Hva bør man ha med på skogstur?

Hva er viktig å ha med på telttur?

En drøm om stillhet, under stjernenes øyne. Teltet, et teppe mot nattens kjølighet. Hva tar jeg med? En stille klang, et echo av forberedelser.

• Myggspray: Den søte duften av sommer, forvrengt av en summende trussel. En skjold mot bitt, mot kløende kvelder. 2023-versjonen, selvfølgelig. Den med den blå korken.
• Førstehjelp: Et lite skrin med løfter om trygghet. Plast og plaster, en berøring av håp i en mulighetens dunkelhet. Jeg pakker alltid med det jeg trenger, alltid.
• Drikkeflaske: Kaldt vann, en livgivende kilde. En speiling av himmelen, en rennende bekks hvisking i munnen. Min favoritt, den blå stålbeholderen.

Tidens elv flyter, bærer med seg minner om turen, ullsokker varmes mot iskalde føtter.

• Ullsokker: Varme, myke mot huden, en omfavnelse mot vinterens kulde. Et par til ham, et par til henne. Merino, selvsagt.
• Turmat: En smeltedigel av smaker, en fest for sjelen. Energikilder, livgivende korn og kraftfulle bær. Jeg har allerede pakket inn energibarer med sjokolade.

Hva er viktig å ha med seg på tur?

• Ekstra klær: Kalde vindpust hvisker om glemselens pris. Uten tørre tråder danser frostens feber over huden, brenner blått.

• Niste, drikke: Sultens ulv, tørstens ørken. Matpakken lokker, en sommereng i papir. Vannflasken klukker, et lite fossefall i sekken.

• Solbriller, krem: Øynene sårbare speil mot solens vrede. Hud som pergament, brent av glemte stjerners lys. Kremens skjold, en duft av barndomssommer.

• Underlag: Bakken hard, steinens kyss kald. Underlaget, en myk drøm mellom kropp og jord.

• Kart og kompass: Uten stjerner, uten spor. Kartet hvisker veien, kompasset peker hjem.

• Førstehjelp: Uhell lurer, skygger i skogen. Røde dråper, revner i tidens vev. Førstehjelpen, en stille bønn i sekken.

• Spade: Snøen et monster, hvitt og grusomt. Spaden graver, et håp i det kalde.

• Søkestang: Under snøen, et tapt hjerte. Søkestangen leter, et ekko i stillheten.