Hvorfor blir Bruce Springsteen kalt The Boss?

Hvorfor blir bruce springsteen kalt the boss? Historien bak

Mange musikkinteresserte lurer på hvorfor blir bruce springsteen kalt the boss over hele verden. Kallenavnet har dype røtter i rockehistorien og viser til hans naturlige lederrolle i E Street Band. Å forstå denne bakgrunnen gir bedre innsikt i artistens unike posisjon og tette bånd til sine faste musikere.

Historien bak kallenavnet til Bruce Springsteen

Kallenavnet oppsto på 1970-tallet fordi Bruce Springsteen tok på seg det praktiske ansvaret med å samle inn spillepenger fra klubbeiere og fordele honorarene til bandmedlemmene etter konsertene. Dette uformelle navnet startet som en intern spøk blant musikerne i det som senere ble E Street Band, men det spredte seg raskt til radio-DJ-er og musikkpressen til det ble et globalt varemerke.

Når man ser på historien bak rockelegender, har kallenavn en tendens til å oppstå på de mest hverdagslige måter. Før han fylte store stadioner over hele verden, spilte han på små, røykfylte klubber langs kysten av New Jersey. Bandet hadde ikke råd til en egen turnéleder eller økonomiansvarlig på den tiden. Derfor falt den utakknemlige oppgaven med å kreve inn pengene fra noen ganger vrange klubbeiere på ham. For bandmedlemmene var det helt naturlig å spørre om de fikk betalt denne uken ved å slenge ut et kameratslig spørsmål til sjefen.

Det er en fascinerende kontrast her. Men det var faktisk kameraten Steve Van Zandt som bidro sterkt til å gjøre navnet offisielt i den indre sirkelen ved å bruke det konsekvent. Da musikkjournalistene på midten av 1970-tallet oppdaget hva musikerne kalte frontfiguren sin, adopterte de det umiddelbart i artiklene sine uten å be om tillatelse.

Liker Bruce Springsteen å bli kalt The Boss?

Bruce Springsteen har åpent innrømmet at han opprinnelig hatet kallenavnet The Boss fordi han personlig misliker autoriteter og sjefer. Hans politiske ståsted og låter har alltid hyllet den amerikanske arbeiderklassen, noe som gjorde at en sjefstittel føltes feilplassert. Likevel har han med årene gitt opp kampen mot navnet og akseptert det som en del av sin identitet.

I begynnelsen prøvde han aktivt å stoppe merkelappen. På konserter hendte det til og med at han endret teksten på kjente sanger for å rope ut til fansen at de ikke måtte kalle ham for nettopp det. For en artist som synger om fabrikkarbeidere og folk som sliter i motbakke, smakte ordet sjef ganske bittert. Men etter hvert som tiårene gikk, innså han at han kjempet mot vindmøller. Det har forfulgt ham gjennom hele livet.

Nylig delte han noen ærlige refleksjoner rundt dette på en podkast. Han forklarte at han rett og slett har gitt opp og blitt vant til det. Det er en del av gamet. Når fansen roper det i dag, handler det ikke lenger om kapitalistiske overhoder, men om en dyp respekt for en kaptein som har ledet det samme musikalske mannskapet i over 50 år.

Monopol og alternative teorier om navnet

En av de mest populære alternative teoriene knytter kallenavnet til intense runder med brettspillet Monopol på slutten av 1960-tallet. Unge musikere fra New Jersey har fortalt at han spilte for å vinne og viste en ekstrem forretningssans over brettet. Det finnes også de som mener navnet skyldes hans kompromissløse lederstil i øvingslokalet.

Jeg pleide å tro at store rockemyter alltid hadde en dyp, filosofisk opprinnelse. Men sannheten er ofte mer rotete og morsom. Før han ble sjefen over alle sjefer, ble han faktisk spøkefullt kalt noe helt annet av vennene sine under disse spillkveldene. Han pleide nemlig å bytte til seg attraktive gater på brettet i bytte mot burgere og søtsaker som han hadde kjøpt inn til gjengen.

Selv om Monopol-historiene er sanne og morsomme, er det ingen tvil om at den musikalske disiplinen hans spilte en rolle. E Street Band har aldri vært et demokratisk kollektiv der alle stemmer over hver note. Han har alltid hatt det siste ordet når det gjelder det kreative uttrykket. Han har styrt bandet med jernhånd for å beskytte visjonen sin mot de destruktive kreftene som ofte har splittet andre gigantiske band, som rusmisbruk og interne konflikter.

Kallenavnet The Boss vs. alternative forklaringer

Lønnsutbetaling etter spillejobber

• Han tok det praktiske ansvaret med å kreve inn penger fra klubbeiere og fordele honorarene til bandet

• Tidlig på 1970-tallet, før det store kommersielle gjennombruddet

• Høyest - bekreftet av artisten selv og biografien hans som den utløsende årsaken

Brettspill og Monopol-kvelder

• Han dominerte brettet og kjøpte opp eiendommer ved å bytte til seg gater mot mat og godteri

• Slutten av 1960-tallet på Jersey Shore sammen med andre lokale musikere

• Middels - en reell hendelse som ga ham andre uformelle navn før dette kallenavnet festet seg

Kreativ kontroll og musikalsk ledelse

• Han fungerte som en ubestridt leder i studio og på scenen, uten et demokratisk styre i bandet

• Fra 1972 og gjennom hele karrieren med E Street Band

• Høy - forklarer hvorfor navnet har overlevd i over 50 år og blitt en beskrivelse av hans arbeidsmoral

Historien om da kallenavnet ble allemannseie

En ung radioprodusent i Philadelphia på midten av 1970-tallet hørte tilfeldigvis at scenearbeiderne og musikerne bak scenen refererte til Bruce Springsteen som sjefen i en litt spøkefull tone under en av de intense konsertene på den tiden.

Produsenten syntes navnet fanget artistens voldsomme energi på scenen perfekt, og valgte å bruke det i en introduksjon på direkten uken etter. Springsteen hørte dette selv på bilradioen og kjente en umiddelbar irritasjon over tittelen.

Han prøvde iherdig å be lokale radiostasjoner om å slutte å bruke navnet, da han følte det stred mot hans identitet som en vanlig arbeiderklassegutt. Men jo mer han strittet imot, desto mer elsket publikum og avisene å bruke det.

Etter at det store albumet Born to Run ble lansert i 1975, eksploderte navnet internasjonalt. Produsenten innså at en liten kommentar bak scenen hadde skapt rockehistoriens mest slitesterke merkelapp.