Har det vært tsunamier i Geiranger?

Har det vært tsunamier i Geiranger? Historie og fare

Geiranger har en dramatisk historie preget av voldsomme naturkrefter og potensielle fjellskred. Å forstå disse farene og det avanserte varslingssystemet er avgjørende for å opprettholde tryggheten for både fastboende og tilreisende besøkende, spesielt med tanke på har det vært tsunamier i geiranger.

Har det vært tsunamier i Geiranger?

Når du står og ser ut over den majestetiske Geirangerfjorden, kan tanken på en massiv flodbølge virke både overveldende og skremmende. Svaret på om dette skjer, avhenger i stor grad av om vi snakker om små, ubetydelige hendelser eller historiske katastrofer.

Ja, det har gått mindre fjellskred som har generert lokale tsunamier - ofte kalt flodbølger - i Geirangerfjorden. Et ferskt eksempel er fra mai 2017, da det gikk et skred ved Jolegrova. Denne hendelsen skapte små bølger som knapt ble lagt merke til av de fleste. Det er helt normalt. Men vi har ikke sett historiske katastrofebølger i selve Geiranger på lik linje med den kjente Tafjord-ulykka i 1934, eller den dramatiserte versjonen du kanskje kjenner fra filmlerretet.

Historiske hendelser: Skyggen fra Tafjord

Tafjord-ulykka krevde 40 menneskeliv da 3 millioner kubikkmeter stein raste ut i nabofjorden. Dette skapte en bølge på over 62 meter som feide inn over land. ^[2] Helt ufattelig. Denne tragedien sitter dypt i den norske folkesjelen, og minner oss på de voldsomme kreftene som finnes i den norske naturen.

For å være helt ærlig, er det lett å bli småparanoid når man stirrer opp på de stupbratte fjellsidene fra en liten båt. Jeg husker min egen frykt første gang jeg kjørte ned Ørnevegen - pulsen steg betraktelig bare ved tanken på et steinras. Men frykt er ofte et resultat av manglende informasjon. Kunnskap endrer alt.

Er filmen Bølgen basert på en sann historie?

Mange turister som besøker regionen, har sett den norske katastrofefilmen Bølgen. Dette fører ofte til en dyp forvirring om hvorvidt filmen er en dokumentar av en faktisk hendelse i Geiranger, eller om det er ren fiksjon.

Svaret er todelt. Handlingen i Geiranger er fiksjon. Bølgen i filmen har ikke skjedd i virkeligheten der. Imidlertid er filmen sterkt inspirert av tsunami geirangerfjorden historie. Filmskaperne tok en historisk tragedie, flyttet den til Norges mest kjente turistfjord, og skalerte opp konsekvensene for å skape dramatikk.

Det er viktig å skille film fra virkelighet. Hollywood-pacing krever at ting skjer på sekunder. I den virkelige verden - spesielt med dagens teknologi - opererer geologien med helt andre tidslinjer.

Åkerneset: Fjellet som truer fjorden

Er det fare for tsunami i Geiranger i fremtiden? Ja, den risikoen er høyst reell. Fjorden er strengt overvåket fordi det ustabile fjellet Åkerneset på sikt kan rase ut og utløse en svært ødeleggende er det fare for tsunami i geiranger.

Sprekken i Åkerneset utvider seg med inntil 15 centimeter i året. Det høres kanskje lite ut, men i geologisk sammenheng er det betydelig. Et massivt skred anslås å kunne involvere opptil 50 millioner kubikkmeter stein.^[4] Når en slik masse treffer fjorden, fortrenger den enorme mengder vann på sekunder.

Hvor stor kan tsunamien i Geiranger bli?

Hvis det verste scenarioet inntreffer ved Åkerneset, vil konsekvensene bli enorme. Beregninger indikerer at bølgen vil bruke kort tid på å nå selve Geiranger sentrum.^[5] På grunn av fjordens smale, traktlignende form, presses vannet oppover.

Bølgehøyden kan da potensielt bli flere titalls meter høy.^[6] Dette er dimensjoner som vil utslette alt i lavtliggende områder. Det er akkurat disse tallene som danner grunnlaget for den ekstreme beredskapen i regionen, knyttet til fjellskred åkerneset konsekvenser.

Sikkerhet, varslingssystemer og evakueringsplaner

La oss være ærlige - 10 minutter høres ut som altfor kort tid til å evakuere. Det var min første tanke også. Hvis alarmen går mens du sover, hvordan i all verden skal du rekke å komme deg opp i høyden?

Her er det mange tar feil. Systemet bygger ikke på at man skal flykte i panikk etter at fjellet har rast. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) overvåker fjellet med ekstrem presisjon. Sensorer måler bevegelser helt ned på millimeter-nivå. Fjell raser nesten aldri uten advarsel. Før et massivt skred, vil fjellet akselerere sine bevegelser betydelig over dager eller uker.

Systemet er designet for å gi minst 72 timers varsel før et forventet skred.^[7] Det betyr tre hele døgn. Hvis fjellet begynner å røre kritisk på seg, blir Geiranger evakuert og stengt av lenge før den første steinen treffer vannet. Systemet fungerer. Det gir en enorm trygghet for både fastboende og turister.

Forskjellen på fjord-tsunamier og hav-tsunamier

Norsk Fjord-tsunami (Flodbølge)

- Meget lokal. Mister kraft raskt når den brer seg ut i åpnere farvann

- Massivt fjellskred som faller direkte ned i en dyp, trang fjord

- Ekstremt høy lokalt (ofte over 50 meter) på grunn av trakt-effekten i smale fjorder

- Overvåking av fjellet kan gi flere dagers forvarsel (72 timer+) før selve raset går

Undersjøisk Jordskjelv-tsunami

- Global. Kan krysse hele verdenshav og rasere kystlinjer i flere land samtidig

- Tektoniske plater forskyver seg under havbunnen og løfter hele vannsøylen

- Lav ute på havet, vokser til 10-30 meter når den treffer langgrunne kyster

- Svært kort. Minutter til noen timer fra jordskjelvet inntreffer til bølgen treffer

Når panikken møter fakta

Henrik, en 35 år gammel familiefar fra Oslo, hadde booket et ukelangt opphold for familien nede ved vannkanten i Geiranger. Kvelden før avreise så han filmen Bølgen, og frykten for personlig sikkerhet tok overhånd. Han vurderte sterkt å avbestille hele turen på grunn av skredfaren.

Første dag i Geiranger var han anspent. Hver gang han hørte et lite steinsprang i fjellet, rykket han til. Han forsøkte å planlegge en fluktrute opp til hotellet Utsikten, men innså raskt at med to små barn ville en 10-minutters sprint i motbakke være umulig. Frustrasjonen var stor.

Vendepunktet kom da han besøkte Norsk Fjordsenter og fikk en grundig gjennomgang av NVE sine sanntidsdata. Han så grafene fra sensorene på Åkerneset og lærte at alarmen ikke går etter at fjellet har falt, men flere dager i forveien basert på millimetermålinger.

Etter å ha forstått systemet, forsvant angsten fullstendig. Henrik innså at Geiranger faktisk er et av verdens tryggeste steder å oppholde seg nettopp fordi det er så intenst overvåket. Familien fullførte ferien uten flere bekymringer, og turen ble en fantastisk opplevelse.