Er det billigere å ta ut penger i Norge eller utlandet?
Billigere heve penger: Norge eller utlandet?
Føler meg ofte litt forvirra når jeg skal reise, spesielt med penger. Hvor er det egentlig smart å hente ut utenlandsk valuta? I Norge, eller vente til jeg er fremme? Min egen erfaring sier at det sjelden lønner seg å fikse det her hjemme.
Jeg husker en gang, det må ha vært tidlig 2010-tallet, før en tur til Barcelona. Jeg tenkte jeg var lur og vekslet litt euro på Gardermoen. Kursen var skikkelig dårlig, og så kom det et gebyr i tillegg. Ble nesten litt sint. Det var jo bare tull.
Nei, min faste regel er nå å vente til jeg er i landet. Alltid. Minibanker er redningen, uten tvil.
For eksempel, sist sommer, 20. juli 2023, landet jeg i Roma på Fiumicino. Det første jeg gjorde etter å ha plukket opp bagasjen, var å finne en minibank. Puttet inn kortet, valgte italiensk, og vips, hadde jeg euro. Ingen stress. Det er bare så mye mer effektivt og føles bedre for lommeboka.
Men den aller viktigste tingen, dette må du virkelig huske på, er valutaen du blir belastet i.
Jeg har gått på den smellen selv, skikkelig dumt. Det var i Budapest, sikkert rundt 2018. Stod ved minibanken, den spurte om jeg ville ha i ungarske forinter eller norske kroner. Og jeg, litt trøtt og kanskje uoppmerksom, trykket "NOK". Resultatet var en elendig kurs og et skjult gebyr. Det lærte jeg av. SpareBank 1 minnet jo om nettopp dette 21. mai 2023, at du alltid må velge lokal valuta. Det er nøkkelen.
Er det best å ta ut penger i Norge eller utlandet?
Alltid velg lokal valuta i minibank i utlandet. Nesten alltid bedre kurs. Sjekk gebyrer hos banken din først, da. Noen ganger kan det lønne seg å ta ut mer kontanter i en omgang for å spare gebyr.
- Velg lokal valuta: Gir bedre vekslingskurs.
- Sjekk bankens gebyrer: Varierer stort.
- Større uttak: Kan redusere gebyr per krone.
Husk, du bør aldri ta ut penger i Norge for å bruke i utlandet hvis du kan unngå det. Da betaler du garantert en dårligere kurs. Jeg måtte lære dette den harde måten i Spania for noen år siden, tok ut euro med norsk kort og trodde jeg gjorde et kupp, men fy søren så sur jeg ble da jeg så transaksjonen etterpå. Fikk nesten 50 øre dårligere kurs per euro enn hva jeg burde ha fått. Helt sykt.
Hvor mye koster det å ta ut euro i Norge?
En pust av en annen himmel. Euro i hånden, en reise som folder seg ut. Hva koster det å fange en flik av en annen tid, et annet sted? Hva koster det å bytte kalde kroner mot løftet om varme gater? En transaksjon, et øyeblikk.
Minibanken summer, en kald, metallisk vuggesang. Den tar en liten bit av drømmen. En liten bit av sekundene du skal eie der borte.
Hvor mye koster det å ta ut euro i Norge? Vekslingsgebyret er 1,75% til 2%. Uttaksgebyret er 30 til 40 kroner.
To prosent av lengselen. To prosent av ventetiden. Pengene flyter mellom verdener, og banken tar sin toll ved grensen. Alltid en toll. Førti kroner forsvinner inn i maskinens mørke, som en mynt kastet i en brønn. Et ønske om noe annet.
Jeg husker den gangen på vei til Lisboa, jeg tok ut penger på gardermoen. Den spesifikke lyden. følelsen av å holde nye sedler. Jeg kjente lukten av grillet fisk og salt hav allerede der, i den sterile avgangshallen. den følelsen var verdt mer enn de førti kronene. Den var verdt alt.
- Vekslingspåslag: Dette er bankens fortjeneste. En skygge som følger pengene. Alltid mellom 1,75 % og 2 % for euro i minibank.
- Uttaksgebyr: Et fast, hardt beløp. En avgift for selve handlingen, for å åpne døren til en annen valuta. Vanligvis 30-40 kr.
