Hva er et biometric pass?

0 visninger
Et biometrisk pass har elektronisk brikke med fingeravtrykk og digitalt bilde i tillegg til personopplysningene på førstesiden. Fra april 2010 utstedes ordinære norske pass med slik brikke etter internasjonale ICAO-standarder, mens over 180 land utsteder slike pass. Maskinlesbare pass fra 1980-tallet mangler digitalt signerte biometriske kjennetegn.
Kommentar 0 liker

Biometrisk pass: Over 180 land utsteder slike pass

Mange reisende er usikre på hvordan biometrisk pass fungerer i praksis og hva som skiller det fra eldre passløsninger. Feil bruk eller manglende kunnskap ved grensekontrollen skaper unødig forsinkelser på reisen. Å forstå hvordan teknologien og sikkerhetslagene virker sammen gir tryggere reiser og bedre oversikt før avreise.

Hva er et biometrisk pass og hva inneholder det?

Et biometrisk pass - ofte kalt e-pass - kan forstås ut fra både fysisk utforming og teknologisk innhold, avhengig av hvilket reisedokument du ser på. I praksis er det et pass med en innebygd, kontaktløst lesbar elektronisk brikke som lagrer digitale personopplysninger, ansiktsfoto og fingeravtrykk for sikker identitetskontroll.

Fra april 2010 utstedes alle ordinære norske pass med en slik elektronisk brikke i tråd med internasjonale ICAO-standarder. I tillegg til personopplysningene som står trykt på passets førsteside, lagres passinnehaverens fingeravtrykk og et høyoppløselig digitalt bilde direkte i brikken. Globalt har utviklingen gått fort, og over 180 land utsteder nå slike pass for å hindre dokumentforfalskning og effektivisere grensekontrollen. [2]

Jeg husker selv første gang jeg skulle gjennom de automatiske passportene på Gardermoen - jeg sto der og presset passet febrilsk mot glassplaten i et halvt minutt før jeg skjønte at det måtte åpnes på bildesiden. Pinlig der og da. Men teknologien bak er faktisk imponerende enkel når du først vet hvordan den fungerer.

Men det finnes en vanlig misforståelse om hvordan denne brikken faktisk beskytter dataene dine - og jeg skal forklare akkurat hvordan krypteringen fungerer i avsnittet om sikkerhet og personvern lenger ned.

Hvordan se om passet er biometrisk på 10 sekunder?

Du kan sjekke om du har et biometrisk pass ved å se nederst på passets forside etter et lite, standardisert gullfarget symbol. Dette ikonet ser ut som et rektangel med en sirkel i midten og to horisontale streker, og bekrefter at dokumentet inneholder en elektronisk brikke.

For oss med norske pass er saken egentlig ganske enkel. Siden alle vanlige norske pass utstedt etter april 2010 er biometriske, og ordinære voksenpass kun er gyldige i 10 år, vil ethvert gyldig norsk standardpass du eier i dag være biometrisk.[3] Unntaket gjelder hovedsakelig midlertidige nødpass eller eldre utenlandske pass fra land som henger etter med digitaliseringen. Kjenner du forsiktig på permen eller midtsiden av et nyere pass, kan du ofte ane en ørliten forhøyning der selve mikrochipen og antennen er støpt inn i papiret.

Sjekkliste for rask verifisering hjemme

Hvis du står med kofferten halvpakkert og lurer på om passet ditt holder mål før avreise, kan du gå gjennom disse tre punktene: 1. Se på forsiden: Let etter det internasjonale brikkesymbolet helt nederst på omslaget. 2. Sjekk utstedelsesdatoen: Er ditt norske pass utstedt etter april 2010, har det lagret både ansiktsfoto og fingeravtrykk (gjelder personer over 12 år).[4] 3. Test med smarttelefonen: Mange nyere mobiltelefoner med NFC-leser (Near Field Communication) kan faktisk lese av den åpne delen av brikken ved hjelp av godkjente ID-apper, noe som bekrefter at antennen er intakt.

Hva er forskjellen på biometrisk pass, e-pass og maskinlesbart pass?

I dagligtale brukes begrepene biometrisk pass og e-pass om hverandre for nøyaktig samme type reisedokument. Et maskinlesbart pass mangler derimot den elektroniske brikken, og har kun to linjer med kodede tegn nederst på informasjonssiden som leses optisk av en skanner.

