Hva er det høyeste fjellet i Troms og Finnmark?

Høyeste fjell i Troms og Finnmark: 1 834 meter

I Nord-Norge fungerer høyeste fjell i Troms og Finnmark som et sentralt mål for fjellvandrere og naturentusiaster som søker unike opplevelser i naturen. Å kjenne til fylkets høyeste punkt gir trygghet ved turplanlegging og sikrer riktig forståelse av krevende terreng. Lær mer om denne mektige toppen for å unngå farlige situasjoner i fjellet.

Hva er egentlig det høyeste fjellet i Troms og Finnmark?

Det høyeste fjellet i det tidligere fylket Troms og Finnmark (2020–2024) er Jiehkkevárri (1 834 moh) i Lyngsalpene. Ser man kun på Finnmark, er det høyeste punktet isbreen Øksfjordjøkelen, som strekker seg cirka 1 191 meter over havet (moh). Svaret avhenger av om man inkluderer Troms eller ikke.

Brekuppelen på Øksfjordjøkelen utgjør et massivt landskap som rager bratt opp fra kysten. Mange turgåere antar at alle fjelltopper består av solid stein. Det er feil. Det aller høyeste punktet her er faktisk toppen av selve isbreen. Breer i Nord-Norge har generelt mistet en betydelig del av massen sin de siste tiårene. ^[2] Dette betyr at høydemålinger på slike iskupler faktisk kan variere noe fra tiår til tiår avhengig av klimaet.

Hvorfor høyden på 1144 moh ikke er hugget i stein

Se for deg et landskap som puster og beveger seg. Slik er isbreer. Siden selve toppen er laget av frossent vann, vil den nøyaktige høyden påvirkes av tunge snøfall om vinteren og intens smelting om sommeren. Dette gir toppen et levende og uforutsigbart preg.

Nivået på toppen har fascinert meg lenge. Jeg trodde tidligere at alle fjellhøyder var statiske tall i et atlas. Slett ikke. Første gang jeg forsto at breer synker, innså jeg hvor dynamisk norsk natur faktisk er. Kartdata må oppdateres jevnlig for å gjenspeile den sanne toppen.

Planlegging av toppturen: Ikke en vanlig søndagstur

Å nå toppen av Norges nordligste store fylke er en krevende ekspedisjon. Utgangspunktet for bestigningen er oftest Nuvsvåg i Loppa kommune. Du må navigere gjennom seigt terreng og bratte stigninger før du i det hele tatt når selve brekanten. Dette er beintøft.

For å være helt ærlig - jeg har selv gjort feilen å undervurdere store brefjell. Første gang jeg nærmet meg en lignende isbre uten profesjonelt utstyr, tenkte jeg at isen sikkert var flat og trygg å gå på. Det kunne ikke vært lenger fra sannheten. Da jeg brått sto foran en bresprekk som var over 20 meter dyp, snudde jeg på flekken. Brevandring krever alltid tau, isøks, stegjern og solid kunnskap om kameratredning. Slik er det bare.

Turen opp og ned tar typisk 8-12 timer for en gruppe i normalt god form. Været i Loppa snur utrolig raskt, og tett havtåke kan redusere sikten til null på få minutter.

Sammenligning av kjente topper i nord

Når man utforsker fjelltopper i Troms og Finnmark, er det greit å kjenne til de ulike alternativene. Her er hvordan Øksfjordjøkelen skiller seg fra andre massive fjell i regionen.

Øksfjordjøkelen (ca. 1 191 moh)

Krevende - krever god navigasjon og brekompetanse

Kombinasjon av bratt steinur og massiv isbre på toppen

Bresikringsutstyr er absolutt nødvendig

Jiehkkevárri i Lyngsalpene

Svært krevende - ansett som et av Norges tøffeste fjell å bestige

Alpint terreng med flere isbreer og bratte fjellsider

Komplett alpin- og breutstyr, ofte ski om vinteren

Haldde i Alta

Middels - en tilgjengelig fottur for de aller fleste

Fast fjell og tydelig grusvei/sti nesten helt opp

Vanlige fjellsko og varme klær, ingen klatring

Lars sin dyrekjøpte breerfaring

Lars, en 34 år gammel tømrer fra Alta, ønsket å bestige det høyeste fjellet i Finnmark i løpet av sommerferien. Han og en venn dro av gårde i lette fjellsko og med en liten ryggsekk, overbevist om at fjellet bare var en ekstra lang og bratt gåtur.

Etter fem timer med hard stigning i steinur nådde de endelig kanten av Øksfjordjøkelen. Lars tok sine første skritt ut på isen, men skled nesten umiddelbart på blankisen som skjulte seg under et tynt lag nysnø. De manglet stegjern.

En tjukk havtåke rullet brått inn over breen og reduserte sikten til fem meter. Uten GPS, kompass eller tau innså Lars at de kunne falle i en sprekk når som helst. De tok det tunge, men livsviktige valget om å snu bare to kilometer fra toppen.

Året etter returnerte Lars sammen med en sertifisert brefører fra et lokalt guidefirma. Utstyrt med riktig verktøy og kunnskap, nådde de 1144 moh trygt på rett under 10 timer. Lars lærte at fjellets sanne vanskelighetsgrad ikke ligger i høydemeterne, men i isens lunefulle natur.