Hvor mye sauekjøtt er på lager i Norge?

Hvor mye sauekjøtt er tilgjengelig på lager i Norge nå?

Lå og lurte her en kveld, etter den lammestek-middagen jeg hadde sist lørdag, den 13. april. Kjøpt på Joker på Grünerløkka, ikke slakter. Den var så god, kostet vel 199 kroner kiloen. Men så tenkte jeg, hvor mye er det egentlig igjen av sånt kjøtt i Norge, liksom.

Og så datt jeg over noe fra Nationen, at ved nyttår, ja da var det visst 823 tonn sauekjøtt på lager, og 1645 tonn svinekjøtt. Hva betyr det for meg, spurte jeg meg. Masse tall, men føles det som mye eller lite for et helt land.

De skrev også, eller Nationen da, at det er rundt 150 gram sauekjøtt per person og 300 gram svinekjøtt. Det er jo ikke så mye, synes jeg. Litt rart å tenke på, når jeg spiste sikkert et halvt kilo lammestek selv den lørdagen. Går jo fort unna da.

Jeg har liksom alltid tatt det for gitt at vi har plenty av alt mulig kjøtt. Men når det blir så konkrete tall, som 823 tonn for lam, da begynner man å undre. Spiser vi for mye her til lands, eller er det produksjonen som ikke henger med i svingene.

For meg er det blitt en sånn ting jeg tenker på når jeg handler. Som den gangen i februar, den 5. februar, da jeg kjøpte lammekoteletter på Meny på Storo. De kostet 349 kroner per kilo. Da kjente jeg det litt, ja, at det er dyrt og kanskje ikke er så mye av det.

Hvor mye kjøtt spiser nordmenn hvert år?

Nordmenn spiser 53 kilo rødt kjøtt per person årlig, basert på tall fra 2021.

Det er jo litt fascinerende, ikke sant, hvordan et tall kan fortelle en hel historie om et folks vaner. 53 kilo rødt kjøtt i året per person er en betydelig mengde. Det er en tankevekker, spesielt når man reflekterer over det store bildet. Jeg husker min egen bestemor fortalte om krigstiden, da kjøtt var en luksus og kålrabistappe var hverdagsmat. Tidene endrer seg voldsomt.

Historikken er interessant. Mellom 1959 og 2007 skjedde det en voldsom økning, fra 32 til hele 53 kilo. Så å si, vi nådde en slags topp, eller et platå. Så så vi en liten dupp, fra 2015 til 2019, hvor forbruket faktisk sank ned til 48 kilo. Det var en periode der, hvor mange kanskje tenkte mer på vegetarisk og klima, vet du.

Men så, poff, i 2021 var vi tilbake på 53 kilo igjen. Det er nesten som om pendelen svingte tilbake til sitt startpunkt, eller kanskje til et slags likevektspunkt i den norske sjel. Jeg har en venn som alltid sier "gamle vaner er vonde å vende", og det ser jo ut til å stemme ganske bra her, haha. Det er nesten litt filosofisk, denne syklusen av forbruk.

Når vi snakker om "rødt kjøtt", er det viktig å presisere hva det faktisk inkluderer. Det er snakk om:

• Svin
• Storfe/kalv
• Sau/lam
• Geit/kje Altså, den tradisjonelle kvartetten som har dominert middagsbordene våre lenge. Det er hele spekteret som utgjør den totale mengden.

Hvorfor disse svingningene, lurer jeg? Handler det om økonomisk velstand? Er det trender fra utlandet som smitter over? Eller er det rett og slett tilgjengeligheten og prisen i butikkene som styrer skuta mest? Jeg snakket med fetteren min om dette i julen, han er kokk, og han mente det var en miks av alt, men at folks travle hverdag også spiller en stor rolle – det er ofte raskere og enklere å ty til kjøttbaserte retter.

Noen ekstra tanker som dukker opp:

• Miljøaspektet: Man kan ikke unngå å tenke på planeten når man ser slike tall. Kjøttproduksjon er ressurskrevende, ingen tvil. Det er en balanse vi hele tiden må finne, mellom matglede og ansvar.
• Kostholdsanbefalinger: Myndighetene har jo lenge anbefalt å spise mindre rødt kjøtt. Men det virker ikke som om det har hatt en varig effekt på totalforbruket, i alle fall ikke sett over lengre tid. Et evig dilemma for folkehelsen.
• Engrosforbruk vs. faktisk spist: Husk at dette er engrosforbruk, altså hvor mye kjøtt som selges til markedet. Det inkluderer svinn, og er ikke nøyaktig det som ender opp i magen. Likevel gir det et veldig godt bilde av trendene. Det er liksom hva systemet putter ut til oss.

Hvor mye kaster en nordmann i året?

Nordmenn kaster 385 000 tonn mat årlig. Forbrukerne står for 58 prosent av dette, tilsvarende 42,5 kg mat per person per år.