Mange tror at de to linjene med tekst og tegn nederst på bildesiden - kalt MRZ (Machine Readable Zone) - er selve biometrien. Det stemmer ikke. Maskinlesbare pass ble innført allerede på 1980-tallet for å slippe manuell inntasting av navn og passnummer ved grensekontrollen, men de inneholder ingen digitalt signerte biometriske kjennetegn.[5] Et moderne biometrisk pass kombinerer tre sikkerhetslag: den visuelle bildesiden, den maskinlesbare sonen og selve NFC-brikken som kryssjekker at opplysningene ikke er manipulert.

Sikkerhet og personvern: Er biometriske opplysninger i pass trygge?

Ja, opplysningene i brikken er beskyttet av avansert kryptografi og strenge lesebegrensninger som hindrer uautorisert avlesning på avstand. Brikken har ingen egen strømkilde og kan kun aktiveres når den holdes bare noen få centimeter unna en godkjent kortleser.

Her kommer vi tilbake til den vanlige misforståelsen jeg nevnte innledningsvis. Mange bekymrer seg for at hvem som helst med en NFC-leser kan gå forbi dem på flyplassen og stjele fingeravtrykkene deres trådløst. Slik fungerer det heldigvis ikke.

Brikken bruker en sikkerhetsmekanisme kalt BAC (Basic Access Control) og EAC (Extended Access Control), som betyr at passet må åpnes fysisk slik at skanneren først kan lese av den trykte koden på bildesiden - og denne koden fungerer som en digital nøkkel for å låse opp brikken. I tillegg er fingeravtrykkene ekstra sterkt kryptert, slik at bare nasjonale grensemyndigheter med spesielle kryptografiske sertifikater får tilgang til dem.

Ærlig talt var jeg selv ganske skeptisk da kravet om fingeravtrykk i norske pass ble innført i 2010, fordi tanken på at staten skulle lagre biometriske data føltes inngripende.

Men da jeg satte meg inn i lovverket, ble jeg beroliget av en viktig detalj: fingeravtrykkene som tas på passkontoret slettes fra politiets systemer så snart passet er produsert, og lagres utelukkende lokalt i brikken i ditt eget pass. Dette gir deg full fysisk kontroll over dine mest sensitive data, samtidig som det gjør det nærmest umulig for svindlere å misbruke et stjålet pass fordi ansiktet og fingeravtrykkene dine er kryptografisk låst til dokumentet.

Hvorfor krever stadig flere land biometrisk pass?

Hovedårsaken til at biometriske pass har blitt global standard, er behovet for raskere grensepassering og bedre beskyttelse mot identitetstyveri. Ved å koble passet direkte til innehaverens fysiske kjennetegn reduseres risikoen for at ekte pass brukes av feil person.

Sjelden har en teknologisk oppgradering endret reisehverdagen vår så merkbart som innføringen av automatiske e-porter på internasjonale flyplasser. Når du legger passet på leseren og ser inn i kameraet, sammenligner systemet ansiktsgeometrien din med det digitalt signerte bildet i brikken på under et sekund. For deg som reisende betyr det kortere køer og mindre friksjon, men det stiller også strengere krav til at passet ditt behandles pent. Bøyer du omslaget kraftig eller utsetter passet for ekstrem varme, kan den tynne antennen inni ryke - og da må du gjennom manuell kontroll hver eneste gang.

Forskjellen på biometrisk pass og eldre maskinlesbart pass

Selv om passene kan se like ut ved første øyekast, er det avgjørende forskjeller på hvordan de lagrer og verifiserer identiteten din.

Biometrisk pass (e-pass)

  1. Svært høyt - dataene er digitalt signert av utstedende myndighet og beskyttet mot manipulering
  2. Personalia, høyoppløselig digitalt ansiktsfoto og fingeravtrykk (for personer over 12 år)
  3. Innebygd kontaktløs NFC/RFID-mikrobrikke og antenne i omslaget eller midtsiden
  4. Kan brukes i automatiske selvbetjente passporter (e-gates) og oppfyller krav for visumfri innreise til land som USA

Eldre maskinlesbart pass (MRP)

  1. Moderat - baserer seg på fysiske sikkerhetselementer som vannmerker, hologrammer og UV-trykk
  2. Kun trykt tekst og fysisk passfoto på informasjonssiden
  3. Ingen elektronisk brikke; benytter kun optisk lesbar tekst (OCR) på bildesiden
  4. Krever alltid manuell kontroll hos grensevakt og godtas ikke for elektronisk innreisetillatelse til flere land
For norske borgere er valget enkelt i praksis, ettersom alle ordinære pass utstedt siden april 2010 er biometriske. Skulle du derimot reise med et midlertidig nødpass, vil det mangle elektronisk brikke og følge reglene for eldre maskinlesbare dokumenter - noe som kan gi begrensninger ved innreise til enkelte land utenfor Schengen.

