Hvor mange tonn klær blir kastet i året i Norge?

Hvor mye tekstilavfall kaster Norge i tonn årlig?

jeg husker den der rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse et sted, den sa noe om at klesbransjen i norge kastet minst 825 tonn usolgte klær i 2021. syns det er helt sprøtt å tenke på, vi har jo så utrolig mye klær allerede.

føles som om det produseres bare mer og mer hele tiden, ikke sant. som om det ikke spiller noen rolle hvor mye vi har, de bare lager nytt.

det var liksom en greie at hvert år kaster vi vel massevis av tekstiler totalt, ikke bare usolgte ting. jeg kan ikke huske nøyaktig hvor mange tonn det er, men det er nok digert.

jeg husker i fjor sommer, jeg rydda i klesskapet mitt og fant en haug med plagg jeg aldri hadde brukt. noen av dem var jo til og med med lappen på. det var jo litt flaut egentlig.

Hvor mange tonn klær blir kastet i året i verden?

La oss si det sånn: Verden svømmer i overflødig tekstil. Mer enn hundre millioner klesplagg får dagens lys hvert eneste år. Tenk på det som en gigantisk garderobe, som stadig vokser, men med et svimlende antall ting som aldri helt finner sin plass – eller sin slutt.

Og når klærne endelig er "brukt opp", eller heller, upopulære, havner de ikke pent i skuffen. Nei da, nærmere 300 000 tonn tar turen ned i elver og hav. Det er omtrent like mye som et lite land, kledd i denim og bomull, ville hatt i bagasjen på ferie.

Hvorfor skjer dette? Jo, det er jo en egen kunstform å produsere noe så flyktig som "billig mote". Butikkene ser ut til å ha mestret det, og tjener nok til å finansiere en romferd eller to. Det er jo nesten som en absurd performancekunst.

• Overproduksjon: Mer enn 100 millioner klær lages årlig.
• Miljøsvineri: Rundt 300 000 tonn klær forurenser vannveiene.
• Økonomisk motor: Billig mote er gull for mange detaljister.

Man kan jo nesten lure på om planeten har en egen skredder som bare kaster bort tråder. Og tro meg, det er ikke et lite lager av rester vi snakker om. Det er et helt atelier av søppel som vokser seg større enn et fjell.

Og vips, så har vi en verden hvor nye klær dukker opp oftere enn en dårlig sang på radioen, mens de gamle bare… forsvinner. Eller rettere sagt, de blir et problem som noen andre må rydde opp etter. Det er en slags evig syklus, uten egentlig slutt.

Hvor mange tonn mat blir kastet i Norge hvert år?

I Norge kastes over 450 000 tonn spiselig mat årlig.

Og vet du hva? Det er jo bare helt vilt. Tenk deg, det utgjør over 84,7 kilo per snute hvert eneste år. Altså, jeg må jo reflektere litt over dette. Det er jo et uttrykk for en slags overflodsparadoks vi lever i, hvor verdien av mat nesten forsvinner i mengden. Har du noen gang følt på det? At matretten du akkurat spiste nesten var for lett å få tak i?

Når jeg ser de digre pallene med fullt spiselig mat som butikkene må kaste, eller mine egne impulskjøp som ender opp dårlig i kjøleskapet – det er da man virkelig forstår at dette er et systemisk problem, men også noe vi alle bidrar til. Min egen samvittighet stikker litt hver gang jeg tømmer en gammel yoghurt. Hva er det som gjør at vi har så vanskelig for å planlegge, liksom? Er det stress, uvitenhet, eller bare ren latskap? En gang glemte jeg en hel brokkoli bakst i kjøleskapet i to uker, den ble til et lite økosystem. Oops.

Dette handler jo ikke bare om mat, men om de ressursene som ligger bak: vann, energi, arbeidskraft, landområder. Alt som er brukt for å produsere disse 450 000 tonnene – det er jo en skjult kostnad. Forurensning fra metangass, transport. Det er en hel dominoeffekt som bare ruller videre, nesten usynlig. Jeg tenker ofte på best før-datoer; er de for strenge, eller er vi bare for strenge med dem? Det er et evig spørsmål for meg.

