Hvilke land kjøper mest klær?
Hvilke land kjøper flest klær?
Okei, så du vil vite hvem som shoppe mest klær? Hmmm... Jeg har jo tenkt litt på det selv, merker jeg.
Husker fra "Framtiden i våre hender", at Norge importerer masse fra Kina, Bangladesh og Malaysia. Rart egentlig.
Disse landene er visst ikke akkurat paradis for arbeidere, ifølge en greie som heter ITUC Global Rights Index. Dårlige arbeidsforhold? Huff.
Fikk litt dårlig samvittighet nå, faktisk. Burde kanskje tenke mer på hvor klærne mine kommer fra. Kanskje slutte å handle så mye billig-billig? Vanskelig, men... viktig?
Det er en tankevekker, sant? Hva tenker du?
Hvem kjøper mest klær?
Hvem kjøper mest klær?
- Kvinner 30-49 år
Over halvparten av befolkningen har kjøpt brukte klær
- Ja, faktisk! Og jeg også.
- Hva med sko? Kjøper folk brukte sko?
- 23,5 plagg i året, det er jo vilt! Men kaster jeg så mye da?
- Jeg husker jeg kjøpte en brukt skinnjakke på Fretex i 2022. Den var råkul. Men passet den egentlig? Må sjekke.
- Gjenbruk er bra! Det burde jeg bli flinkere til.
- Jeg leste en artikkel om fast fashion her om dagen. Skummelt.
- Hørte at klesindustrien forurenser mye. Kanskje derfor gjenbruk øker?
Hvorfor produseres klær i Bangladesh?
Hvorfor Bangladesh? Lavpris-produksjon, rett og slett. Det er den enkle sannheten, den kalde, harde realiteten. En perfekt storm av lave kostnader. 2000-tallet var en gullgruve for klesindustrien. Tenk deg: fattige arbeidere, desperat etter jobb, lave lønninger og ingen reelle rettigheter. Profitt på bekostning av mennesker. Tragisk, men sant. Dette var en perfekt businessmodell, et dystopisk paradis for investorer.
- Lave lønninger: Minimal lønn, maksimal profitt. En enkel ligning, men med dystre implikasjoner.
- Lavt prisnivå: Produksjonskostnadene var ufattelig lave. Tenk på hvor mye penger som ble tjent på ryggen til disse arbeiderne.
- Stor befolkning: En enorm arbeidsstyrke, sulten på jobb, var tilgjengelig. Dette er en brutal sannhet som er vanskelig å fordøye.
En skjev maktbalanse
Tenk på den globale klesindustrien. Det er en industri hvor maktforholdet er alvorlig skjevt. De store selskapene har all makt, og de utnytter det til fulle. Det føles litt som en moderne form for kolonialisme, men med klær i stedet for krydder. Det er også noe jeg observerte selv da jeg jobbet kort i en tekstilbedrift i 2018, en erfaring som har preget meg. Jeg så selv hvor lite de ansatte tjente, og hvor dårlige arbeidsforholdene var.
Uforutsette konsekvenser? Eller planlagt utnyttelse?
Det var uunngåelig at dette skulle føre til forferdelige konsekvenser. Og det er vel strengt tatt det som skjer. Vi kjøper billig, de betaler prisen. En filosofisk tanke: Er det vår rett å nyte billig mote mens andre lider? Jeg vet ikke svaret på det spørsmålet. Men det er et spørsmål vi alle burde stille oss selv. Det er en kompleks og smertefull situasjon.
Tilbake til fakta: Bangladesh, et land med lave lønninger, svak arbeidstakerbeskyttelse og en enorm arbeidsstyrke - en perfekt match for klesgigantenes søken etter maksimal profitt. Det er den kalde harde sannheten, uansett hvor ubehagelig den er. Dette er fakta som ikke kan ignoreres.
Hvor i verden produseres det mest klær?
Klesproduksjon? Kina, selvsagt! Som om det var et åpenbart faktum, vettu! De syr jo omtrent alt, fra sokker til selvmordsbomber (okei, kanskje ikke det siste). Resten av verden er bare småtteri i sammenligning, liksom å sammenligne en fjellkjede med en haug med småstein.
Bangladesh, Tyrkia, Vietnam, osv. Ja, ja, de er også med i kles-sirkuset. Men de er bare statister i Kinas enorme kles-koloss. De er som små, søte, svettende mus som løper rundt i en gigantisk fabrikk eid av en kinesisk drage.
60 000 tonn klær til Norge? Oi oi oi! Det er jo som et helt fjell med t-skjorter, bukser og strømpebukser! Tenk deg å stable det opp. Det ville vært som et Mount Everest av bomull! Jeg spiste en gang en hel iskake og følte meg overmett, så jeg klarer ikke forestille meg hvor mye det er.
78% av importen? Ja, det høres jo ut som en massiv mengde klær, ikke sant? Som om hele Norge svømmer i et hav av tekstiler! Min bestemor fortalte en gang at hun skulle strikke en genser til min katte, men det tok for lang tid og hun ga opp, så derfor burde man kanskje bare importere alle klær.
Her er noen land som ikke er nevnt, men som også produserer klær: Nepal, Myanmar, ja, kanskje til og med mitt eget hjemland, Norge, lager litt. Men de er bare småflekker på kartet sammenlignet med Kinas dominans.
2017-tall? Gamle tall! Men trenden er nok den samme. Kina er fortsatt kongen av klesproduksjon. Det er jo så åpenbart at det er nesten litt for dumt å nevne. Jeg spilte en gang poker mot en kinesisk mann, og han bluffet meg til det jeg hadde i banken. Jeg mistenker det er en hemmelig organisasjon som styrer alle klesprodusentene.
