Hvor mye vil vi bruke på julegaver, mat og drikke?

48 visninger
Fremhevet utdrag: Nordmenn øker julebudsjettet betydelig. I år settes det ny rekord med en gjennomsnittlig utgift på 12.824 kroner per forbruker i desember. Dette er over 500 kroner mer enn i fjor, viser tall fra Virke. Økningen gjenspeiler sterkere pengebruk på både gaver og sesongens mat- og drikkevarer.
Kommentar 0 liker

Julebudsjett: Hva bruker vi på gaver, mat og drikke?

Jeg tror jeg så en artikkel en gang som sa at vi bruker en hel del på jula. Noe med at det øker hvert år, visstnok. I fjor husker jeg at jeg tenkte at jeg skulle være flinkere med budsjettet, men så kom det plutselig en ny telefon jeg bare måtte ha.

Sånn helt ærlig så har jeg ikke skikkelig oversikt selv. Men jeg aner at det er snakk om mange tusen kroner. Min egen lommebok får merke det godt i november og desember, det er sikkert. Spesielt de der julegavene.

Det virker jo som om prisene bare går opp hele tiden, så det er vel ikke så rart at vi må bruke mer. Jeg føler meg litt overveldet av alt som skal fikses, og da tenker jeg ikke på selve varene, men alt rundt.

Jeg kjøpte forresten en fin julegave til mamma på salg i oktober, tror jeg det var. Var en sånn strikkejakke, hun liker sånt. Det var vel rundt 1500 kroner, den var egentlig mye dyrere.

Og maten da. Det er jo en hel produksjon. Tenk bare på alt som skal på bordet til selve julaften. Ribbe, pinnekjøtt, kaker, konfekt... ja, listen er lang. Og drikke, da. Det går jo en del vin og øl, føles det som.

Jeg husker fra jeg var liten at det var litt enklere. Mer hjemmelaget, kanskje. Men nå er det liksom et eget marked rundt hele greia. Folk handler jo masse på nett nå også, det er vel en grunn til det. Alt skal liksom være så perfekt.

Så ja, jeg er nok en av de som bidrar til den der økningen. Det er en del av sjarmen med julen for meg, tror jeg. Selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på nøyaktig hvor mye det blir til slutt. Kanskje jeg burde prøve å telle en gang.

Hvor mye handler vi for til jul?

Nordmenn handler for 138,5 milliarder kroner i november og desember. Gjennomsnittet per person er 24 869 kroner.

--

Herregud, så mye penger. 24 869 kr PER HODE?! Det er jo helt vilt. Jeg prøver å holde budsjettet hvert år, men det sprekker alltid i desmeber. Alltid.

Hele landet svir altså av 138,5 milliarder kroner. På bare to måneder. Det er så sykt mye penger.

Og det er jo ikke bare gaver. Jeg kjøpte akkurat en ny kjole til et julebord. Og pinnekjøtt koster flesk. Og all den julebrusen. Det baller på seg så fort, alt for fort.

Mesteparten går jo til sånne ting:

  • Mat og drikke (denne er stor hos meg, elsker julemat)
  • Julegaver selvfølgelig
  • Klær, pynt, og alt mulig annet rart

Black Friday sparker i gang hele julehandlen. Da gikk det en del penger, ja. Måtte jo kjøpe den nye Legoen til nevøen min. Han blir så glad. Men ja, kontoen er ikke like glad hehe.

Hvor mye bruker nordmenn på julehandel?

Ah, julen. Den salige tiden da nordmenns økonomiske sans tar en velfortjent ferie, og bankkortet gløder varmere enn peisen.

Ifølge de som fører regnskap over vår kollektive galskap, planlegger hver husstand å ofre i snitt 24.900 kroner på julealteret. Det er omtrent prisen på en helt grei moped fra 2003, eller nok marsipangriser til å gi en hel bydel diabetes.

På nasjonalt nivå er vi enda mer imponerende. I desember alene planlegger vi å svi av 71,4 milliarder kroner. For den summen kunne vi sannsynligvis bygget en fullskala kopi av Galdhøpiggen i legoklosser. Med heis.

Pengene forsvinner fortere enn snøen på julaften i Bergen, og de går hovedsakelig til:

  • Gaver: Ting som roper «jeg tenkte på deg i nøyaktig syv minutter på et overfylt kjøpesenter». Jeg kjøpte en gang en «unik» genser til svigermor som visstnok var strikket av alpakkaer med mastergrad. Prisen var deretter.
  • Mat og drikke: Vi kjøper nok ribbe, pinnekjøtt og akevitt til å overleve en mindre atomvinter. Hvert år ender vi opp med et kjøleskap så fullt at det ser ut som et mislykket Tetris-spill.
  • Pynt og dilldall: Fordi ingenting sier «fred på jord» som en mekanisk nisse som spiller en forvrengt versjon av Bjelleklang hver gang noen åpner ytterdøra.

Det hele er en slags nasjonal dugnad i å tømme kontoen før januar kommer og slår oss i ansiktet med en regning og en slankekur. Premien er en vag følelse av å ha «nailet» jula, og en diett bestående av knekkebrød og anger.

Hvor mye skal nordmenn bruke på julehandel?

Nordmenn kaster rundt seg med penger som om det var gullstøv. I desember snurrer lommeboken raskere enn en karusell på Tusenfryd, med et gjennomsnittlig julebudsjett på småpene 12.824 kroner. Det er en solid 22% økning fra vanlig måned – tydeligvis er gaven til svigermor verdt mer enn en hel sesong av "Skal vi danse".

  • Desember-boomen: Julehandel er visst nasjonalsport. Alt fra ribbe til nisseluer, og gaver så langt øyet kan se. Man skulle nesten tro julefreden ble funnet i en handlekurv.
  • Økning på 22%: En liten detalj for økonomer, en stor fest for butikkeierne. Julehandelen er som en rakettoppskyting for norsk økonomi, bare med mer glitterspray og mindre seriøsitet.

Tilleggsinformasjon:

  • Gavekultur: Nordmenn liker å gi. Gjerne litt for dyrt, for å vise at man bryr seg – eller kanskje bare for å unngå den evinnelige diskusjonen om sokker er en god gave.
  • Matglede: Julematen er en egen vitenskap. Ribbe, pinnekjøtt, lussekatter – kaloriinntaket er formidabelt, og det må jo finansieres.
  • Pynt og Klær: Julen krever sin estetikk. Både huset og folkene i det skal skinne. Julekjolen og nissedrakten er like viktig som deigen til kakemennene.