner i måneden for en familie med to skolebarn. Men hva skjuler seg bak dette tallet? Er det realistisk for de fleste, og hva kan påvirke kostnaden?

Variablene som spiller inn:

SIFOs 13 000 kroner representerer et gjennomsnitt, og det er viktig å huske at dette tallet er svært fleksibelt. Flere faktorer bidrar til store variasjoner:

• Familiestørrelse: En familie med tre eller fire barn vil naturligvis ha høyere matkostnader enn en familie med to. Tilsvarende vil en familie med kun ett barn bruke mindre.
• Alder på barna: Små barn spiser ofte mindre enn tenåringer som er i en periode med rask vekst og høyere energiforbruk. Tenåringers matlyst og preferanser kan også påvirke kostnaden.
• Matvaner og preferanser: En familie som foretrekker økologiske produkter, kjøtt av høy kvalitet eller spesialiteter vil bruke mer penger enn en familie som kjøper mer standardvarer. Veganere og vegetarianere kan derimot ha lavere matutgifter, avhengig av valg av matvarer.
• Handlemønster: Å handle på budsjettvennlige butikker, planlegge måltider og unngå impulskjøp kan spare betydelige summer. Å benytte seg av tilbud og handle smart, kan gjøre en stor forskjell.
• Selvhusholdning: Familier som lager mat fra bunnen av vil ofte spare penger sammenlignet med de som spiser mye ferdigmat eller ofte bestiller takeaway. Tilberedningstid er dog en faktor man må vurdere.
• Geografisk lokasjon: Matvareprisene kan variere mellom ulike regioner i Norge. Prisene i Oslo kan for eksempel være høyere enn i mindre byer og tettsteder.

Å skape et realistisk budsjett:

I stedet for å fokusere på et gjennomsnittsbeløp, er det mer fornuftig for familier å lage sitt eget matbudsjett basert på sine individuelle behov og vaner. Dette kan gjøres ved å:

• Føre matregnskap: Skriv ned alt som kjøpes inn i en periode, for å få oversikt over hvor pengene går.
• Planlegge måltider: Dette bidrar til å unngå matsvinn og impulskjøp.
• Sammenligne priser: Sjekk priser hos ulike butikker og utnytt tilbud.
• Være kreativ på kjøkkenet: Lær å utnytte rester og variere måltidene.

Konklusjon:

13 000 kroner i måneden for matvarer for en familie med to skolebarn er et gjennomsnitt, og ingen fasit. Det er viktig å huske på de mange variablene som påvirker matbudsjettet. Ved å være bevisst på sine egne vaner og strategisk planlegge, kan familier optimalisere matutgiftene og skape et realistisk budsjett som passer deres behov. Å fokusere på smart planlegging og bevisste valg er nøkkelen til å holde matkostnadene under kontroll.

#Barnefamilie #Månedlig #Matutgifter