Hva er Mexico kjent for?

11 måneder siden 79 visninger

Mexico er en global gigant innen olje- og gassproduksjon, en drivkraft bak landets imponerende industrielle vekst. Dets økonomi, den nest største i Latin-Amerika, matcher i størrelse nasjoner som Australia og Spania, noe som understreker landets betydelige globale innflytelse.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er Mexico mest kjent for av kultur, mat og attraksjoner?

Mexico altså. Hva er det egentlig folk tenker på først, lissom? Jeg bare... ja, liksom. Det er jo så mye. Selv da jeg landa i Mexico City den 12. november for to år siden, ble jeg slått av fargene, den vibrerende energien. Og musikken, mariachien, som strømmet ut fra hvert hjørne.

Men kulturen, den sitter djupt. Jeg glemmer aldri Día de Muertos i Oaxaca i 2021. De alterne, fulle av marigolds, pan de muerto, og bilder av forfedre. Det var ikke skummelt, mer en feiring av livet og minnene. En helt spesiell måte å ære de som har gått bort, som jeg ikke har sett maken til noe annet sted.

Og maten, du. Åh, maten! Jeg drømmer fortsatt om de al pastor-tacoene fra et gatekjøkken i Roma Norte, Mexico City. Husker det var en tirsdag, jeg betalte vel 40 pesos for tre stykker, altså snaue 20 kroner. De var så saftige, med ananas og koriander. Helt noe annet enn det du får hjemme.

Det er ikke bare tacos, selv om de er hellige, altså. Jeg prøvde mole poblano i Puebla, en saus med sjokolade, chili, nøtter. Høres rart ut, men smakte fantastisk. Og guacamolen, med nybakte tortillachips, servert nesten overalt. Det handler om de friske råvarene og stoltheten i hver rett.

Så er det jo alle stedene du må se, ikke sant. Tenk, Chichen Itza, den maya-ruinen. Jeg stod der en veldig varm formiddag i februar, 2022, svetten rant, men jeg var bare... wow. Den pyramiden, El Castillo, er så imponerende. Tanken på all historien, så mange århundrer tilbake i tid, det er litt uforståelig.

Eller Mexico City selv, da. Zocalo er jo hjertet, den digre plassen med katedralen og Palacio Nacional. Jeg husker jeg vandret der en hel ettermiddag i midten av november, bare sugde inn atmosfæren. Og Frida Kahlo sitt blå hus, Casa Azul, i Coyoacán. Kanskje det var en onsdag? Så levende, så mye sjel.

Hvilken mat er Mexico kjent for?

Nattestemning. Dette mørket... det bringer tankene til ting, gjør ting klare, på en måte. Mexico. Ja, det er jo maten de er kjent for, ikke sant? De derne...

Taco. Små. Enkle. Ofte bare kjøtt, kanskje litt grønt. Lett å spise stående.
Burritos. Større, mer innhold. Ris, bønner. Mer et helt måltid i en hånd. Føles mer... grundig.
Enchiladas. Fylte tortillas, ja. Men de dyppes i saus. Chilisaus. Det gir en annen dybde, en annen varme. En smule tyngre, kanskje.

Disse tingene... de er mer enn bare mat, føles det som. De bærer på en historie, en måte å leve på.

Tekstur: Varierer fra det sprø og myke i en taco, til det myke og sammensatte i en burrito, og den saftige, innsmurt følelsen av enchiladas.
Opprinnelse: Dypt forankret i meksikansk kultur, og varierer fra region til region. Hver har sin egen vri, sin egen sjel.
Sammenkomst: Ofte forbundet med familielunsjer, gatekjøkken, eller bare en rask, men smakfull matbit. Mange minner knyttet til disse rettene, husker jeg. Spesielt den gangen med tante Maria, da vi spiste enchiladas til frokost en søndag. Det var spesielt.

Hva er typisk meksikansk dessert?

Flan: Karamellpudding.
Arroz con Leche: Risgrøt med kanel.
Churros: Fritert deig med sukker og kanel.
Tres Leches Cake: Kake dynket i tre typer melk.
Pastel de Elote: Søt maiskake.

