Kan kommunen stoppe samvær?

13 visninger

Kommunen har myndighet til å fatte vedtak om å stanse samvær mellom barn og foreldre. Dette kan innebære en fullstendig avslutning av fysisk kontakt, men kommunen kan også velge å kun stoppe annen kontakt, som telefon eller brev. I noen tilfeller kan kommunen beslutte å avbryte både samvær og annen form for kommunikasjon.

Tilbakemelding 0 liker

Når kommunen griper inn i samvær: En barnets beste-vurdering

Samvær mellom barn og foreldre er en grunnleggende rettighet, forankret i både norsk lov og internasjonale konvensjoner. Likevel finnes det situasjoner der kommunen, representert ved barnevernet, kan gripe inn og stoppe eller begrense dette samværet. Dette er et drastisk tiltak som kun benyttes når det er strengt nødvendig for å beskytte barnets beste. Men hva innebærer egentlig kommunens myndighet på dette området, og når kan de sette foten ned?

Kommunen, gjennom barneverntjenesten, har hjemmel til å fatte vedtak om å stanse samvær mellom barn og foreldre i ulike former. Dette kan innebære et fullstendig opphør av fysisk kontakt, hvor barnet ikke lenger møter forelderen. I andre tilfeller kan kommunen velge en mer gradert tilnærming, hvor kun visse former for kontakt begrenses. For eksempel kan telefonkontakt, brevveksling eller digital kommunikasjon forbys, mens fysiske samvær opprettholdes under oppsyn. Det er også mulig at kommunen stanser all form for kontakt, både fysisk og annen kommunikasjon, mellom barnet og forelderen.

Det er viktig å understreke at slike inngrep i familielivet aldri tas lett på. Barnevernet er pliktig til å foreta en grundig vurdering av barnets beste i hver enkelt sak, og avgjørelsen må være godt begrunnet. Det skal foreligge konkrete opplysninger som gir grunn til å tro at samvær med forelderen er til skade for barnet. Dette kan for eksempel være tilfeller av vold, omsorgssvikt, rusmisbruk eller andre forhold som utgjør en risiko for barnets fysiske eller psykiske helse og utvikling.

Før et slikt vedtak fattes, skal barnevernet grundig undersøke saken og gi foreldrene mulighet til å uttale seg. Foreldrene har rett til å bli hørt og til å få innsyn i dokumentene i saken. De har også rett til å klage på vedtaket til fylkesnemnda, som er en uavhengig klageinstans. Fylkesnemnda vil da foreta en ny vurdering av saken og avgjøre om kommunens vedtak skal opprettholdes, endres eller oppheves.

Beslutningen om å stoppe eller begrense samvær er en kompleks og krevende prosess, preget av vanskelige avveininger. Målet er alltid å finne den løsningen som best ivaretar barnets behov for trygghet, omsorg og utvikling, samtidig som foreldrenes rettigheter respekteres. Det er derfor avgjørende at slike saker behandles med varsomhet, grundighet og respekt for alle involverte parter.

#Barnevern #Kommunen #Samvær