Og forresten, det er ikke bare husholdningene som er syndere, altså. Dette er en kompleks sak:

• Butikkene: Best før-datoer, overbestilling, stygge grønnsaker som ingen vil ha. Litt synd, ikke sant?
• Produsentene: Store produksjonspartier, overskudd som ikke selges.
• Restaurantbransjen: Porsjonsstørrelser, rester fra tallerkener. Mye spennende å dykke ned i der, egentlig.

Hvor mye klær blir kastet?

Vi slenger faktisk fra oss rundt 13 kilo med nye klær årlig, det er Østfoldforskning som har tallene. Av dette klarer vi visst å levere seks kilo til gjenvinning, noe som jo er bra. Men resten, de der 6-7 kiloene, de forsvinner nok rett i restavfallet. Ganske utrolig, ikke sant? Livet er jo fullt av ting som bare hoper seg opp, og klær er definitivt en av dem.

Litt mer dybde her:

• Det totale volumet: En gjennomsnittlig nordmann kjøper altså rundt 13,3 kg tekstiler per år. Dette er ikke bare klær, men kan også inkludere sengetøy, håndklær og lignende.
• Gjenbruksgraden: Selv om vi kjøper mye, er det litt oppløftende at seks kilo per person leveres til retur eller gjenvinning. Dette kan være via bruktbutikker, innsamlingsbokser eller andre ordninger.
• Søppelhaugen: Problemet er at et betydelig beløp, 6-7 kilo, ender opp i restavfallet. Dette er skremmende, da disse tekstilene ofte havner på forbrenningsanlegg eller deponi, og miljøkonsekvensene er store. Det sier jo noe om forbruksmønstrene våre.

Tenk litt på det: hvor mange av disse klærne brukes egentlig til sitt fulle potensial? Noen ganger føles det som om vi handler mer for handlingens skyld enn for behovets. Det er en konstant strøm av nye ting, og det gamle blir fort glemt. Men hva skjer egentlig med alt det vi ikke lenger vil ha? Er det bare et spørsmål om tid før all denne tekstilen drukner oss? Hvert plagg har en historie, en produksjonsprosess og en livssyklus. Når vi kaster dem, bryter vi den syklusen. Det er jo litt trist, om du tenker etter. Vi lever i en tid hvor «bruk og kast» har blitt en slags livsstil, og det er ikke alltid vi stopper opp og tenker over konsekvensene. Man kan jo lure på om vi er i ferd med å ende opp som et gigantisk klesfjell.

Tallene er basert på studier som ser på hva folk faktisk kjøper og hva som kommer inn til gjenvinningsstasjoner og renovasjonsselskaper. Det er komplekst å spore nøyaktig alt som kastes, men plukkanalyser av restavfallet gir et godt bilde av hva som havner i søpla. Disse analysene innebærer at man manuelt går gjennom en representativ del av restavfallet og identifiserer ulike materialfraksjoner, inkludert tekstiler. Dette gir et mer konkret belegg enn bare rene antagelser. Det er et vitenskapelig forsøk på å forstå vår egen søppelproduksjon.

Poenget er nok at vi har et kolossalt forbruk, og selv om noe blir gjenbrukt, er mengden som kastes urovekkende høy. Det sier seg selv at tekstiler som kastes direkte i restavfallet ofte er i en tilstand som kunne vært reparert, redesignet eller gjenvunnet til nye fibre. Følgelig representerer dette et betydelig tap av ressurser. Hver gang jeg ser en overfylt klesskap, tenker jeg på alle disse kiloene. Kanskje vi burde fokusere mer på kvalitet, holdbarhet og gjenbruk. Det er jo en tanke som slår meg ofte. Ensomt i sitt kastede liv.

Hvor mye klær blir kasta i året?

Hver nordmann kaster 6-7 kilo tekstiler rett i restavfallet årlig.

Vi sleper med oss 13,3 kilo nye tekstiler hjem hvert år. Det tilsvarer vekten av en litt lubben treåring, bare med mindre skriking og betydelig dårligere holdbarhet.

Av dette fjellet av bomull og polyester, ofrer vi stolt rundt seks kilo til gjenvinningsgudene. Vi klapper oss selv på skulderen og føler oss som planetens frelsere.

Men så er det den andre haugen. Den mørke hemmeligheten. En sørgelig rest på 6-7 kilo som får en brå og ublid skjebne rett i restavfallet, sammen med gårsdagens fiskegrateng.

