Hva skjer hvis man ikke velger navn til barnet?

Åh, det der med å velge navn… Det var jo en sånn enorm greie, husker jeg. Altså, navnet til barnet vårt! Som om hele verden hang i en tynn tråd av bokstaver og lyder. Hva skjer hvis man ikke bestemmer seg? Jeg tenkte faktisk litt på det selv, i den intense, søvnløse perioden etter fødselen. Skulle vi virkelig gå rundt med et barn som het “Ikke meldt”? Det høres jo helt… absurd ut, ikke sant?

Det er jo litt skummelt, den tanken. Som å glemme å gi barnet sin identitet, liksom. Tenk deg selv, å vokse opp med “Ikke meldt” på alle papirer. Det må jo være litt sårt, litt merkelig. Men heldigvis er det jo en løsning, da. Det er jo ikke sånn at barnet blir navnløst for alltid, liksom. Skatteetaten, de er jo flinke på sitt vis. De ordner opp.

Jeg leste et sted – og jeg husker ikke hvor nå, men det var liksom et offisielt sted – at hvis man ikke melder inn navn, så får barnet morens etternavn. Det er jo logisk, på en måte. Moren er der jo, hun er den som har båret barnet i magen. Men det der med fornavnet… “Ikke meldt”… det sitter litt igjen. Det er jo ikke akkurat et navn man vil ha på gravsteinen sin, om man skal være litt mørk. Eller? Haha.

Min kusine, forresten, hun fortalte om en venninne som hadde glemt å melde inn navnet i tide. Det ble en hel masse styr, masse papirarbeid, og selvfølgelig en god dose stress. Men til slutt fikk de ordnet det. Så det ordner seg alltid, men det er jo mye enklere å bare gjøre det ordentlig fra starten av. Ikke sant? Det sparer en for så mye unødvendig bryderi.

#Barn #Identitet #Navn