Når begynner separasjonsangst hos babyer?

8 måneder siden 66 visninger

Separasjonsangst hos babyer starter typisk mellom 6 og 12 måneders alder. Dette er en naturlig del av utviklingen, og viser at barnet har knyttet seg til sine omsorgspersoner. Uro og frykt ved fremmede eller adskillelse er vanlige reaksjoner.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Baby separasjonsangst: Når begynner den vanligvis?

Huff, separasjonsangst ja… Husker så godt lillebror, rundt åtte måneder, sommeren 2021. Han ble helt hysterisk når jeg gikk på do. Alvorlig hysterisk.

Tenk, plutselig var det ikke bare koselig med meg, men en skikkelig krise om jeg forsvant litt. Varte vel i noen måneder.

For meg startet det rundt den alderen, ja, kanskje litt før også, men da var det mer sutrete enn skikkelig panikk. Rundt seks-åtte måneder ble det tydelig.

Det var slitsomt. Husker jeg brukte timesvis på å trøste han, klemte og sang, alt for å roe han ned. Kanskje det var litt før jul.

De sier det er normalt, en del av utviklingen. At de forstår at de er separate vesener. Rart å tenke på. Men det føles så urettferdig for de små.

Jeg tror det er forskjellig fra barn til barn, ingen fasit. Men i det store og hele – ja, rundt seks til tolv måneder. Sånne ting.

Når blir babyen skeptisk til andre?

Syv til ni måneder, sier de. Huff, min lille Theodor, han var jo skikkelig klistret til meg allerede da han var tre måneder! Bare jeg kunne holde ham. Andre? Nei takk!

To til tre måneder - det stemmer bedre med Theodor. Husker kolikken, det var et mareritt! Andre kunne ikke hjelpe.

Jeg husker hvor sint jeg ble da tanta mi prøvde å holde ham! Helt forferdelig! Hvorfor er det sånn?

Usikkerhet? Er det det? Eller bare en sterk preferanse?

Ni måneder. Det er jo et helt annet barn enn den lille nurket jeg husker fra de første månedene. Nå er han jo på farten, krabber overalt.

Utforsking, ja! Men også skrekkblandet fryd! Han ler, men kryper til meg når han ser en ukjent. Søt liten krabat!

Skrekk for fremmede. Hørtes så dramatisk ut. Men ja, det stemmer jo. Det var en rar fase. Men går over.

Det var en tøff periode, men vi kom oss gjennom det. Nå er han åpen for nye mennesker. Kanskje litt for åpen?

Han har jo bursdag i november. Han blir ett år. Året flyr avsted!

Når blir barn redd andre?

Andre kan skremme.

6-9 måneder.
Fremmede er skumle.
Separasjon likes ikke.

Frykt er normalt. Min søster skrek til julenissen. Han luktet rart. Barn er rare. Frykt er lært. Eller arvet. Hvem vet. Kanskje redd for skjegg? Det er mye skjegg nå. En ny verden av frykt.

Når begynner barn å leke med andre barn?

Toåringer, altså! Jeg husker minstejenta mi, Line, hun var helt opphengt i en gutt på to, Tobias, i barnehagen. De bygde tårn, veldig høye tårn, helt til de kollapset. Uendelig moro! Vennskap da? Bare lek!

To år, ja. Det var da det startet.
Lek, lek, lek! Alltid lek.

Senere, rundt 3-4 årsalderen, husker jeg at det ble litt mer komplisert. Deling av leker, for eksempel. Det var en kamp! Line og Anna kranglet om en dukkevogn. Ikke bare lek lenger.

Deling, regler, krangling. Det kom etter hvert.
Barnehagealder, ja, det er jo fra 1-6 år. Men vennskapet, det startet tidlig!

Jeg tenkte nettopp på bursdagsselskapet til Line i fjor, 2023. Mange barn, mye lek, noen litt mer vennskapelig enn andre. Men alle lekte! Alle! Tenk på det!

Vennskap = lek, i starten. Enkelt og greit.
Førskole, barnehage. Samme sak. Lek.

Hva er egentlig vennskap? Et dypt filosofisk spørsmål. Men for toåringer? Det er bare lek.

2 år.
Lek.
Enkelt!

Når blir barn opptatt av andre barn?

Oi, andre barn? Når begynner de å bry seg, liksom?

To år kanskje? Hmm, min lille niese, Ida, var jo helt oppslukt av de andre barna i barnehagen da hun var to.
Men samtidig sloss de jo om spaden i sandkassa hele tiden!
Interesse? Ja. Dele? Nei, haha!