Feriekaoset som ble avverget på Gardermoen

Henrik, en 34 år gammel ingeniør fra Trondheim, skulle reise til New York med familien og ble plutselig usikker kvelden før avreise på om passet hans oppfylte de amerikanske kravene til biometri.

Han lette febrilsk etter dokumenter fra da han fornyet passet for fire år siden, og vurderte i panikk å møte opp på politiets nødpasskontor tidlig neste morgen - noe som ville kostet både tid og penger, og faktisk gitt ham et pass uten brikke.

Da han tok frem selve passet og så nøye nederst på den røde forsiden, oppdaget han det lille gullfargede brikkesymbolet, og husket at han avga fingeravtrykk på passkontoret.

Ved å sjekke symbolet på forsiden sparte Henrik seg for en unødvendig tur til nødpasskontoret, og familien kom seg gjennom både innsjekk og amerikansk grensekontroll uten et eneste problem.

Referansemateriale

Hvordan kan jeg se om passet mitt er biometrisk?

Se helt nederst på forsiden av passet ditt etter et lite gullfarget symbol formet som et rektangel med en sirkel inni. Har passet dette ikonet, er det et biometrisk pass. Alle ordinære norske pass utstedt etter april 2010 har denne brikken.

Lagres fingeravtrykkene mine i en sentral database hos politiet?

Nei, fingeravtrykkene som tas når du søker om nytt norsk pass lagres kun i den elektroniske brikken inne i selve passet ditt. Når passet er produsert og utlevert, slettes fingeravtrykkene fra politiets produksjonssystemer av hensyn til personvernet.

Hva skjer hvis den elektroniske brikken i passet blir ødelagt?

Passet er fortsatt gyldig som reisedokument selv om brikken slutter å virke, men du kan ikke lenger bruke de automatiske passkontrollene på flyplassen. Du må da gå til manuell passkontroll, og hvis omslaget har synlige fysiske skader bør du vurdere å fornye passet før neste reise.

Må barn også ha biometrisk pass med fingeravtrykk?

Alle norske pass til barn inneholder en elektronisk brikke med digitalt ansiktsfoto og personalia, så de er fortsatt biometriske pass. Barn under 12 år er derimot fritatt fra å avgi fingeravtrykk når de søker om pass.

Høydepunkter

Alle norske pass etter 2010 er biometriske

Siden april 2010 har alle ordinære norske pass blitt utstedt med en kontaktløs brikke som lagrer personalia, ansiktsfoto og fingeravtrykk.

Se etter brikkesymbolet på forsiden

Den raskeste måten å sjekke passet ditt på er å se etter det lille gullfargede rektangelet med en sirkel i midten nederst på passets forside.

Dataene er kryptert og lagres kun i passet

Brikken kan ikke leses på avstand uten at passet åpnes fysisk, og fingeravtrykkene dine slettes fra politiets registre etter produksjon.

Vil du vite mer om bakgrunnen for ordningen, kan du lese om når biometrisk pass kom.
Ta godt vare på passets omslag

Unngå å brette eller utsette passet for fukt og varme, da dette kan skade den innebygde antennen og hindre deg i å bruke automatiske passporter.

Kildemateriell

  • [2] Regulaforensics - Globalt har utviklingen gått fort, og over 180 land utsteder nå slike pass for å hindre dokumentforfalskning og effektivisere grensekontrollen.
  • [3] Wikipedia - Siden alle vanlige norske pass utstedt etter april 2010 er biometriske, og ordinære voksenpass kun er gyldige i 10 år, vil ethvert gyldig norsk standardpass du eier i dag være biometrisk.
  • [4] Dagbladet - Er ditt norske pass utstedt etter april 2010, har det lagret både ansiktsfoto og fingeravtrykk (gjelder personer over 12 år).
  • [5] Sumsub - Maskinlesbare pass ble innført allerede på 1980-tallet for å slippe manuell inntasting av navn og passnummer ved grensekontrollen, men de inneholder ingen digitalt signerte biometriske kjennetegn.