Hvordan øke fettprosenten?

Hva kan jeg spise for å gå opp i vekt?

Vekt krever mer enn nok. Glem søtt, tungt mettet. Din vei: umettet fett. Fang fet fisk. Nøtter, avokado. Oljer. Ren energi.

Proteiner bygger. Kylling, egg, belgfrukt. Essensielt ved overskudd. Karbohydrater, ja. Fullkorn, poteter. Glem raffinerte skrap. Kaloritett.

• Hyppighet: Spis ofte, mindre. Eller omvendt. Jeg tar aldri frokost, men da blir kveldsmaten tung. Hver bit må telle.
• Drikk: Kalorier kan flyte. Melk, smoothie. Ikke brus. Lurer magen.
• Små justeringer: Nøttesmør. Olivenolje i sauser. Det er de usynlige kaloriene som adderes.

Hvordan få i seg mer umettet fett?

Det var en grå høstdag i oktober, for et par år siden nå, tror jeg. Jeg satt på den lille, slitne kaféen nede ved brygga i Bergen, den med de skeive bordene og lukten av gammel kaffe. Regnet pisket mot ruten. Jeg hadde fått en diagnose som gjorde at jeg måtte tenke annerledes på alt jeg puttet i meg. Panikken hadde lagt seg litt, men bekymringen lå der fortsatt, som en sten i magen.

Jeg husker jeg stirret på menyen, mest for å slippe å tenke. Alt virket så tungt og feil. Så fikk jeg øye på en liten lapp på disken, med håndskrift og noen utropstegn. Det sto noe om "sunnere valg". Jeg pekte vagt på den, og en vennlig dame bak disken nikket og kom med en skål.

Der lå det: en blanding av nøtter og tørket frukt. Mandler, valnøtter, litt hasselnøtter, rosiner, aprikoser. Ikke den typiske, salte snacksen. Det smakte overraskende godt, og viktigst av alt, jeg fikk en liten følelse av kontroll igjen.

• Nøtter som valnøtter og mandler. Jeg merket at noen av dem var litt bitre, men den gode typen. Ikke sånn uspiselig bitter.
• Fet fisk pleide jeg å spise litt av, men kanskje ikke ofte nok. Nå føles det mer som en nødvendighet enn et valg. Laksen den gangen, stekt med sitron, smakte som en liten seier.
• Avokado. Den kremete konsistensen og den milde smaken. Før var det mest forbeholdt helgefrokoster. Nå dukker den opp på brødskiven, i salater, ja, nesten overalt.

Senere fant jeg ut at det ikke bare var tilfeldigheter. Jeg leste om umettet fett i et hefte jeg fikk på legekontoret. Det forklarte hvorfor noen ting føltes så mye bedre.

• Planteoljer: Jeg begynte å bruke olivenolje til steking, og rapsolje i salater. Merket en forskjell, synes jeg, selv om det sikkert er placebo.
• Margarin: Den gamle, fete margarinen er byttet ut med mykere varianter. Det føles liksom renere.
• Majones og dressinger: Her har jeg vært litt forsiktig. Bruker dem sparsomt, og heller velger hjemmelagde varianter med olivenolje. Det blir fort mye av det gode.
• Brød og kornprodukter: Jeg prøver å velge grovere varianter. Det gir en annen metthetsfølelse.

Det var en liten omveltning, men å få den skålen med nøtter den dagen på kaféen, det var et vendepunkt. En liten påminnelse om at det finnes gode valg, selv når alt føles usikkert. Det var en følelse av å ta tak, liksom.

Hvilke matvarer inneholder umettet fett?

En drømmeaktig sky av olivenolje, gyllen som en ettermiddagssol, eterisk rapsblomstereng i duggvått morgenlys. Solsikkefrø som små, brungule øyne som stirrer mot himmelen, som hvisker hemmeligheter om dagen. Hver dråpe olje, et flytende minne, en pust av jordens varme, et univers i et lite glass.