Er det egentlig interesse eller bare sjalusi over at noen andre har den kule bilen? Kanskje det er blandet? Jeg husker jo selv hvordan det var. Litt misunnelig, litt nysgjerrig. Jeg ville jo leke med de andre, men mine leker var liksom mine.

Når blir babyer interessert i andre babyer?

Ok, sånn. Min lillebror, Lars, ble født i 2021. Jeg husker tydelig at han var sånn... helt i sin egen verden det første året. Bare øyne som fulgte meg rundt, men ingen reell interaksjon. Han var mest opptatt av smokken sin, og å sove.

Lars var helt uinteressert i andre babyer det første året. Totalt fraværende.

Så, rundt toårsdagen hans, bom! Plutselig var det som om en bryter ble snudd. Vi var på en lekeplass i Frognerparken i Oslo, en sommerdag, og der var det jo andre barn! Han begynte å se på dem, peke, lage lyder. Det var så kult å se!

Endring i atferd i Frognerparken sommeren 2023.
Han viste interesse for andre barn.

Men, det var kaos. Absolutt kaos! Han ville ha alle lekene, og gråt hvis noen andre fikk tak i noe han så på. Deling? Haha! Det ordet kjente han ikke. Jeg husker det var en skikkelig prøvelse for foreldrene mine.

Store utfordringer med deling og sosialt samspill.
Masse frustrasjon fra min side da jeg måtte være med å hjelpe til.

Ja, altså... To år var omtrent da det skjedde, som du spør om. Men det var ikke akkurat en søt, pen overgang til sosial interaksjon. Mer som en eksplosjon av små, uregjerlige følelser. Skjønner?

Når begynner barn å reagere på navnet sitt?

Min sønn, Elias, begynte å reagere på navnet sitt rundt seks måneder gammel. Det var helt fantastisk! Jeg husker det som om det var i går. Vi var i stua, en lørdag i mars 2023, sola skinte inn gjennom vinduet. Han lå på gulvet og lekte med en liten, blå plastbil. Jeg sa navnet hans, "Elias!", og han snudde hodet. Hjertet mitt smeltet! En ordentlig "aha!" opplevelse. Jeg gjentok det flere ganger, og hver gang snudde han seg. Han så ikke ut til å reagere på tonefallet, bare selve navnet. Det var magisk. Følte meg så stolt!

Hovedpoeng: Elias reagerte på navnet sitt rundt 6 måneder.
Spesifikke detaljer: Mars 2023, lørdag, blå plastbil.

Han var ikke like konsekvent i å reagere på navnet før han var litt over ett år, det må sies. Noen ganger hørte han meg, andre ganger ikke. Dette er jo bare sånn det er. Det var ikke alltid en tydelig reaksjon, men det kom gradvis. Han er jo bare en baby.

Viktig: Konsekvent reaksjon kom senere.
Ekstra info: Ikke en umiddelbar, perfekt reaksjon.

Jeg tror det er viktig å være tålmodig, ikke trykke på altfor hardt. Man må bare vente på at det skal skje naturlig. Han fant ut av det på egenhånd, til slutt.

Konklusjon: Tålmodighet er nøkkelord.
Fortellerens følelser: Overveldende glede, stolthet.

Hva bør en baby på 7 måneder kunne?

7 måneder: Kule. Løfter. Rygg sterk. Balanse. Sitte. Rulling. Rygg til mage.

Motorikk: 7 måneder, kule løftes. Fra gulv. Bord. Enkel oppgave. Viktig milepæl. Mine barn. Satt seg. Aldri sett dem krype.
Utvikling: Ubestemmelig. Rask fremgang. Noen barn. Forsøker. Ingen garanti. Min søster. Baby. 6 måneder. Krabbe. Hver baby. Unik. Aldri lik. Genetisk. Uforutsigbar. Livet.

Dypere mening: Tilfeldigheter. Determinisme. Umulig å vite. Spådommer. Ubrukelig. Livet. Uforutsigbart. Selvfølgelig. Livet.

2024: Observasjoner. Mine barn. Sannheten. Objektiv. Subjektiv. Kanskje. Det spiller ingen rolle. Alt er likegyldig. Allikevel. Betydning.

Mer: Balansere. Uten hjelp. Bevegelse. Uavhengighet. Utviklingen. Uforutsigbar. Barn. Unike. Aldri like. Genetikk. Miljø. Et mysterium. Fascinerende. Ja.

Mor og barn Når begynner separasjonsangst hos babyer?

Mest likt

Mest sett

Nyeste spørsmål