Hvor mye penger bruker vi på mat?

Hvor mye penger bruker vi på mat: 12% av utgifter

Norske husholdninger bruker en betydelig del av sine totale forbruksutgifter på hvor mye penger bruker vi på mat og drikke. Utgiften varierer stort ut fra antall personer, bosted og livssituasjon. Les videre for å forstå de offisielle tallene fra Statistisk sentralbyrå.

Hvor mye penger bruker vi på mat?

I snitt bruker norske husholdninger omtrent 12 prosent av sine totale forbruksutgifter på mat og alkoholfri drikke, noe som tilsvarer rundt 66.000 kroner i året per husholdning ifølge Statistisk sentralbyrå. ^[1] Hvor mye hver enkelt bruker, varierer stort ut fra antall personer, bosted og livssituasjon.

Matbudsjettet er for mange en av de største månedlige utgiftene som faktisk er mulig å gjøre noe med. Likevel opplever mange en snikende frustrasjon når kassaapparatet på Rema eller Kiwi ringer ut langt mer enn planlagt. La oss se nærmere på hva som er normalt å bruke, og hvorfor summen varierer så kraftig fra husstand til husstand.

Normalt matforbruk per måned fordelt på husholdningstyper

Å finne ut hva som er et normalt matforbruk avhenger helt av hvem du deler husholdning med. Enslige har et helt annet kostnadsbilde per person enn en barnefamilie der handlekurven fylles opp av melk, frukt og raske hverdagsmiddager.

Enslige og par

For enslige ligger det månedlige matforbruket gjerne mellom 2.500 og 4.500 kroner. Dette forutsetter som regel at man lager mye mat hjemme og tar med matpakke på jobb. For par er situasjonen annerledes, da faste kostnader som en 1-kilos ost eller storpakninger gir bedre stordriftsfordeler. Et par bruker vanligvis mellom 5.000 og 8.000 kroner i måneden på mat og drikke.

Barnefamilier

Med barn i huset skyter utgiftene i været. hvor mye bruker en familie på mat i mnd varierer, men barnefamilier ligger ofte på mellom 10.000 og 12.000 kroner i måneden eller mer, avhengig av barnas alder og appetitt. Tenåringer i huset kan spise et budsjett tomt fortere enn de fleste andre poster klarer.

Hvilke faktorer påvirker matbudsjettet mest?

Det er ikke tilfeldig hvem som klarer å holde matutgiftene nede. Flere bakenforliggende mekanismer avgjør om kontoen tømmes raskt eller sakte.

Lavprishandling og planlegging

Handler du på rabattbutikker og planlegger innkjøpene ukentlig, kan du holde kostnadene nede. hvor mye bruker en husholdning på strøm er en annen utgift, men når det gjelder mat er det de som handler hver dag uten liste som ofte kjøper impulsivt og kaster mer mat. Å sjekke tilbudsaviser og velge First Price eller Rema-sine egne merkevarer gjør et merkbart utslag på årsbasis.

Uteliv, takeaway og ferdigmat

Spising ute, takeaway på fredager og dyre enkeltkjøp på farten drar summen raskt opp. En kaffekopp her og en lunsj ute der kan fort spise opp store deler av et stramt matbudsjett uten at man tenker over det.

Inntektsnivå og husholdningens struktur

Lavinntektsfamilier bruker en langt større prosentandel av inntekten sin på mat enn andre, ettersom mat er en utgift man ikke kan velge bort. Det gjør prisveksten i dagligvarebutikkene ekstra krevende for de som har minst fra før.

Sammenligning av månedlig matforbruk etter husstandstype

Enslig

- Høye porsjonspriser ved innkjøp av ferskvarer

- Svært lave, vanskeligere å kjøpe storpakninger uten matsvinn

- 2.500 til 4.500 kroner

Par

- Ulike preferanser og kostholdsvaner som må koordineres

- Moderate, kan dele på større kvoter og middagsrester

- 5.000 til 8.000 kroner

Barnefamilie ⭐

- Høyt volum, uforutsigbar appetitt og tidsklemme som fører til snarveier

- Gode muligheter for storpakninger og middagsplanlegging

- 10.000 til 12.000 kroner eller mer

Eksperimentet til familien Hansen: Fra ukontrollerthopping til budsjettkoll

Marte og Tomas, en barnefamilie på fire i Bergen, opplevde at matkontoen blødde hver måned. Uten oversikt svingte de innom butikken nesten hver eneste dag etter jobb, sliten og sulten, noe som alltid resulterte dyre handlekurver.

Første forsøk på endring var å bråkutte all koseshopping. Det holdt i nøyaktig fire dager før barna krevde lørdagsgodt og hverdagen kollapset i take-away pizza fordi kjøleskapet sto tom.

Gjennombruddet kom da de kuttet ned til én stor handel i uken hver mandag, basert på en streng middagsplan. De begynte også å bake brød selv og droppetdyre påleggstyper.

Resultatet etter to måneder var at matforbruket sank fra rundt 14.000 kroner til 9.500 kroner i måneden. De spiste bedre og sunnere, selv om det krevde litt mer struktur i en hektisk hverdag.