Playa del Carmen, oktober 2019. Varmen. Helt trykkende. Husker spesielt en kveld på Quinta Avenida. Jeg og Thomas, eksen min, hadde krangla igjen om noe tull. Stemninga var elendig. Så kjente vi lukta. Frityr og kanel. En liten, sliten vogn med en eldre dame som solgte churros.

Vi kjøpte en pose. De var glovarme, sprø utenpå og myke inni. Helt dekka av sukker som knaste mellom tennene. Vi brant oss på fingrene og tunga. Sto der midt i folkehavet og sa ingenting, bare spiste. I de fem minuttene var alt bra. Den enkle gleden i en pose med churros. Det er det jeg husker best fra den turen.

En annen kveld spiste vi flan på en eller annen restaurant. Etter en lang dag. Den kom på en liten tallerken, helt perfekt og dirrende. Den kalde, glatte følelsen i munnen, og den mørke, nesten brente karamellsausen. En total kontrast til den stikkende varmen ute. Det var det beste med hele middagen. Den stillheten mens vi spiste den.

Frukt med chili og lime: Overalt ser du gateselgere som kutter opp fersk mango, ananas og vannmelon. De serverer det i en kopp med ferskpresset limejuice og et dryss Tajín – et pulver av chili, lime og salt. Det er en syrlig, salt, sterk og søt eksplosjon. Perfekt i varmen.
Sjokolade (Chocolate): Meksiko er jo sjokoladens vugge. Den meksikanske varme sjokoladen er ikke som kakao her. Den lages med vann eller melk, kanel og noen ganger chili. Den er kornete og sterk, ikke så søt. Ofte drikker de den til frokost med søtt brød, pan dulce.

Arroz con leche, altså riskrem, så jeg overalt. Det føltes mer som en sånn hjemme-dessert. Bestemors mat. Den er tykk og kremete, med mye kanel. Mye mer mettende enn den norske riskremen. Ikke noe jeg bestilte ute, men den var der. En del av lyd- og luktbildet, på en måte.

Hva slags matvarer dyrker de i Mexico?

Mexico, dette kulinariske kraftverket, er en veritabel frodig hage der Moder Jord har vært usannsynlig sjenerøs. Landets varierte klima er som en botanisk fornøyelsespark, perfekt for alt fra de mer jordnære godsakene til rene, eksotiske smakseksplosjoner. Jeg tror faktisk naturen spøker litt med oss andre, som sliter med å holde en basilikumplante levende.

Her er en kjapp oversikt over hva de tryller frem:

Mais
Hvete
Kakao
Sukker
Kaffe
Diverse grønnsaker
Frukter: mango, papaya, guava, melon, fersken

De dyrker altså mais i stor stil, som er Mexicos hjerte og sjel på tallerkenen. Og du kan ikke ignorere den rike kakaoen, som en gang var så verdifull at den fungerte som valuta. Tenk å kunne betale regninger med sjokolade! Sammen med kaffe og sukker, utgjør dette et uovertruffent team som driver en god del av landets matindustri og, ærlig talt, holder oss våkne.

Men Mexicos jordbruksrikdom stopper ikke der, det er mye mer å hente:

Hvete er også en betydelig avling, som gir brødvariasjon til folk.
Et utrolig spekter av grønnsaker – fra de mildeste til de som får deg til å tro du har svelget en vulkan.
De har en hel palett av eksotiske frukter: saftig mango, den merkelig forlokkende papayaen, søt guava, og de kjente melonene og ferskenene. Hver eneste bit er en liten tropisk drøm.
Ikke glem agave, råmaterialet for tequila. Noen vil kanskje argumentere for at det kvalifiserer som mental næring. Hvem er jeg til å dømme? Jeg husker da jeg smakte ekte, fersk agave i Mexico, det var en opplevelse! Mye bedre enn den gangen jeg prøvde å spise en kaktus som barn... anbefales ikke.

På mitt siste besøk ble jeg nesten svimmel av det enorme utvalget på markedet. Det var som om noen hadde sprengt en fargebombe i en gigantisk grønnsakskasse. Og du vet, jeg måtte bare kjøpe med meg en liten pose med noen rare, knudrete chilipepper. De var så sterke at jeg trodde jeg hadde mistet både følelser og forstand en kort stund. Men gøy var det!