Hva er det høyeste fjellet i Vestlandet?

Høyeste fjellet i Vestlandet: Store Skagastølstind på 2405 meter

Planlegger du en tur til det mest spektakulære og høyeste fjellet i vestlandet for å utfordre egne grenser? Å forstå de geografiske høydepunktene og terrenget gir store fordeler før du legger ut på tur i den vestnorske fjellheimen. Få oversikt over de mektigste fjelltoppene og lær detaljene for å planlegge en trygg topptur.

Store Skagastølstind er Vestlandets stolthet

Det høyeste fjellet i landsdelen Vestlandet er Store Skagastølstind, også godt kjent under kallenavnet Storen. Dette majestetiske fjellet rager hele 2405 meter over havet og ligger plassert i det alpine fjellområdet Hurrungane, på grensen mellom Luster og Årdal kommuner i Vestland fylke. Spørsmålet om hva som er landsdelens høyeste punkt kan ofte skape litt forvirring på grunn av de administrative grensene mellom det gamle fylkeskartet og den geografiske landsdelen Vestlandet, men målingene gir et klart svar.

Store Skagastølstind er ikke bare det ubestridte taket på Vestlandet, men det klassifiseres også offisielt som Norges tredje høyeste fjell. Geografisk sett skiller denne fjelltoppen seg markant fra landets to aller høyeste kjemper, Galdhøpiggen og Glittertind, som begge ligger lenger øst i Innlandet fylke. Mens de to østlige toppene i stor grad kan bestiges til fots av turgåere med god utholdenhet, krever Storen en helt annen tilnærming. Det er en bratt og utilgjengelig tind.

Jeg glemmer aldri min egen første tur inn mot foten av fjellet ved Turtagrø, hvor tåken lå lavt og den alpine klatreveggen virket direkte skremmende. Hendene mine var iskalde og pulsen hamret hardt i brystet før vi i det hele tatt startet på selve oppstigningen. De bratte, glatte fjellsidene dekket av snø og is krever fullt fokus og stor respekt. Storen er nemlig det eneste av Norges tre høyeste fjell som krever klatreerfaring og sikringsutstyr for at du skal nå toppen via den enkleste ruten.

De geografiske forskjellene mellom fylkene på Vestlandet

Landsdelen Vestlandet strekker seg over tre store fylker, og landskapet endrer karakter jo lenger sør eller nord man beveger seg fra Jotunheimen. Mens Vestland fylke domineres av dype fjorder og spisse 2000-meterstopper, preges Møre og Romsdal samt Rogaland av lavere, men likevel ekstremt alpine eller kuperte fjellpartier. Å kjenne til fylkestoppene gir en dypere forståelse av Vestlandsnaturens enorme mangfold.

I Møre og Romsdal er det Puttegga som tar den offisielle førsteplassen med en høyde på 1999 meter over havet. Fjellet ligger i Tafjordfjella og mangler under én meter på å nå den magiske grensen for de norske 2000-meters-toppene. Beveger vi oss helt sør til Rogaland fylke, endrer terrenget seg til slankere høyfjellsplatåer. Her er Vassdalseggi landsdelens sørligste fylkestopp med sine 1658 meter over havet, strategisk plassert på grensen mot Telemark.

Når man sammenligner høydedataene på tvers av regionen, blir den vertikale kontrasten veldig tydelig. Store Skagastølstind på 2405 meter rager nesten 406 meter høyere enn Puttegga i Møre og Romsdal, og hele 747 meter over Rogalands høyeste punkt. For turentusiaster betyr dette at kravene til forberedelser, rutevalg og utstyr varierer voldsomt avhengig av hvilket område på Vestlandet man planlegger å utforske.

Sammenligning av de høyeste fjelltoppene i Vestlandsfylkene

For å få en god oversikt over hele landsdelen, kan vi se nærmere på de høyeste fjelltoppene i hvert av de tre fylkene som utgjør Vestlandet.

Store Skagastølstind (Vestland fylke) ⭐

• Norges 3. høyeste fjelltopp

• Ja, krever klatring og tauverk for å nå toppen den enkleste ruten

• 2405 meter

• Hurrungane / Jotunheimen

Puttegga (Møre og Romsdal)

• Plassert utenfor de offisielle 2000-meterstoppene

• Nei, en krevende men teknisk ukomplisert fottur i steinur

• 1999 meter

• Tafjordfjella / Reinheimen

Vassdalseggi (Rogaland fylke)

• Høyeste punkt i Rogaland og 3. høyest i Telemark

• Nei, lang og tøff fottur i umerket terreng, men klatring kreves ikke

• 1658 meter

• Ryfylkeheiane / Haukelifjell

Håvards klatredrøm: Fra sviktende mot til mestring på Storen

Håvard, en erfaren turgåer på 34 år fra Bergen, hadde lenge drømt om å stå på toppen av Store Skagastølstind, men frykten for den tekniske klatringen holdt ham tilbake i flere år.

Under det første forsøket snudde han i panikk ved bergschrunden før selve klatringen startet, lammet av synet av det bratte stupet og den bitende kalde vinden som pisket mot ansiktet.

Han innså at han trengte profesjonell hjelp for å takle de mentale barrierene. Året etter leide han en sertifisert fjellguide og brukte våren på å øve intensivt på tauarbeid i lokale klatrefelt.

I august nådde Håvard endelig den spektakulære toppen på 2405 meter via Heftyes renne, en personlig seier over høydeskrekken etter 3 år med mislykkede forsøk og intens mental trening.