Hva heter barnet til geit?

Kje eller killing? Et lite dybdepløying i geitebarnas verden

Geita, et dyr vi forbinder med fjellheller, frodige beiter og en karakteristisk “meeeh”-lyd, er mer enn bare en del av det norske kulturlandskapet. Den har en lang og rik historie som husdyr, og spiller en viktig rolle i både landbruk og folkeeventyr. Men hva kaller vi egentlig dens avkom? Svaret er kanskje enklere enn du tror, men også mer nyansert enn et enkelt ord.

Geitens barn kalles nemlig både kje og killing. Begge betegnelsene er riktige, og bruken varierer regionalt og kanskje også litt etter personlig preferanse. Det er ingen streng regel som dikterer når man skal bruke “kje” og når man skal bruke “killing”. Man kan si at “kje” er det mest vanlige og kanskje litt mer “offisielle” ordet, mens “killing” kanskje høres litt mer folkelig og uformelt ut.

Det å forstå nomenklaturen rundt geiter strekker seg forbi bare ungene. Hannen kalles en bukk eller geitebukk, mens hunnen enkelt og greit kalles en geit. Disse begrepene er klare og konsistente over hele landet.

Geiter, i sin mangfoldighet, er også klassifisert på mer vitenskapelig vis. De deles inn i både økotyper og raser. Økotyper beskriver geiter som har tilpasset seg spesielle miljøer, mens raser er mer kunstig fremavlet med spesifikke egenskaper som ullproduksjon, melkeytelse eller kjøttkvalitet. Denne inndelingen reflekterer den store variasjonen i størrelse, farge og egenskaper man finner hos geiter verden over, og også innenfor Norge.

Så neste gang du ser en liten, lovende geitunge springe rundt, kan du trygt bruke både “kje” og “killing” – begge er riktige, og begge bidrar til å berike vårt språklige mangfold omkring dette fascinerende dyret. Og husk, utover den søte killingen, finnes en rik verden av geiteraser og økotyper å utforske.