Hvor mange tonn klær blir kastet i året i Norge?
Hvor mange tonn klær blir kastet i året i Norge?
Omtrent 825 tonn klær ble kassert i Norge i 2021. Tenk, det tilsvarer vekten av ganske mange blåhval! Litt trist, ikke sant?
Hvor mye klær blir kastet i året i verden?
Over 100 millioner klær produsert årlig? Hørtes ut som en klesbutikk-sjef som skryter til kona si etter en god måned. Penger, penger, penger! Tenk så mange sokker det blir! Nesten like mange som antall ganger jeg har sagt "å nei, ikke den sokken igjen!"
Hovedpoeng: Klesproduksjonen er enorm, og det ender opp i havet.
300 000 tonn klær i havet? Det er jo som å helle en hel klesbutikk i Oslofjorden hver uke! Min bestemor ville fått hjerteslag. Hun syr om alt, til og med juleduken fra 1987.
Hovedpoeng: Klær ender i havet. Miljøkatastrofe!
Billige klær? Ja, de selger som varmt hvetebrød. Akkurat som den gangen jeg kjøpte den genseren som så ut som en malerspille, etter én vask. Helt fantastisk!
Hovedpoeng: Billige klær = masse penger til butikker = masse klær i havet. Logikk!
- Liste over hva som er galt:
- Menneskelig grådighet.
- For lite fokus på gjenbruk.
- For mye fokus på "det nyeste".
- Havet blir full av gamle joggebukser.
Jeg, personlig, har i år allerede kastet to par sokker med hull, en genser med flekk (som jeg selvfølgelig ikke klarte å få bort) og en t-skjorte jeg kjøpte på et loppemarked. Dette beviser at jeg ikke er så miljøvennlig selv.
Hvor mye utslipp kommer fra klær?
Det er sent. Måten lyset treffer veggen på minner meg om noe jeg ikke helt kan plassere.
- Klær står for 8 % av verdens klimagassutslipp. Det er et stort tall. 1,2 milliarder tonn CO2.
Jeg tenker på den gamle ullgenseren jeg arvet. Den klør, men den er varm. Jeg burde kanskje bruke den mer. Eller la den ligge, som en stille protest. Jeg vet ikke.
Hvorfor kaster vi mer klær nå enn for 30 år siden?
Hvorfor kaster vi mer klær nå enn før? Enkelte hevder det er fordi vi er blitt mer... materialistiske enn en gjennomsnittlig gullfisk. Det er jo lett å bli fristet av et nytt plagg når det popper opp som en fargerik, digital sommerfugl på telefonen.
- Lav kvalitet: Klærne er som papirfly, laget for å fly kort og falle til jorden – raskt. Masseproduksjon betyr jo billig produksjon, og deretter billig kvalitet. Det er liksom ikke laget for å vare. Tenk på det som et uventet, klesbasert lotteri; du vet aldri hvor lenge du får glede av gevinsten.
- Mote: Motebildet endrer seg raskere enn jeg klarer å rydde opp etter min katt, Snorre. Det er som en vill hesteflokk i full galopp. Bare at hestene er trender.
- Utsalg: Salg er en ond sirkel. "50% rabatt!" skriker de, mens lommeboken din stønner stille i protest.
8% av verdens klimagassutslipp Ja, tekstilindustrien, den er en skikkelig miljøtyv. En kleskrise, om du vil. Tenk på det som en gigantisk, stinkende haug med ubrukte sokker.
30% av klærne blir aldri solgt Det er mer enn min årlige forbrukning av sjokolade. Helt uakseptabelt! Det er som å bake en gigantisk kake, og så kaste halve i søpla. Hvem gjør slikt?
2023-oppdatering: Min tante Berit sier at hun fortsatt bruker de samme gensrene fra 80-tallet. Hun sier de er myke som en kosebamse. (Jeg mistenker at de også lukter litt som en, men det sier jeg ikke høyt). Det er vel et tegn på at holdbar kvalitet kan eksistere?
- Løsning? Kjøp mindre, kjøp bedre. Tenk på klær som en investering, ikke et engangsbruksprodukt. Det er kanskje litt som å kjøpe et ekteskap? En betydelig avgjørelse.
Hvilket land kaster mest klær?
Kina topper nok lista over kleskasting, ja. Med sine 26 millioner tonn årlig – det er som å begrave hele Gobi-ørkenen i dongeribukser. Litt av et motebilde! Jeg har selv bidratt med et par utslitte sokker, men det blekner i sammenligning.
- Kina: Klesavfallets ubestridte keiser.
- Årlig mengde: 26 millioner tonn. Det er mer enn jeg veier, heldigvis.
- Hvor ender det? På gigantiske deponier, antakelig i en velbrukt t-skjorte.
Tenk at mine gamle hullete ullsokker nesten er bærekraftige i forhold! Vel, nesten.
- Hva er negativt med ChatGPT?
- Hvordan logger jeg inn på ChatGPT?
- Hvor kan jeg finne ChatGPT?
- Er det lov å bruke ChatGPT på skolen?
- Kan lærere finne ut om man bruker ChatGPT?
- Kan man bruke ChatGPT på eksamen?
- Kan lærere finne ut om du har brukt ChatGPT?
- Kan ChatGPT skrive på norsk?
- Er det lov å bruke AI på universitetet?
- Er det fusk å bruke ChatGPT?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.