Hva skjer om man ikke velger navn?

Hva skjer om man ikke velger navn? Oi, det høres jo litt… skummelt ut, faktisk. Tenk deg selv, å ikke ha et navn. Bare “babyen”. Eller verre, “den lille”. Det føles liksom… nakent, vet du? Som å være usynlig. Et halvt år uten navn? Jeg husker da min søster fikk sin lille, og de famlet litt i starten. De hadde en liste, lang som armen, men endte opp med å ikke bli enige før etter tre måneder! Det var litt stressende, sa hun, selv om de hadde masse tid. Men jeg tror jeg hadde blitt gal.

Et halvt år uten et navn… det er jo en evighet for en liten spire, ikke sant? De forstår jo ikke hva som skjer, men tenk om det påvirker dem på en eller annen måte senere? Jeg vet jo ikke, det er bare en tanke som popper opp. Men jeg tror det er så utrolig viktig å gi dem en identitet, en plass å henge hatten sin. “Gutt” eller “pike”? Det er jo bare… koder. Det sier jo ingenting om hvem de er. Hver enkelt er jo en helt unik liten personlighet, fra dag en. Man må jo gi dem en skikkelig inngang til verden, et navn som liksom sier noe om hvem de er – eller i alle fall, hvem man håper de blir.

Jeg ville ha panikk, helt ærlig. Jeg har brukt år på å fundere på navn, selv om jeg ikke engang er gravid! Ser for meg alle mulige scenarioer, og sliter med å velge mellom favoritter. Så å gå uten navn i så lang tid… nei, det hadde ikke jeg klart. Jeg tror jeg hadde endt opp med å velge et navn på impuls, bare for å få det overstått. Det er kanskje ikke det beste, men man må vel gjøre noe, til slutt? En venninne av meg valgte et navn etter en film hun så, og det passet jo perfekt til datteren hennes. Men det er jo litt tilfeldig, ikke sant? Likevel… kanskje det er akkurat den impulsen man trenger noen ganger? Hmm… man vet aldri, kanskje?

#Identitet #Navn Valg #Navnløs