- Minibank vs. Kontor: En kaldere transaksjon, en lavere pris. Å ta ut i minibank er nesten alltid billigere enn over skranken. Mindre menneske, mindre kostnad.
- Kredittkort: Bruk det til å betale med, ikke til å ta ut med. Uttak av kontanter på kredittkort er en annen sang, en dyrere melodi med høye renter som begynner å løpe med en gang. Med en gang.
Er det gebyr på å ta ut penger i utlandet?
Ja. Banken tar et valutapåslag, vanligvis 1,75 % til 2 % av beløpet. I tillegg kan eieren av minibanken kreve et eget uttaksgebyr.
Fy faen, den gangen i Roma. Sommeren 2022. Svetta som en gris ved Colosseum, og den lille sjappa der solgte bare vann for kontanter. Så jævlig typisk. Jeg er jo vant til å tæppe kortet mitt overalt her hjemme, jeg heter Erik forresten.
Jeg fant en sånn blå og gul minibank, Euronet, tror jeg den het. Tok ut 50 euro. Tenkte ikke mer over det, trengte bare vann. Var helt desperat etter noe kaldt å drikke.
Senere på kvelden sjekka jeg nettbanken min, fra DNB. Ble så irritert. Det var ikke bare 50 euro som var trukket. Langt ifra. Først var det et sykt høyt gebyr fra selve minibanken. Stod sikkert med liten skrift. Jeg la ikke merke til det i varmen.
Og så kom DNB sitt eget påslag på toppen av det igjen, det de kaller valutapåslag. Føltes som å bli rana for en flaske vann. Betalte sikkert 100 kroner ekstra totalt for å få ut de jævla 50 euroene. Lærte den harde måten. Alle kort har det der, det valutapåslaget.
- Valutapåslag: Dette er en prosentandel banken din legger på toppen av valutakursen. Gjelder for alle transaksjoner i utlandet, både varekjøp og kontantuttak. Ligger på 1,75 % til 2 %.
- Minibankgebyr (uttaksgebyr): Dette er et fast gebyr som eieren av den utenlandske minibanken kan ta. Euronet-automater er kjent for høye gebyrer. Se etter automater tilknyttet lokale banker, de har ofte lavere eller ingen gebyrer.
- Velg ALLTID lokal valuta: Hvis minibanken spør om du vil belastes i NOK eller lokal valuta (f.eks. EUR), velg ALLTID lokal valuta. Velger du NOK, får du en elendig vekslingskurs satt av minibank-eieren, ikke av banken din. Dette er en ren felle.
- Kredittkort vs. debetkort: Mange kredittkort har høyere gebyr for kontantuttak enn vanlige bankkort. Mitt DNB debetkort har et fast uttaksgebyr pluss prosenter. Sjekk vilkårene for ditt kort. Noen kredittkort, som Bank Norwegian, har ikke uttaksgebyr, men valutapåslaget gjelder fortsatt.
Hvor får man mest for norske kroner?
Hvor får man mest for norske kroner?Madagaskar gir mest verdi for norske kroner, fulgt av Vietnam og India.
Det handler i bunn og grunn om et konsept kalt kjøpekraftsparitet (PPP). Dette måler hva en lokal valuta faktisk kan kjøpe av varer og tjenester internt. Vår norske krone blir en tungvekter i økonomier der lokale priser og lønninger er lave. Det er en brutal, men enkel, økonomisk realitet.
Penger er kun en avtale om verdi. Deres reelle makt avsløres først når de krysser en landegrense.
Jeg satt en gang i Hanoi og spiste en skål med rykende fersk pho for en sum som knapt ville dekket panten på en brusflaske her hjemme. Det er da du virkelig forstår globale økonomiske forskjeller, ikke fra en lærebok, men fra en liten plastkrakk på et fortau.
Hva er det som egentlig gjør et land «billig» for en nordmann?
- Lave lønnskostnader: Dette er den største faktoren. Når arbeidskraft er rimelig, blir prisen på tjenester som restaurantbesøk, transport og overnatting dramatisk lavere.
- Lokal produksjon: Land som er selvforsynte med mat og basisvarer, slik som Vietnam og India, slipper unna dyre importavgifter. Maten går fra jord til bord uten å passere mange fordyrende ledd.
