Hva er spesielt med Møre og Romsdal?

Hva er de tre største næringene i Møre og Romsdal?

Vinteren 2019, jeg satt i bilen min, en gammel Volvo 240 som hostet mer enn den kjørte, på vei fra Molde mot Ålesund. Veien var glatt, snøfnuggene virvlet i frontlyktene, og radioen spilte den samme irriterende julemusikken. Magen knyttet seg. Jeg skulle møte en gammel kollega som hadde lovet meg "en fantastisk mulighet". Muligheten var å bli med i et start-up selskap som drev med noe vagt innenfor "havteknologi". Jeg var skeptisk.

Vi møttes på en sliten kafé i Ålesund sentrum. Lukten av gammel kaffe og våte jakker hang i luften. Kollegaen min, Kjell, så mer sliten ut enn da jeg så ham sist. Han tegnet og forklarte ivrig, med tall og grafer jeg knapt skjønte. Han snakket om "verdiskaping", "marin sektor" og "grønt skifte". Jeg tenkte mest på at jeg hadde glemt å ta med meg et par votter.

Det var da han nevnte tallene. Han sa at den marine næringen i Møre og Romsdal hadde hatt en enorm vekst de siste årene. Spesielt 2021 og 2022 hadde vært vilt. Jeg hørte ord som 12% og 44% vekst, og hjernen min slet med å prosessere. Jeg husket bare at det var mye penger involvert, og at disse tallene virket nesten uvirkelige der jeg satt og fryste på fingrene.

Han snakket også om kjemisk industri og metallindustri som sterke bidragsytere til regionens økonomi. Jeg nikket bare, mer opptatt av å bestille en varm kakao enn å ta inn alle detaljene. Tanken på å starte et nytt selskap føltes overveldende, nesten latterlig. Kjell virket derimot helt brent.

Jeg dro derfra med hodet fullt av usammenhengende tanker. Den turen ga meg ingen klare svar, bare en følelse av at noe stort var i ferd med å skje i Møre og Romsdal, spesielt innenfor hav og maritim sektor.

• Hovednæringer: Kjemisk industri, marin næring og metallindustri.
• Verdiskapingsvekst (2016-2022): Høy vekst, spesielt i Nordmøre og Romsdal.
• Eksepsjonell vekst (2021-2022):
  • 12 % årlig vekst i 2021.
  • 44 % årlig vekst i 2022. Dette tallet har festet seg.

Etter den samtalen, og litt research (jeg tok frem igjen notatene fra den kafeen), fant jeg ut mer om dette grønne industriløftet. Det handler visstnok om å gjøre industrien mer bærekraftig, og Møre og Romsdal ser ut til å være en viktig region for dette. Det er et forsøk på å modernisere og gi industrien en ny retning, med fokus på grønn energi og teknologi. De satser tydeligvis tungt på sjømat og utvikling av nye løsninger for havbruk og fiskeri. Virkelig interessant at en region med så mye tradisjonell industri nå ser mot fremtiden på denne måten.

De tre største næringene i Møre og Romsdal er:

• Kjemisk industri
• Marin næring
• Metallindustri

Hva snakker de i Møre og Romsdal?

Dialekten i Møre og Romsdal? En smeltedigel. Nordvestlandsk, trøndersk – de møtes her.

• Nordmørsk: En fot i fylket, en i Trøndelag. Vestnorske trekk med hint av trøndersk.
• Sunnmørsk: Annerledes, men med røtter i nordvest.
• Romsdalsk: Eget særpreg.

Fylket er en språklig krysning. Ikke lett å sette en merkelapp på.

Mer om dialektene:

• Nordmørsk: Kan ha vendinger som klinger kjent for trøndere, men lyden er annerledes. Typisk vestlandske uttalemåter finnes.
• Sunnmørsk: Ofte beskrevet som mer "rund" og melodisk. Har egne vokallyder og intonasjonsmønstre som skiller seg fra nabodialektene. Uttalelse av "eg" (jeg) er vanlig.
• Romsdalsk: Kan vise påvirkning fra både nord og sør. Uttale av visse konsonanter og diftonger kan være karakteristisk. Uttrykk som "kav" (snø) eller "kvams" (hvor er) kan dukke opp.

Kulturell bakgrunn: Møre og Romsdal har historisk vært et møtepunkt for handel og folkeflytting. Dette har naturligvis formet språket. Kyst og innland spiller også en rolle. Fiskeværene kan ha dialektiske trekk som skiller seg fra gårdsbrukene i dalene.

Personlig observasjon: Jeg har merket at selv innenfor disse tre hovedgruppene, er det store variasjoner. En fra Ytre Sunnmøre kan snakke annerledes enn en fra indre fjordstrøk. Det er disse nyansene som gjør dialekten fascinerende. Det er ikke bare en lyd, det er en historie.

Hva er de tre største næringene i Møre og Romsdal?

Kjemisk industri. Marin næring. Metallindustri. Det er der verdiene skapes, føles det som.

