Hvordan smaker hardt vann?

Hardt vann, altså... grøsser. Har du smakt det? Seriøst, det er noe av det rareste. Den liksom… metalliske ettersmaken? Litt sånn… rustent? Uff. Jeg husker en gang jeg var på hytta til noen venner, og vannet der var så hardt at jeg trodde jeg drakk rett fra en bøtte stående ute i regnet. Overdrivelse, kanskje, men det føltes virkelig sånn! Hver slurk var en kamp. Skulle liksom slukke tørsten, men endte bare opp med en rar følelse i munnen. Som om tennene mine var dekket av et tynt lag med… noe. Kan ikke helt sette fingeren på det.

Jeg vet jo at det skal være bra for deg, med alle mineralene og sånt. Har hørt noe om kalsium og magnesium? Husker ikke helt. Men ærlig talt, hvem bryr seg om mineraler når vannet smaker… sånn? Det er litt som å spise sunn brokkoli som smaker gammel sokk. Poenget forsvinner liksom litt.

Gi meg heller et glass iskaldt, krystallklart vann fra springen hjemme. Eller enda bedre, det kildevannet de selger på butikken, med den blå etiketten. Ah, forfriskende! Det er sånn vann skal smake! Ikke som… ja, du skjønner hva jeg mener. Det er sikkert noen som liker hardt vann, og det er greit for dem. Men for meg? Nei takk. Jeg holder meg til det myke og gode. Tenk å måtte drikke hardt vann hver dag? Rister på hodet. Jeg får helt vondt av å tenke på det.