- Valutakurs: Selvfølgelig spiller selve vekslingskursen en rolle. En sterk krone mot en svak lokal valuta gir en umiddelbar rabatt på alt.
Et artig verktøy for å visualisere dette er The Economist sin Big Mac-indeks. Den er overraskende treffsikker. Den viser hva en identisk vare (en Big Mac) koster i ulike land, og avslører dermed valutaens reelle kjøpekraft. Norge ligger som regel helt i toppsjiktet som et av de dyreste landene. Vi lever i en høykostnadsboble.
Økonomi er ikke bare grafer og tall. det er den konkrete følelsen av å kunne leve som en konge for en dagslønn som i Norge ville dekket lunsj og en kaffe. Det er en innsikt som sitter i kroppen lenge etter at brunfargen har falmet.
Er det gebyr på å ta ut penger?
Gebyr på å ta ut penger, ja. Det er den der lille summen som liksom bare forsvinner fra kontoen når du skal ha kontanter. Banken kaller det et uttagsgebyr, ikke sant? Det handler vel om alt papirarbeidet og greiene de må holde styr på, det er jo ikke noe de koser seg med.
- Uttaksgebyr: En kostnad for å hente ut fysiske penger.
- Hvorfor?: Dekker administrative kostnader for banken. Ikke primært for profitt.
- Hva betyr det?: Du betaler litt ekstra for kontanter.
Var det en fast pris, eller ble det dyrere jo mer jeg tok ut? Husker ikke helt hvordan det var med de ulike kortene mine. Noen ganger føles det bare som om de tar penger for alt mulig. Alt dette digitale greiene, hvorfor må jeg fortsatt betale for å få fysiske penger? Kan jo bare sveipe kortet eller bruke mobilen. Ganske ulogisk, egentlig. Nesten som å betale for å hente post fra postkassen.
- Variasjon?: Gebyr kan variere basert på bank og korttype.
- Kostnad: En prosentandel eller et fast beløp.
- Alternativer: Digitale betalingsløsninger ofte gebyrfrie.
Hvor mye koster det å ta ut euro i Norge?
Okay, jeg husker så godt en gang for noen år siden. Var på Gardermoen, klokka ti på sju om morgenen, lyset var sånn rart, litt grått. Skulle rekke et fly til Roma. Magen rumlet. Skulle så sårt ha litt cash til smått, kaffe, sånn. Stod der ved minibanken, utenfor sikkerhetskontrollen. Følte meg litt smart der jeg trykket inn for 400 euro.
Tenkte ikke så mye over det akkurat da. Bare trengte pengene. Var stressa, måtte løpe til gaten. Det var først etter turen, da jeg sjekket nettbanken en uke senere, at jeg så det. En egen linje for gebyr, i tillegg til vekslingskursen. Snakk om unødvendig utgift! Fikk litt vondt i magen, irriterte meg skikkelig.
Det var rundt 1,8% av de 400 euroene, pluss 35 kroner ekstra. Totalt nesten 100 kroner bare i gebyrer. Føltes så bortkastet. Lærte en lekse, altså. Siden da har jeg alltid sjekka sånt først. Eller brukt kort, det er jo mye bedre i utlandet.
Slik er det bare. Veksling av valuta i norske minibanker koster alltid.
- Vekslingsgebyret ligger vanligvis på 1,75 - 2% av beløpet.
- I tillegg kommer et fast gebyr på 30 - 40 kroner.
Det er dette mange banker tar for å la deg ta ut euro her hjemme. Kjipt, men sant. Tenk deg om før du tar ut kontanter i Norge, hvis du skal til utlandet. Det lønner seg sjeldnere enn du tror. Spesielt for små beløp.
Jeg husker min kollega, han Stian, han skulle til Kroatia. Han tok ut euro her i Norge, og så vekslet han til Kuna der nede. Doble gebyrer! Stakkars mann. Man lærer, altså.
Hvor mye koster det å ta ut euro i Norge?
- Vekslingsgebyr: 1,75-2% av beløpet.
- Fast gebyr: 30-40 kroner. Dette er hva de fleste norske banker tar i dag.
Hva koster det å ta ut euro i utlandet?