Veksten de siste årene har vært merkbar. Spesielt 2021 og 2022. Årlig vekst i verdiskaping, 12 % og 44 %. Ganske mye, egentlig.

• Kjemisk industri: Viktig, de lager ting.
• Marin næring: Fisk, oppdrett, sjømat. Alltid vært der.
• Metallindustri: Fabrikker, produksjon. Tunge greier.

Tenker på disse tallene i nattemørket. Virker litt fjernt, men det er viktig for mange. En form for trygghet, kanskje. Selv om det er litt trist å tenke på at alt dette bare er tall, som kommer og går. Som tåke over fjorden.

Hovedpoeng:

• Kjemisk, marin, metallindustri er sentrale.
• Betydelig vekst i verdiskaping, spesielt 2021-2022.
• 12% og 44% årlig vekst i de to sistnevnte årene.

Hva snakker de i Møre og Romsdal?

Jeg husker første gangen jeg var i Kristiansund. Det var sommeren 2012, tror jeg. Skulle på en festival, helt spent. Traff noen lokale der, og holdt på å le meg ihjel. Ikke vondt, men de sa ting så annerledes. De dro på ordene, nesten som trøndere! Jeg var vant til Oslo, og foreldrene mine er fra Bergen, så jeg var helt forvirra.

En venn fra Molde forklarte det da. Nordmørsdialekten er spesiell, sa hun. Har mye til felles med trøndersk, selv om Kristiansund er i Møre og Romsdal. Jeg hadde alltid tenkt østlandsk eller vestlandsk, liksom.

Men nei, dette var midt imellom. Mest Trøndelag føltes det som. Herregud, så mange dialekter! Helt utrolig. Fikk nesten hodepine av å prøve å henge med. Skjønte jo ingenting.

Senere dro jeg sørover mot Ålesund. Besøkte slektninger. Merket en annen forskjell. Der var det den klassiske, raske sunnmørsdialekten. Mer typisk vestlandsk, hurtig og tydelig. Ikke den samme svisjen som i Kristiansund.

Fascinerende å høre hvor mye det skiller seg. Bare timer unna. Du føler deg jo litt dum når du ikke helt forstår. Men det er sjarmen med Norge, er det ikke? Alle de rare lydene.

Jeg satt der og prøvde å herme. Ble bare tull. De lo av meg. Moro. Men det fikk meg til å tenke på språkets kompleksitet. Bare i Møre og Romsdal, sånn variasjon.

Det er nesten en kulturell skatt, tenker jeg nå. Yngre? Da var det bare vanskelig. Nå ser jeg det som en del av folks identitet. Og det er bra. Veldig bra.

Etter den turen begynte jeg å lese meg litt opp. Det er jo helt vilt hvor mange dialekter det finnes i et fylke. Jeg lærte at Møre og Romsdal er et skikkelig veikryss for dialekter. En del av sjarmen. Og vanskelig!

• Møre og Romsdal: Her møtes nordvestlandsk og trøndersk dialektområde. Tenk det! To store områder som krasjer her. Det forklarer jo mye av forvirringen min.
• Nordmørsk: Veldig spesielt. Hører til Møre og Romsdal geografisk, men språklig henger den sammen med trøndersk. Massevis av østnorske trekk. Typiske trønderske målmerker.
• Sunnmørsk og Romsdalsk: Dette er de andre store. Sunnmørsk er klart vestlandsk. Romsdalsk også, men har sine egne vrier. Alle er eksempler på Møre og Romsdal-dialekter.

Det er som en kontinuerlig reise å lære seg de ulike måtene folk snakker på. Og det er ingen tvil, Møre og Romsdal er et fantastisk sted for nettopp det. Jeg oppdager noe nytt hver gang jeg er der. Jeg synes det er så kult. Jeg har venner der nå, og jeg fanger opp flere nyanser.

Hva kaller man folk fra Møre og Romsdal?

De som tråkker rundt i Møre og Romsdal, dem kaller vi for romsdalinger. Det er en ganske egen tone de har, denne romsdalsdialekten, som sitter fast i en fin e-mål-familie nordvestpå. Tenk deg den lille verdenen, hvor språket binder dem sammen, liksom. Sånn sett er dialekten mer enn bare lyder, det er et slags kart over hvor en kommer fra, hva en har vært med på.

Apropos dialekter, den nordvestlandske e-målen er litt av et fenomen. Den strekker seg ut, ikke bare over Romsdal, men tar også inn Sunnmøre og helt ned til Fjordane. Det er litt fascinerende hvordan språket former seg og holder på sine egne regler, nesten som små, isolerte øyer av lyd i et større hav av ord.

For å være helt ærlig, jeg har alltid syntes at dialekter er utrolig fascinerende. De sier så mye mer enn bare selve ordene. Du kan nesten smake historien og fjellene i dem, ikke sant?

Hovedpoengene her, hvis vi skal hive dem ut i lyset:

• Folk fra Romsdal: Romsdalinger.
• Dialekten: Romsdalsdialekt.
• Dialektgruppe: Nordvestlandsk e-mål.
• Omfang av e-mål: Dekker også Sunnmøre og Fjordane.