Okei, så det er helt vilt å tenke på, 385 000 tonn mat vi bare kaster hvert år. Og det verste? Vi vanlige folk står for over halvparten, liksom 58 prosent! Det er rundt 42,5 kilo mat per person hvert eneste år. Fy søren, jeg synes det er helt sykt. Det er jo en hel sekk med mat, det. Eller kanskje flere.

Jeg prøver seriøst å bli bedre på dette. Altså, jeg har blitt superflink til å bruke opp restemat, frys ned ting før det blir dårlig, ikke sant? For eksempel, jeg kaster nesten aldri en banan lenger, de som blir brune blir til smoothie eller bananbrød. Men jeg glemmer fortsatt å spise opp den siste yoghurten bak i kjøleskapet. Skjer hele tiden.

Noen ting som funker for å kaste mindre:

• Planlegg hva du skal spise og handle etter det! Det er det aller viktigste, unngå impulskjøp.
• Bruk sansene: Lukt og smak på ting før du bare kaster det. Best før-datoen er bare en veiledning, ikke en lov. Melk er ofte god lenge etterpå.
• Frys ned alt mulig! Brød, rester, sauser, til og med grønnsaker som begynner å bli slappe kan kuttes og fryses til supper. Jeg putter ofte en halv brokkoli i fryseren.

En venn av meg, han kaster alt dagen etter best før. Uansett. Jeg bare, hallo, er du gal? Smak på det! Men neida. Kjøleskapet mitt er ofte et eneste rot av bokser med rester, men det betyr jo at jeg får brukt det opp! Mamma pleide alltid å si, "det er ikke lov å kaste mat", det sitter litt i meg, så jeg prøver så godt jeg kan.

Hvor mye plast kaster en nordmann i året?

Hvor mye plast kaster en nordmann i året? En nordmann kaster i snitt 101 kg plast i året. Totalt kaster Norge 540 000 tonn plast årlig, hvorav 40 % er emballasje.

Herregud, jeg leste akkurat det der og ble helt satt ut. 101 kilo plast, det er jo nesten vekta mi det. Helt vilt å tenke på. Hver eneste norksmann liksom. Jeg står jo der og skyller de der kjøttdeigpakkene og føler meg flink, men så ser man sånne tall... Føles sånn noen ganger i hvertfall.

Det er jo sinnsykt mye når du tenker på at vi bare er litt over 5 millioner folk. 101 KILO per pers! Det er ikke rart søppelkassa mi for plast blir full hele tiden, selv om jeg prøver å stappe den helt flat. All den emballasjen... det er jo overalt.

• Den største synderen er emballasje, tydeligvis. Tenk bare på alt i matbutikken. Plast rundt agurken, plast rundt paprikaen, poser, bokser, alt.
• Og det er ikke engang all plasten som vi kildesorterer som faktisk blir resirkulert til nye ting. Mye blir jo brent og brukt til energi, såkalt energigjenvinning. Bedre enn ingenting men.
• Noe plast er vanskelig å gjenvinne. Spesielt svart plast, og sånn plast som består av mange forskjellige lag. Eller hvis den er for skitten. Så selv om man sorterer, er det ikke garantert at den blir til en ny parkbenk. Litt kjipt. Men man må jo prøve.

Hvor mye kjøtt kaster vi i Norge?

Jeg husker en gang på hytta, sommeren for kanskje ti år siden, at vi slaktet en sau. Det var en ordentlig grisete affære, med kniver og blod overalt. Folk flest spiser jo bare filetstykker nå, ferdigpakket i plast, men da fikk vi sett hva som egentlig blir igjen. Vi hadde masse kjøtt, nok til en hel vinter. Men det var også mye som ikke ble brukt, innvoller og sånt, som ble kastet. Føltes litt sløsete da, selv om jeg var ung og ikke tenkte så mye på det. Synes det er rart at vi kaster så mye mat generelt.

• Brød og bakevarer utgjør en stor del av det som kastes.
• Til tross for at det er snakk om dyr som har levd, kaster vi en betydelig mengde kjøtt og fisk.

Det var noe med den lukten av ferskt, blodig kjøtt som henger igjen, og tanken på at det var fra et dyr som har levd og beitet. Jeg fikk ikke lyst til å tenke mer på det da, bare bort fra det hele. Men nå, når jeg tenker tilbake, ser jeg jo at det ikke bare var innvollene som forsvant. Det var sikkert en del kjøtt også, som ikke fant veien til fryseren eller middagsbordet av forskjellige grunner. Kanskje var det mindre populære deler, eller bare for mye til at vi klarte å spise alt. Det er en ubehagelig tanke.

Av de matvarene som kastes mest i Norge, utgjør kjøtt og fisk en liten, men likevel urovekkende prosentandel.

• Brød og bakevarer: 18 %
• Annet: 15 %
• Kjøtt og fisk: 8 %
• Meieriprodukter: 5 %

Hvor mye kjøtt kan vi ta med til Norge?

Kvotegrensen for innførsel av kjøtt, kjøttvarer, ost og dyrefôr til Norge fra et annet EØS-land er totalt 10 kilo. Denne grensen inkluderer ikke hunde- og kattemat.