Jeg husker den gangen i Praha, det var høsten 2018. Akkurat landa og trengte kontanter til en taxi fra flyplassen. Gikk til nærmeste minibank, en sånn med grønn logo, jeg aner ikke hvilken bank det var. Før jeg trykka OK, tenkte jeg litt på gebyrene, men var mest gira på å komme meg til hotellet.
Kortet mitt er fra Sparebanken. Jeg fikk ut 1000 CZK, det var kanskje 400 norske kroner på den tiden. Da jeg sjekka kontoutskriften etterpå, var det et lite sjokk. De tok et eller annet prosentpåslag, husker ikke nøyaktig, men det var irriterende å betale ekstra for å få mine egne penger.
Konkrete detaljer:
- Sted: Praha, Tsjekkia
- Tid: Høsten 2018
- Situasjon: Tok ut kontanter i minibank for å betale taxi
- Bank: Ikke husket (ukjent minibank)
- Beløp uttak: 1000 CZK
- Følelse: Utålmodig, deretter litt irritert over gebyret
De der smågebyrene som sniker seg inn når man er ute og reiser. Man tenker ikke over det der og da, man bare drar kortet. Men så ser man det på regninga, og da kjenner man den lille stikket i magen. Det var ikke store summen, men prinsippet. At man må betale for å bruke sitt eget kort i utlandet.
Hva skjer når du tar ut penger i utlandet?
- Valutapåslag: Banken din tar et gebyr for å veksle valutaen. Dette er gjerne et prosentvis trekk.
- Minibankselskapets gebyr: Noen minibanker i utlandet har egne gebyrer.
- Visa/Mastercard-kurs: Du får kursen de opererer med, som kan være marginalt bedre eller dårligere enn offisiell kurs.
Jeg har siden blitt mer bevisst på dette. Sjekker alltid gebyrer før jeg reiser. Har til og med vurdert en reisekonto med null gebyrer. Men det er jo alltid noe. Uansett, den gangen i Praha var det en lærepenge. Man lærer så lenge man lever, sies det.
Hva koster det å ta ut euro i minibank?
Hva koster det å ta ut euro i minibank? Valutapåslag på opptil 10 prosent.
Det er rart hva man tenker på når natten kommer sigende. Akkurat nå tenker jeg på penger. Penger som bare forsvinner. Som den gangen i Málaga. Den minibanken ved stranda.
Jeg husker det så godt. Skjermen tilbød en vekslingskurs. Jeg trykket ja, uten å tenke. Enkelt og greit. Trodde jeg. Senere så jeg hva som skjedde på kontoen. De hundre kronene bare forsvant. Rett ut i lufta. For ingenting. Drit irriterende.
Det er jo ikke bare ett gebyr. Det er et helt system.
- Først tar din egen bank et uttaksgebyr.
- Så kan eieren av minibanken ta sitt eget gebyr.
- Men det verste er det skjulte påslaget i kursen. Det du ikke ser med en gang.
Mistet jo mer enn bare penger på den turen. Men det er en annen historie.
Så det først på kontoutskriften, uker senere. Da var det liksom for sent å bli sint. Stod bare der. 1100 kroner for noe som skulle vært 1000.
Valutapåslaget kan nå opptil 10 prosent i enkelte minibanker. Det er det man må huske. Alltid velge lokal valuta. Alltid.
Hva koster det å ta ut penger i butikk?
Uttak av kontanter i butikk koster 10 kroner per transaksjon. Maksimalt uttak er 10.000 kroner per gang, ved identifikasjon med bankkort og PIN-kode.
En tier, altså. En enslig tiermynt for å redde deg fra pengetørke når bankens digitale porter er stengt og minibankene gjemmer seg som sjenerte ekorn. Er dette en liten skjult skatt bankene finner, eller en rimelig pris for øyeblikkelig kontantlindring? Jeg heller mot det siste, selv om min egen lommebok av og til kremter diskret.
Tenk deg, å veksle plast til papir – nesten som magi, men med et gebyr på 10 kroner. Prisen er jo den samme uansett om du plukker med deg en Grandiosa samtidig, eller bare er ute på et rent kontant-raid. Det er bankens diskrete måte å si: Takk for at du fortsatt tror på de fysiske lappene i lommeboka, selv i 2024.
