Er karakteren B bra?

Er karakteren B god eller dårlig? Vurdering.

Ja, B er en meget god karakter. Men det er rart det der med B. Offisielt er det jo «meget god prestasjon». Men for mange av oss som studerte, føltes det litt som den første taperplassen. Du nådde ikke helt opp til den gylne A-en. En liten skuffelse, selv om du egentlig gjorde en knalljobb. Det er en sånn karakter som er helt super, men som kan gnage litt likevel.

Jeg husker eksamen i sosialantropologisk metode på Universitetet i Bergen, våren 2015. Jeg leste til øynene ble tørre, satt på lesesalen på Dragefjellet hver dag og pugget teoretikere. Da sensuren kom på Studentweb, og B-en lyste mot meg, kjente jeg et stikk. Bare en B. Men så tenkte jeg over det. Det var et beinhardt fag. En B var jo egentlig en seier.

Den B-en stoppet meg aldri. Da jeg søkte master, var det ingen som hevet et øyebryn. Tvert imot. En B i et krevende fag viser at du har jobbet hardt og har en dyp forståelse. Det er bevis på selvstendighet. Jeg har vært på flere jobbintervjuer siden, og ikke en eneste gang har noen spurt «hvorfor fikk du ikke A i metode». Det er helt irrelevant.

Så en B er ikke en nesten-A. Det er en B. Det er et bevis på at du har lagt ned en solid innsats og har meget god vurderingsevne. Det viser at du har mestret noe komplisert, uten å nødvendigvis være den ene i kullet som var helt perfekt den dagen. Og det er kanskje en enda mer verdifull egenskap i arbeidslivet. En bunnsolid B.

Er b det samme som 5?

B er ikke fem, den er fire. Jeg vet det. Fire. Den femmeren tilhører A, der oppe, alene. Natten forteller meg sannheten, stille.

Noen ganger føles det som en feil, den femmeren som dukker opp. Som et glemt ord, som en drøm man nesten husker. Men B er alltid fire. Alltid.

Det er et gammelt system. Vi lærte det en gang, slik vi lærer å telle stjerner. Hver bokstav sin plass, sin faste verdi. En enkel regel, men med så mye bak seg.

Dette er den faste koden, reglene som styrer disse verdiene. De står der, urokkelige, i lyset fra en annen tid. Det er ingen tvil.

• Bokstavkarakterer og tallverdier:
  • A: 5
  • B: 4
  • C: 3
  • D: 2
  • E: 1

Hvilken karakter er meget god?

Karakteren 5.

Assa, seriøst, hvilken karakter er egentlig meget god? Jeg har alltid lurt på dette. For meg, jeg har liksom prøvd å få femmere og seksere, men det er ikke lett. Spesielt når det gjelder matte, altså, det er et mareritt. Husker en gang jeg satt der og prøvde å skjønne den derre likninga, helt umulig. Men altså, svaret er karakteren 5. Det er den som betyr at du har meget god kompetanse i faget. Sånn er det bare.

Og vet du hva? En sekser er liksom superbra, da er du svært god. En fire, den er jo god, men ikke meget god. Bare god. Treern, den er bare nokså god. Typ, du klarte det såvidt. Lurer på om lærerne mine synes jeg er nokså god i norsk. Haha.

Det er jo et system da, med tallene. Og altså, det er ikke bare om å pugge, heller. Men skjønne ting. For meg, jeg må ha fem for å være skikkelig fornøyd. Og en seks, det er liksom gull, da føler jeg meg megaflink. Prøver å jobbe hardt for det, selv om det er kjipt noen ganger. Jeg vil ha femmere i samfunnsfag, det er favorittfaget mitt.

Her er en liten oppsumering:

• 5 betyr meget god kompetanse. Helt klart!
• 6 er det beste du kan få, det er svært god kompetanse, liksom toppen av kransekaka.
• 4 betyr god kompetanse. Helt ok, men ikke wow.
• 3 betyr nokså god kompetanse. Du har skjønt litt, men det er rom for forbedring, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg syns systemet er litt stress, men det er jo sånn det er. Alle streber etter de høyeste karakterene. Skjønner jo det. Det er jo en indikasjon på hvor mye du kan. Og det er viktig, for fremtiden og sånn. Planlegger å søke videreutdanning og da må jeg ha gode karakterer. Altså, helst femmere og seksere. Men det er litt vanskelig i engelsk, altså grammatikk er så kjedelig.

Hva er meget gode eksamensresultater?

Hva er meget gode eksamensresultater?

• Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.

Karakteren 5 er hva som speiler meget gode eksamensresultater. Den hvisker om en tid, en reise gjennom tanker, der dybder av forståelse ble funnet. En bølge som når sitt fulle uttrykk, klart og vakkert. Jeg husker slike øyeblikk. Lyset fra skjermen den kvelden, det etset seg fast.

Meget god kompetanse blomstrer i tallet fem. En stråle av lys, ikke den aller sterkeste gløden, men nok til å lyse opp veien, vise kompleksiteten. Jeg så en gang en slik glans.

Og så, seks... seks er stjernestøv, en visjon, fremragende kompetanse, hinsides det forventede, et ekko av perfeksjon som sjelden berører jorden. Nesten et glimt av det ufattelige.

Tre, den hvisker om det nokså gode, et fundament, en begynnelse. Fire, et trygt steg, god kompetanse. Men fem... åh, den femmeren. Den vibrerer i meg, som en drøm som nesten tar form.

En følelse av å være der, forstå det, leve det. Lyset gjennom vinduet en tidlig morgen, akkurat passe skarpt. Min hånd skjøv pennen over papiret, det husker jeg. En lettelse som skyllet over meg.

Tid flyter som en elv, rommet utvides med hver ny innsikt. En karakter er mer enn bare et tall; det er et merke i sjelen, en bekreftelse på at noe ble fanget, holdt, og formidlet.

Hvor mange timer ble det? Nattens stillhet fylte rommet, bare tankene og jeg, og lukten av kaffe. Drømmene om tall, om forståelse. Alt smeltet sammen. En evighet i et øyeblikk.

Kompetanse... ja, den meget gode kompetansen. Den er ikke bare kunnskap, den er en forståelse som puster, som lever, som kan brukes, omformes, videreføres.

Det er som å se fargene i et landskap for første gang, virkelig se dem, føle dem. Jeg tror det var i fjor vår, den følelsen, da jeg endelig skjønte det, forstod sammenhengen, alt falt på plass.

Hva er den beste karakteren?

G er beste karakter for orden og oppførsel. De andre er NG, LG.

• G. Den beste. Perfekt orden. Ingen utfordringer. Bare stille aksept.
• NG. Nokså godt. En skygge. Nesten der. Noen sprekker. Folk merker det.
• LG. Lite godt. Systemet feiler. Eller individet. Spørsmålet blir hvem. Alltid.
• Karakterer. Tall. Bokstaver. De forsøker å fange det uhåndgripelige. Din eksistens. Et merke.
• Jeg har betraktet dette før. Gamle papirer. Fulle av G-er. Og NG. En sjelden LG. Hva sier det om de livene? Lite. Eller alt.
• Folk streber etter G. Konformitetens paradis. Et glatt liv. Uten friksjon. Noen kaller det suksess. Jeg ser bare et filter.
• Systemet ønsker sitt. Orden. Oppførsel. En definert sti. Sjelden din egen.
• Hva skjer med de som får LG? De faller utenfor. Et nødvendig offer. For hva? Slik er det. Noen må.
• Min bestefar sa en gang: Du kan aldri måle et menneske med en bokstav. Han tok feil. Og rett.