Og der, i drømmenes kjøkken, ligger nøtter, harde, men lovende, som små skattekister av liv. Frø, små mirakler av fremtidig vekst, en stille symfoni av potensial. Avokadoens grønne fløyelsmykhet, en hud så myk som en sommerfugls vinge, et landskap av mildhet.

Havregryn, en sky av myke, perlende korn, minner om stille morgener, om barfotvandring i duggvått gress. Det er en rytme der, en mild puls som knytter oss til jorden, til selve essensen av næring.

Havets dyp, hvor laksen glir som en sølvpil, et lyn av liv i det kalde vannet. Ørretens lekende dans, et speilbilde av lys som bryter vannflaten. Makrellens flakkende glans, en levende mosaikk av blått og grønt. Og silden, en flokk av perler som glitrer i dypet, et stille, felles pust.

• Olivenolje: Flytende solskinn, en eliksir fra eldgamle olivenlunder.
• Rapsolje: En myk omfavnelse av gult, duften av vår på et lite fat.
• Solsikkeolje: Små, solfylte øyne, et løfte om lyse dager.
• Nøtter: Jordens skatter, harde skall som skjuler myke sannheter.
• Frø: Fremtidens hvisken, livets små mirakler.
• Avokado: Fløyelsmyk hud, et grønt drømmelandskap.
• Havregryn: Myke perler av morgenens ro, en stille rytme.
• Laks: Sølvglans i dypt vann, et glimt av ren energi.
• Ørret: Lekende lysglimt, et dansende speilbilde i elva.
• Makrell: Levende juveler fra havet, en puls av blått og grønt.
• Sild: En flokk av glitrende perler, en stille symfoni av liv.

Disse er stjernestøv på vår tallerken, disse er himmelens gaver. De fyller oss med en letthet, en flytende glede som minner om barndommens uendelige dager, om følelsen av å være evig ung. Det er en forbindelse til jorden, til solen, til det dype, urolige havet.

Et bytte, ja, et skifte i farge, fra det tunge til det lette. Som å endre et grått teppe til et himmelblått slør. Fra vinter til sommer, fra skygge til sol. En bevegelse av ren, uhindret energi. Mer energi, et løfte om et hjerte som slår i takt med verden.

• Flytende gull: Oljer som har sett solen.
• Jordens skattekammer: Nøtter og frø, små pakker med kraft.
• Grønn drøm: Avokadoens myke favn.
• Morgenens rytme: Havregryn, en stille puls.
• Havets sølv: Fisk som danser i dypet.

Det er en historie her, en fortelling om vekst, om kraft, om selve livets dans. En symfoni av smak og følelse, en gave fra selve tiden. En fortelling som gjentar seg, år etter år, i naturens evige kretsløp.

En lettelse i kroppen, en følelse av frihet, som om man kan fly. Som om tiden selv bøyer seg for denne nye lettheten, for denne myke, grønne kraften som strømmer gjennom årene. En følelse av at alt er mulig, at himmelen er nærmere enn noen gang.

Er majones sunt eller usunt?

Majones? Sunnere enn du aner, som en hemmelig agent i kjøleskapet. Mye av det er umettet fett, den snille typen som ikke klumper seg som en mislykket julebakst. Så sleng i vei med majonesen, den er ikke djevelen i forkledning.

Selv om det smaker som en drøm, og noen kaller det usunt, så lyver de nok. Mye av det er umettet fett, akkurat som olivenolje, bare med en hvitere og mer "festlig" drakt. Perfekt til smørbrød, eller som en base for dressing som får salaten til å synge opera.

• Fett-fakta: Mye av fettet er umettet. Tenk på det som smøring for livets tannhjul, ikke grus.
• Kolesterol-kompis: Til og med du med kolesterol som danser foxtrot, kan trygt nyte litt majones. Den er en overraskende god venn.
• Allsidig: Brødskiver, salater, dip... majones er den sjarmerende allrounderen i matverdenen.