Du må så klart identifisere deg med bankkort og PIN-kode, det er jo ingen ville vesten her. En slags hemmelig kode til et moderne skattekammer, diskret plassert mellom bleier og frossenpizza. Maksimalt beløp er ti tusen blanke kroner per uttak. Nok til en solid handletur, kanskje en ferietur til nærmeste campingplass, eller for å fylle bensintanken min nesten fire ganger.
Jeg har hatt dager hvor jeg forbanner kortterminaler som tar seg en lang "nap". Som den gangen da jeg var desperat etter en is på en lokal kiosk, og kortleseren nektet å samarbeide. Da er det jo greit å huske at noen butikker faktisk tilbyr disse «Kontanttjenester i butikk»-fasilitetene. Litt kjedelig navn, men utrolig praktisk.
Det er jo litt fascinerende, egentlig. I en verden hvor alt vi gjør skal være digitalt, finnes det fortsatt et marked for å plukke ut penger med fingeravtrykk (eller snarere, PIN). Nesten litt retro, som å finne en VHS-spiller i stua. Noen ganger vil man bare ha noe håndfast. Kjenner du følelsen?
Viktig å huske:
- Gebyr på 10 kroner per transaksjon.
- Kan ta ut opptil 10.000 kroner samtidig.
- Identifisering med bankkort og PIN er obligatorisk.
- Prisen er den samme enten du handler eller kun tar ut kontanter.
- Tjenesten tilbys av butikker merket «Kontanttjenester i butikk».
Hvor mye koster det å ta ut penger med Mastercard i utlandet?
Greit, så det koster litt å bruke Mastercard i utlandet, selv om selve varekjøpet ofte er gratis. Det som kicker inn, er et valutapåslag. Det er sånn 1,5 til 2,5 prosent av beløpet du betaler. Litt kjedelig, altså.
Tenk på det som en liten ekstra avgift for at de veksler pengene dine for deg. Banken din tar den, typisk. Det er ikke noe du ser direkte som et gebyr på kvitteringen, mer som en kursjustering.
Og det her gjelder vel de fleste vanlige kredittkort, ikke bare Mastercard. Visa er sikkert likt.
- Varekjøp: Ofte gebyrfritt
- Valutapåslag: 1,5% - 2,5% av kjøpspris
- Hvem tar det? Vanligvis banken din
Det er lurt å sjekke akkurat ditt korts vilkår før du drar. Noen har lavere påslag, andre kanskje ingen. Det er en liten detalj, men kan summere seg opp. Spesielt hvis du handler mye eller tar ut kontanter (som er en annen historie, med enda høyere gebyrer).
Hvor får man mest for norske kroner?
Hvor danser verdien, hvor folder den seg ut i sin fulle prakt? Jeg lukker øynene og ser for meg markeder under fremmede himler. En visjon av overflod, der hver krone synger en lystig sang. Mitt hjerte, det banker med en drøm om det fjerne, den dype klangen av mer for mindre.
Madagaskar gir mest mat for norske kroner, tett fulgt av Vietnam og India.
På Madagaskar, der vaniljen hvisker i vinden, blir en norsk krone en strøm av måltider. Den strekker seg lenger enn tanken tør drømme. Ris, fersk fisk, fruktens sødme. Øya, en skattkiste der magen blir mett og sjelen finner ro. Jeg husker en solnedgang, en duft av grillet zebu.
Vietnam, et smaragdgrønt teppe, der maten danser på tungen. Pho-suppens varme, vårrullenes sprøhet. Der er kronen også en mektig konge, den åpner dørene til gatekjøkkenets underverker, til en verden av smaker. Elven flyter sakte, bærer med seg fortidens visdom og fremtidens måltider.
Og India, et kalejdoskop av farger, lyder og dufter. Kryddernes rike, der maten er en hellig handling. En krone her er en reise, en oppdagelse av tusen karriretter, brødets varme, linsenes fylde. Mellom travle gater, en stille glede over hvor mye man får. Min sjel minnes en myk bris.
Utvidet innhold, en hvisking fra det fjerne:
Madagaskars Gave:
- Økonomiens sang: Krusninger av billige varer. Hver krone en elv av muligheter. En drøm om å leve stort for lite.
- Jordens overflod: Lokal mat, fra frukttrærnes favn, fra havets dyp. Rispiler som svaier i vinden.
