Hvor mange vaksiner får man?

Tolv vaksiner, altså. Tolv små stikk mot tolv store, skumle sykdommer. Tenk på det. Tolv. Det høres kanskje mye ut, ikke sant? Husker jeg selv reagerte litt på det tallet da jeg først hørte det. Men så tenkte jeg på alternativet… Å risikere at barna mine – mine små nurk – skulle bli syke av noe som kunne vært unngått. Det var liksom ikke et alternativ i det hele tatt.

Jeg husker jo kusinen min, hun ble skikkelig syk av meslinger da hun var liten. Før vaksinen ble vanlig. Ukesvis på sykehuset. Det var fælt å se henne sånn. Og mamma, hun fortalte historier om polioepidemien, om barn som havnet i jernlunge… Det gir meg frysninger bare å tenke på det. Hvem vil vel utsette barna sine for sånt?

Så ja, tolv vaksiner. Det er mye, kanskje. Men det er jo mot tolv forskjellige sykdommer, som difteri, kikhoste, stivkrampe… Alvorlige greier. Sykdommer som de fleste av oss heldigvis ikke ser så mye til lenger, takke være vaksinene. Det er jo litt av et mirakel, egentlig, når man tenker over det. At vi kan beskytte de små mot så mye vondt, med noen få stikk.

Og jeg vet jo at noen er skeptiske. Jeg har lest ting på nettet, hørt historier… Det er klart man blir usikker. Man vil jo bare det beste for barna sine. Men jeg tenker at jeg stoler på legene, på forskningen. De sier at vaksinene er trygge, og at de virker. Og jeg ser jo selv at det virker! Søskenbarna mine, de som er vaksinert, de er jo friske og raske. Så for meg er valget enkelt. Tolv vaksiner? Ja takk. For mine barns skyld. For alles skyld, egentlig. Tenk om vi kunne utrydde disse sykdommene helt… Ville ikke det vært fantastisk?

#Antall #Dose #Vaksiner