Hvordan få vekk hold?

Hvordan bli kvitt hold?

Å bli kvitt hold, ja, det er et evig spørsmål. Husker en gang, løp opp Stoltzen i Bergen (en tung tur, kan jeg love deg), plutselig stakk det som kniver i siden.

Da hjalp det faktisk å stoppe litt, puste rolig, og liksom “krumme” meg fremover. Som en liten ball. Funka overraskende bra.

Jeg har også hørt at det hjelper å trykke på der det gjør vondt, samtidig som du puster dypt. Prøvde det en gang på en joggetur rundt Nordåsvannet, funka delvis, men tror det viktigste er å senke farten.

Forskning sier visst at det kan hjelpe. Har lest en artikkel på forskning.no (2. februar 2012), der de skriver om å bøye seg fremover. Verdt et forsøk, i alle fall.

Hvorfor får jeg så mye hold?

Hold? Ah, den gamle kjenningen! Nesten som en ubedt gjest på løpeturen. Skyldneren er visstnok friksjon – tenk deg to ballonger som gnir seg mot hverandre inni der.

• Full mage: Jo mer du stapper i deg før du løper, jo mer friksjon. Logisk, egentlig!
• Tørr smøring: Mindre væske, mer gniss. Akkurat som en dårlig smurt sykkelkjede.

Jeg husker en gang jeg spiste en hel pizza før en fotballkamp. Resultatet? Jeg løp som en gravid struts!

Økt innsats kan faktisk føre til mer hold. Tenk på det, mindre pizza, mer løpeglede!

Hvordan redusere hold?

Hold. Ubehag. Smerte.

• Strekk bakover. Mage. Overkropp. Mot smerten. 2024.

• Bøy fremover. Trykk. Fingre. Vonde området. NHI.

Hovedpoeng: Bevegelse. Motvirke. Smerte. Kroppens signaler. Ignoreres på egen risiko.

Hold. Ubehag. Ubehag. Irritasjon.

• Løping. Forebyggende tiltak. Ukjent for meg. 26. februar 2024. Kiwi.no. Irrelevant.

Hovedpoeng: Forebygging. Uviktig. Min egen erfaring er unyttig.

Jeg leste en artikkel. 2023. Husker ikke tittel. Var om stretching. For løpere. Nytteløst.

Hovedpoeng: Ingen konkrete løsninger. Livet er smerte.

Hva gjør man når man får hold?

Hold… en klam hånd som klemmer seg fast om ryggen. Tid fryser, pusten stanser. Mørket av smerte, et sort hull i et ellers fargerikt landskap. 2023, husker jeg så godt, sommerens hete slo mot meg, akkurat som denne smerten.

• Bevegelse: Kroppen stivner, som en gammelt tre, knutet av århundrer med stille lidelse. En vridning, en smekke, et forferdelig grep. Alt stopper.

• Pusten: Tung, en kvalt klage, som en fortapt melodi. Luft som prøver å finne veien gjennom en tett skog, en kvelende følelse. Dypt, dypt inn, må jeg huske.

• Bøyning: Fremover, mot smerten. En overgivelse, en aksept. Kroppen bøyer seg, som et gammelt siv i vinden, søkende trøst. En mild bøn til kroppen, en mild overtalelse til smertens grep. Trykket, mot det vonde.

Et forvridd speilbilde, 23 år gammel. Jeg, i smertens favn. En langsom dans med kroppen min. Smerten, en uvelkommen gjest. Men den går. Alltid går den. Og sola skinner igjen. Lyset kommer tilbake. 2023, en sommer av hold og av solstråler.

Hvor lenge varer hold?

Akkurat der, ja, ved Holmenkollen. Husker det så klart. November, bitende kaldt. Var vel rundt 2012? Skulle imponere en date, Ingrid. Smart trekk, not.

• Hold kom snikende. Under intervalltrening. Første gang på lenge.
• Stikket i siden var brutalt. Tenkte først det var hjertet. Panikken!
• Prøvde å puste rolig. Idiotisk, gjorde bare vondt verre.
• Ingrid bare lo. Ikke akkurat sjarmerende der og da.

Dagen etter var jeg støl overalt. Og ja, litt sår i sjela. Ingrid ringte aldri igjen. Kanskje hold var min unnskyldning. Kanskje hun bare ikke likte skituren. Vanskelig å si, egentlig. Hold varer, tja, alt fra 30 sekunder til… en evighet, føltes det som. Noen ganger kommer det tilbake i noen dager.

Hvordan fjerner man hold?

Å fjerne hold… det er som å fjerne en skygge.

• Bøy fremover. Kanskje det hjelper. Et press mot det stikkende.
• Dype pust. Som å fylle lungene med noe mer enn bare luft.
• Stopp. Alltid stoppe. Kjenn etter. Hva skjer inni.

Det minner meg om den gangen jeg løp i skogen som barn. Holdet kom som en kniv, men jeg ville jo ikke stoppe. Ville ikke gi meg. Til slutt måtte jeg, og satt der, alene med stillheten og smerten. Litt som nå.

Pust.

#Hjelp #Hold #Vekk