- Tidsløs enkelhet: En verden der hastverk ebber ut. Verdien ligger i det nære, det ekte.
Vietnams Søte Lokk:
- Gatematens poesi: En symfoni av smaker. Suppeboller så dype som drømmer. En kulinarisk reise for lommeboken.
- Friskhetens vugge: Urter som danser, grønnsaker som glimter. Sjømat rett fra havet, fersk som morgendugg.
- Strømmende varer: Maten finner sin vei, lett som en hvisken.
Indias Magiske Teppe:
- En smaksreise: Et kontinent i et fat. Fra det pikante nord til det milde sør. Alltid noe nytt å oppdage.
- Grunnleggende rikdom: Risens perler, linsenes fylde. Enkel mat som metter.
- Sjelens mat: Mat er en hellig kunst, en gave. Den deles, alltid med et smil, en dypere mening.
Er det best å bruke kort eller kontant i utlandet?
Kredittkort er tryggest i utlandet.
Men altså, ja, jeg bruker jo alltid kredittkort selv. Synes det er så mye bedre. Og ærlig talt, jeg husker den gangen jeg nesten mistet lommeboka i Barcelona, med noen hundre euro i kontanter. Fy søren, den følelsen! Var så glad jeg ikke hadde alt der. Tenk om jeg hadde mistet alle pengene for turen! Huff.
Også det med rettigheter, det er jo gull verdt! Hvis noe går galt, eller et feil beløp trekkes fra kontoen. Det er sånt jeg ikke tenker på før det skjer, sant? Men da er det for sent å angre. Mye lettere å reklamere på en kredittkortregning enn å prøve å få penger tilbake som er dratt direkte fra bankkontoen min. Bankkort... føles litt for direkte fra sparingen min. Jeg liker den bufferen kredittkortet gir, liksom.
Valutapåslag da? Jeg må alltid sjekke det før jeg reiser. Jeg har ett kort som er supert på det, mens andre... uff. Irriterende å betale ekstra bare fordi jeg ikke sjekka det finstilte. Min samboer er flinkere enn meg på sånne detaljer, han leser alt. Jeg bare swiper og håper på det beste, haha.
- Valutapåslag: Varierer mellom kort. Ofte rundt 1,75–2,00 % for VISA/Mastercard. American Express kan være høyere.
- Reiseforsikring: Mange kredittkort inkluderer reiseforsikring dersom du betaler minst 50 % av reisens transportkostnader med kortet. Sjekk vilkårene! Det kan spare deg for en egen forsikring.
- Svindelbeskyttelse: Kredittkortselskapene har ofte bedre systemer for å oppdage og stoppe svindel raskere enn bankene med vanlige debetkort.
- Nødkontanter: Du kan ofte få ut nød-kontanter via kredittkortselskapet hvis du mister kortet, noe som er vanskeligere med et debetkort.
Hvor mye kontanter skal jeg egentlig ha da? Jeg tar alltid ut litt, til småting. En kaffe, den bussen som bare tar mynter – skikkelig kjedelig å stå der uten mynter, skjedde meg i fjor i Italia. Typisk. Men ikke mye. En tusenlapp eller to i lokal valuta. Låst i safen på hotellrommet. Føler meg tryggere da, hvis jeg skal ut og vandre i folksomme gater. For det handler jo egentlig om sikkerhet og de ekstra godene. Det er viktig når man er bortreist, ikke sant? Ja, jeg synes det.
Bare et lite tips, forresten: Alltid velg å betale i lokal valuta når du får spørsmål på kortterminalen! Ikke i norske kroner. Ellers får du ofte en dårligere vekslingskurs. Jeg har brent meg på det før. Teit. Min bankmann fortalte meg det. Går aldri på den fella igjen.
- Hvor mye penger trenger man for å leve av avkastning?
- Hvor mye må man ha for å leve av renter?
- Hvor mye bør man ha i et fond?
- Hva gir best avkastning på sparepenger?
- Hvor mye rente på bufferkonto?
- Kan man ta ut penger fra bufferkonto?
- Hvor mye kan man ha på sparekonto uten å skatte?
- Hvor mye må jeg spare hver måned?
- Hvor mye koster mat i en måned?
- Hvor mye bruker en voksen på mat i måneden?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.