Hvorfor kan unge ikke sove om natten?

Åh, søvn. Eller mangel på søvn, rettere sagt. Hvorfor er det sånn at nettene blir lengre og lengre, jo yngre man er? Husker dere den følelsen, den deilige, tunge søvnen man hadde som barn? Hvor ble den av? Nå ligger jeg her, igjen, og stirrer i taket. Klokken er… vel, la oss bare si at småfuglene snart begynner å kvitre.

Det sies jo at skjermbruk er en stor synder. Det blå lyset, ja. Melatonin, eller hva det nå heter. Det forstår jeg jo. Jeg mener, hvem har vel ikke scrollet gjennom TikTok til øynene svir? Jeg vet jo at jeg burde legge vekk telefonen, men det er jo så… forlokkende. Bare én video til. Og én til. Plutselig er klokka to. Dumt, ikke sant?

Og stresset, da. Åh, det stresset. Eksamen, jobb, venner, kjærlighet… Tankene svirrer rundt i hodet som en flokk med forvirrede bier. Husker jeg den gangen jeg skulle ha muntlig eksamen i historie? Jeg sov nesten ikke på tre netter! Lå bare og tenkte på alt jeg ikke kunne. Hjelper jo ikke akkurat på søvnen, akkurat.

Så har du jo selve soverommet. Romkameraten min snorker som en gammel traktor. Gatelysene skinner rett inn gjennom gardinene. Og er det for varmt, eller er det for kaldt? Det er liksom aldri helt perfekt. Husker jeg leste et sted at – jeg husker ikke tallene akkurat, men det var visst mange unge som sliter med dårlig søvn på grunn av sånne ting. Ikke rart, egentlig.

Så hva er løsningen, da? Jeg skulle virkelig ønske jeg visste. Legge vekk telefonen tidligere? Meditere? Telle sauer? Jeg har prøvd alt. Vel, nesten alt. Kanskje jeg skulle prøve å sove med øreplugger? Eller kanskje et mørkleggingsgardin? Suk. Det er en evig kamp, dette her. Men hey, i det minste er jeg ikke alene om det, eller hva?