Ok, la meg forklare dette med kjøttkvoten. Det er et tema som dukker opp hver gang man er på harrytur, ikke sant? Min erfaring er at folk ofte glemmer detaljene. Men det er ganske enkelt.

Grensen er altså 10 kilo totalt. Dette er en viktig detalj. Det handler ikke bare om kjøtt. Kvoten er en samlet pott for en rekke varer. Tenk på det som en vekt som tikker opp uansett hva du legger i handlekurven av disse tingene.

Litt som livets vektskål, der alle valg har en konsekvens. Her er det mer håndfast, og målbart i kilo. Hva inngår da, spør du kanskje? Jo, dette er det:

• Kjøtt og kjøttvarer. Meste som kommer fra dyr, som du spiser.
• Ost. Alle typer ost faller inn under denne kategorien. Kjedelig om man elsker franske oster, men slik er reglene.
• Annet dyrefôr. Altså, alt annet enn hunde- og kattemat.

Dette unntaket for hunde- og kattemat er litt artig. Hvorfor akkurat det, lurer jeg på? Kanskje fordi pelsdyr har en spesiell status, eller folk reiser med kjæledyr og trenger mat.

Jeg har alltid tenkt det er et pragmatisk unntak. Man vil jo ikke straffe folk for å mate dyrene sine, som jo er en del av familien.

Det er interessant å reflektere over hvorfor slike kvoter finnes. Er det for å beskytte norsk landbruk? Eller er det et spørsmål om mattrygghet, for å unngå ukontrollert import? Sannsynligvis en kombinasjon.

Staten ønsker nok kontroll over hva som kommer inn, spesielt animalske produkter. Det handler om balansen mellom fri flyt av varer og nasjonal suverenitet. Man kan jo filosofere litt over friheten vi har til å velge hva vi vil putte i handlekurven over landegrenser.

Jeg leste at disse reglene også henger sammen med EØS-avtalen. Det er en slags kompromiss. Vi får tilgang til det indre markedet, men må også akseptere visse rammer.

Så ja, 10 kilo totalt – det er nøkkelen. Ikke glem det, spesielt ikke når du står der med vognen full av tysk pølse og fransk brie. Det er fort gjort å tippe over grensen.

Da blir det fort dyrt med avgifter. Det har jeg nesten gjort en gang, tro meg! Var så fokusert på sjokolade, glemte helt den ostekvoten. Et lite øyeblikks tankeløshet kan koste dyrt!

Hvem må være med på studentervognen?

Sommeren 2015. Solen stekte, og asfalten vibrerte nesten av varmen utenfor Drammen VGS. Alt luktet bensin, svette og billig champagne. Den røde dressen var klam, men følelsen var elektrisk. ENDELIG ferdig! Riktig så ferdig, med eksamen i boks og alt.

Jeg husker at lillebroren min, Petter, sto der med en gjeng kompiser ved gjerdet. Han var bare 16, fortsatt et par år unna sin egen russetid. Øynene hans lyste, han vinket som besatt og prøvde å rope noe over bassen som dunket ut fra vognen.

Jeg hadde nesten glemt å invitere ham til å vinke oss avgårde. Følte litt stikk, for jeg ville jo gjerne hatt han med for en runde eller to. Tenkte sånn: hvorfor ikke? Men sjåføren, en skikkelig gubbe med solbriller og en bandana, var helt klar.

Før vi i det hele tatt klatret opp pekte han strengt på oss. "Bare dere som er russ. Ingen unntak. Ingen venner, ingen familie, ingen DJ hvis han ikke er russ selv. Dette er for dere som har gjort jobben!"

Det er jo kjedelig å få beskjed da, men jeg skjønte det jo. Det er jo en dag for oss. De som har svettet over pensum og pugget til prøver i tre år. Eller to, for de som tok yrkesfag. En spesiell feiring.

Vognen rullet ut, og jeg så Petter forsvinne i bakspeilet. Han vinket fortsatt. Tenkte, ah, får ta igjen det der senere med litt ekstra kake hjemme. Typisk, men sånn er det.

Ok, men om reglene da. For det er jo greia med studentervognen. Det er ikke bare en hvilken som helst fest på hjul.

• Hovedpoeng: På en studentervogn (eller russebil/buss som vi kaller det) er det en streng regel. Kun de som har fullført en videregående utdanning på minst to år får være med.
• Dette betyr:
  • Du må være russ, enten avgangselev fra generell studiekompetanse eller yrkesfag.
  • Foreldre eller yngre søsken kan ikke være med, uansett hvor gjerne de vil.
  • En DJ kan heller ikke være med med mindre han faktisk er russ i den aktuelle gruppen.
• Grunnen er enkel. Feiringen er dedikert til de som har bestått, og det er også forsikringshensyn. Pluss, det er en tradisjon. Å feire en milepæl er viktig, og den skal være for de som nådde den.

Kun personer som har bestått en minimum 2-årig ungdoms-/videregående utdanning kan være med på studentervognen. Foreldre, søsken eller DJ som ikke er russ får ikke være med.