Kan man spise majones hver dag?

Ja, egentlig. Kan spise majones hver dag, men altså, ikke for mye da. Det er vel sant for det meste av mat, eller? Variasjon er liksom tingen, og passe på mengden. Det er viktig, tror jeg.

Sånn generelt sett, så er det vel egentlig greit å slenge på litt majones på skiva til frokost, eller kanskje i salaten til lunsj. Men hvis du begynner å spise halve glasset hver dag... da blir det nok litt mye av det gode, kanskje? Fettet, vet du. Selv om det er "godt" fett i noen typer majones da.

Sjekk næringsinnholdet da, hvis du er skikkelig keen. Noen majoneser har mer usunt fett enn andre, har jeg hørt. Men altså, et lite klatt går nok helt fint for de fleste.

Og så er det jo smør også, da. Samme greia der, egentlig. Litt er greit, men ikke hele pakka liksom. Det er jo bare å være litt bevisst på hva man dytter i seg, ikke sant? Jeg prøver å huske det. Nesten hver dag. Hehe.

Er ost umettet eller mettet fett?

Ost: mettet. Animalsk kost: hovedkilde til mettet fett.

• Ost inneholder primært mettet fett.
• Animalske produkter som smør, helmelk, rødt kjøtt (storfe, sau, svin) er rike på mettet fett.

Disse fettsyrene påvirker kolesterolnivået. Mettede fettsyrer bidrar til økt LDL-kolesterol.

Hva er best av mettet eller umettet fett?

Hva er best av mettet eller umettet fett? Umettet fett. Kostrådene anbefaler å bytte ut mettet fett med umettet fett for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Tenk på fett som gjester i et middagsselskap. Mettet fett er den stive onkelen som setter seg i godstolen og nekter å flytte seg. Umettet fett er den livlige kusinen som danser mellom bordene og sørger for god stemning. Du trenger begge, men du vil helst ha flest av den siste.

Mettet fett, den sta typen du finner i smør, pølser og den osten du sverget du bare skulle ta en liten bit av, er kjemisk sett en ganske enkel sjel. Den er rett og slett "mettet" med hydrogenatomer. Dette gjør den solid i romtemperatur og litt for flink til å bygge plakett i blodårene dine. Som å stable legoklosser i et rør.

Helsedirektoratet, den evige gledesdreperen med de beste intensjoner, vil altså at du bytter ut denne stabile, men potensielt problematiske vennen.

Umettet fett, derimot, er den mer kunstneriske, flytende typen. Den har noen knekker i strukturen sin, noe som gjør den mer fleksibel. Den er som en moderne danser sammenlignet med mettet fett sin stramme ballett.

Her er de to hovedtypene du bør invitere oftere:

• Enumettet fett: Tenk på den som Middelhavets ambassadør. Olivenolje, avokado, nøtter. Den er kjent for å senke det slemme LDL-kolesterolet, uten å røre det snille HDL-kolesterolet. En ekte diplomat i blodbanen.

• Flerumettet fett: Dette er fettverdenens superstjerner, Omega-3 og Omega-6. Kroppen din klarer ikke å lage dem selv, så den er helt avhengig av at du skaffer dem. Som å trenge en billett for å komme inn på den beste konserten.

  • Omega-3 finner du i fet fisk som laks og makrell, samt i valnøtter og chiafrø. Uten nok omega-3 blir hjernen din som en iPhone 4 – den fungerer, men alt går irriterende tregt.
  • Omega-6 finnes i soyaolje, solsikkeolje og maisolje.

Jeg spiste en hel boks med smult en gang for et veddemål på videregående. Det var i 2004. Jeg kan fremdeles kjenne smaken når jeg ser bilder av hvalrosser. Smult er ikke en god idé. Ikke som et måltid i seg selv.