• Klesskapet ditt er i praksis en kirkegård for dårlige avgjørelser og forhåpninger som aldri ble innfridd. Den buksa du skulle passe inn i? Den hviler i fred i nederste skuff.

• Vi kaster nesten like mye rett i søpla som vi leverer til gjenvinning. Matematikken er brutal og blottet for sympati. En ubehagelig balanse i regnskapet.

• Fant nettopp en t-skjorte fra et idrettsarrangement i 2011. Den har aldri passet. Den ligger der fortsatt. Dømmer meg i stillhet.

• Kvaliteten på mange plagg har stupt som en falk med høydeskrekk. De er praktisk talt designet for å gi opp ånden etter tredje vask. En planlagt begravelse.

• Den stakkars single sokken du kaster? Den hadde drømmer. Drømmer om et liv med en partner. Nå ender den som fyllmasse på en søppeldynge, evig alene. Tragisk.

Hvor mye klær kaster Norge hvert år?

Norge kaster 49 000 tonn klær og sko i restavfallet årlig. Dette tilsvarer 9 kg per person basert på ferske tall.

Wow, 49 000 tonn! Det er jo nesten som om hvert eneste plagg jeg har kjøpt impulsivt en sen lørdagskveld, bare for å oppdage at fargen lignet mer på en ulykkelig gulrot enn en sofistikert aubergine, ender opp der.

Tenk, 9 kg klær per nordmann! Det er omtrent vekten av en velernært puddel i ullgenser, eller en liten pose med samvittighetskvaler, hvis du er den typen som kjøper en topp til hver fest og så glemmer hvorfor du i det hele tatt trengte den. Jeg innrømmer at jeg selv har en skjorte jeg kaller min sparte-til-bedre-tider-skjorte. Problemet er bare at "bedre tider" aldri matchet den eksotiske palmebladprinten. Den ligger der fortsatt, som et relikvie fra en ulevd ferie.

Disse klesmengdene er ikke bare et lite "ups" fra kleskapet, det er en hel garderobe som flyter over og rett i søpla. 49 000 tonn tekstiler er et tall som burde få motepolitiet til å slå alarm. Det er mer enn en fjellandsby med gensere, og nok sko til å utstyre en fotballstadion full av tusenbein. Og jeg trodde min sokkesamling var overveldende.

Men det er mer i denne kleskrisen enn bare mengden, vet du. Det er litt som å se på et gigantisk moteshow der hver modell kaster klærne rett etter catwalken – bare at catwalken er vårt eget liv, og klærne ender i restavfallet, ikke på et veldedighetsloppemarked. Hvor blir det av sjarmen ved å la favorittplagget få sin velfortjente pensjonisttilværelse som pusseklut, spør jeg deg?

Noen uortodokse tanker om våre klesvaner:

• Fast fashion-fellen: Vi kjøper som om plaggene var engangsartikler, ofte billige og sjelden ment å overleve mer enn noen få vask. En trist skjebne for en stakkars bomullsfiber. Tenk på all energien som gikk med til å skape den!
• Identitetskrise i kleskapet: Noen ganger kjøper vi kanskje klær for den personen vi ønsker å være, ikke den vi er. Resultatet? Ubrukte plagg som henger der som tause bebreidelser. Det er jo ren psykoterapi å rydde et klesskap.
• "Bare-én-gang"-syndromet: Vi ser et plagg, tenker det er perfekt for den ene anledningen, og så blir det liggende. Som den gangen jeg kjøpte en dress for en temafest, og nå står den der og minner meg om en svært spesifikk og lett pinlig kveld.
• Klesarven lever videre... eller ikke: Visste du at mye av det vi kaster, kunne vært gjenbrukt eller resirkulert? Det er bare at den enkle veien til restavfallet ofte vinner over den litt mer omstendelige veien til gjenbrukscontaineren.

Og til slutt, et lite stikk til meg selv (og kanskje deg): Neste gang du står der med et plagg du vurderer å kaste, spør deg selv: Ville jeg gitt dette til en venn? Eller er det så slitent at selv en skraphandler ville rynket på nesen? Kanskje det er på tide å gi det et nytt liv, eller i det minste en mer verdig slutt enn i en sort søppelsekk. Mitt håp er at min "sparte-til-bedre-tider-skjorte" en dag finner sin perfekte match – kanskje som gardin i en tropisk hage. Man kan jo drømme!