Hvem bestemmer samværet?

Ok, her er et forsøk på å redigere den teksten du ga, med dine ønsker i bakhodet:

Hvem bestemmer samværet? – Min historie... og litt juss

Åh, samvær... et sårt tema for mange, inkludert meg selv. Jeg husker den gangen, etter bruddet. Alt var kaos. Men én ting var sikkert: hvordan skulle vi få til dette med samværet? Jo, i utgangspunktet, og det er jo logisk egentlig, så er det vi, foreldrene, som skal bestemme. Vi må jo finne ut hva som funker best for barna våre, ikke sant?

Jeg og eksen ble heldigvis enige, men det var ikke lett. Vi kranglet, så klart. Men vi skjønte at det viktigste var å sette barna først. Så vi satte oss ned og lagde en avtale. Og vet du hva? Det hjalp enormt!

Det er visst sånn at en skriftlig avtale, selv om den bare er mellom oss to, er like bindende som en avtale laget av Familieretshuset (eller den norske tilsvarende instansen). Litt rart kanskje, men samtidig betryggende. Vi brukte faktisk et skjema fra nettsiden deres, bare for å være sikre på at vi hadde med alt. Det anbefales virkelig!

Men hva hvis man ikke blir enige da? Hva skjer hvis det bare er krangling og steile fronter? Vel, da kan man få hjelp fra en norsk tilsvarende instans. De kan bistå med å ta en avgjørelse. Og det er kanskje ikke ideelt, man vil jo helst ordne opp selv, men noen ganger er det nødvendig.

Jeg er så glad for at vi klarte å samarbeide, selv om det var vanskelig. For barna våre fortjener det beste, og det innebærer å ha begge foreldrene i livet sitt. Men husk, det viktigste er å prøve å snakke sammen. Selv om det føles umulig. For barnas skyld.