Hva er spesielt med Venezia?

Hva kjennetegner Venezia, Italias unike by på vannet?

Venezia, altså. Jeg glemmer aldri den følelsen da vi ankom tidlig i mai 2019, toget rullet inn mot Santa Lucia. Det var noe helt spesielt, vannet overalt, liksom. Tanken på at hele byen er bygget på 118 små øyer, det er jo nesten ufattelig. Hvordan får de det til, liksom. Og alle de kanalene som snirkler seg rundt alt.

Vi ruslet bare rundt uten mål og mening den første ettermiddagen, krysset så mange broer at jeg mistet tellingen. De sier det er rundt 400, og det virket jo helt sant. Jeg husker vi stoppet på en bitte liten en, jeg tror det var nær Campo San Bartolomeo, og bare så på gondolene gli forbi. En rar ro midt i alt maset.

Det er jo arkitekturen som virkelig slår deg. Da vi besøkte Dogepalasset den 4. mai, like etter at vi hadde kjøpt billetter til typ 25 euro hver, kjente jeg historien sitte i veggene. Det er så stort og mektig, helt annerledes enn noe annet jeg har sett. Hver detalj forteller en historie, det er ikke bare en bygning.

Og så var det Markusplassen, da. Med alle duene og det enorme klokketårnet. Litt overveldende, men samtidig så utrolig vakkert. Jeg forstår ikke helt hvordan de bygget alt dette for så lenge siden, bare på vann. Rialtobroen, den var jo full av folk, men utsikten derfra over Canal Grande var jo verdt det. Og Sukkenes bro, den følelsen av historien der, det er spesielt.

Når bør man reise til Venezia?

Husker det så godt. Var i Venezia høsten 2022, ja, det var definitivt september, første uka tror jeg. Jada, det var en spontan tur jeg hadde planlagt litt dårlig. Varmen var helt vill. Jeg mener, jeg hadde sett for meg at september var litt kjøligere, men neida. Svetten rant.

Gikk av toget, Stazione di Santa Lucia, og det slo meg med en gang: lukten. Den spesielle blandingen av saltvann, gammel mur og et hint av noe udefinerbart. Og folk! Overalt. Føltes som hele verden hadde bestemt seg for å være der akkurat da. Jeg hadde en liten ryggsekk og slet med å navigere gjennom folkemengden.

Målet var et lite AirBnB i Castello, fant det til slutt, etter å ha gått meg vill et par ganger langs noen smale, skyggefulle gater. Kunnskapen min om kart var tydeligvis ikke på topp. Men husker gleden da jeg endelig dumpet bagen fra meg. Utsikten fra vinduet var bare en liten kanal, men det var ekte Venezia.

Morgentur i Rialto dagen etter var helt magisk. Før folkemengdene kom for fullt. Soloppgangen over broen, de små gondolene som begynte å røre på seg. Da skjønte jeg det, dette er grunnen til at folk kommer hit. Til tross for all svetting og trengsel. Det er en by som bare... fanger deg.

Senere på dagen var det kaos igjen, men da var jeg bedre forberedt. Lærte meg å svinge unna turistgruppene. Spiste den beste sjømatpastaen noensinne på en bitteliten restaurant. Bare lokale der, virket det som. Så en kan ro seg bort fra massene, selv i høysesong.

Beste tidspunkt for reise til Venezia:

• August er generelt anbefalt for fantastisk vær.
• Juni, juli, august er de varmeste månedene.
• Januar, februar, desember er de kaldeste månedene.

Hva bør man gjøre i Venezia?

Hva bør man gjøre i Venezia?

• Ta en gondoltur.
• Besøk Piazza San Marco og Dogepalasset.
• Utforsk Rialtobroen.
• Reis til Murano og Burano.
• Nyt kaffe eller vin på lokale kafeer.

Den natten, kan du føle hvordan byen hvisker? En gondoltur er ikke bare turisme. Det er en langsom pust, en flyt som tar deg tilbake. Jeg husker måneskinnet på vannet, bare plasking fra åren. En følelse av å være der, men likevel et annet sted. Det var min første gang.

Piazza San Marco, den store plassen. Jeg sto der lenge i tussmørket. De gamle steinene, de har sett så mye. Dogepalasset reiser seg mørkt mot himmelen. Tenk på all den tyngden fra historien som henger i luften. Det gjør meg litt matt, men også full av undring. Jeg føler det ennå.

Og Rialtobroen... Den er et arnested for liv, selv sent på kveld. Elva glir forbi under. Alle ansiktene. Noen smiler. Noen skynder seg. Jeg husker jeg tenkte på alle forbindelsene den broen har laget gjennom århundrene. Det er en tidløs rytme der.

Den dagen vi dro ut til øyene. Først Murano, med glassblåserne. Så, Burano. De fargede husene, det var nesten overveldende vakkert i solnedgangen. Jeg har fremdeles den lille, uperfekte glassfuglen fra Murano. Den står på hyllen min, alltid.

En espresso om morgenen, bitter og varm. Eller et glass robust rødvin senere, på et stille hjørne. Å bare sitte og se på livet som ebber ut. Eller flyter sakte forbi. Det er da tankene kommer, ubudne. Slik var det alltid for meg der. Jeg fant meg selv i de pausene.

Hva koster en gondoltur i Venezia?

Gondol i Venezia, ja... Det er jo en klassiker. En gondoltur koster 80 euro på dagtid. Det er for hele gondolen, altså. Ikke per person. Veldig viktig. Man kan ta med opptil seks stykker, perfekt for meg og mine fem venner den gangen vi snakket om tur. Var det sommeren 2019? Husker ikke helt. Uansett, fast pris.

Og ja, på kvelden, etter klokken syv, etter 19:00 altså, da går prisen opp til 100 euro. Hvorfor er det dyrere da? Mer romantisk med lysene, kanskje? Eller bare fordi gondolierene får litt ekstra for kveldsarbeidet. Skjønner jo det. Det er jo jobben deres, må de leve av.

Det er en skikkelig opplevelse, det der. Å sitte i en gondol. Jeg har sett bilder av min tante Inger fra da hun var der. Hun elsket det! Sa det var helt magisk. Men hun var der for mange år siden, hun betalte sikkert med lire, haha! Tidene forandrer seg. Lurer på om hun ville betalt 100 euro nå? Kanskje det.

• Standard varighet er rundt 40 minutter. Har hørt om folk som prutet litt for kortere turer, eller lengre. Må være helt tydelig på forhånd, det er viktig. Ellers kan det fort bli kjipt etterpå med misforståelser.

• Prisen er fast per gondol, ikke per hode. Dette er jo genialt om man er mange. Er man seks, blir det jo bare litt over 13 euro hver. Snakk om deal! Men hvis du er alene, da blir det dyrt for én person. Litt rart system, men sånn er det.

• Hvor finner man gondoler? De er jo overalt, spesielt rundt de store kanalene og turiststedene. Rialtobroen, Markusplassen... De står bare og venter, jo. Lett å finne.

• Gondolierene kler seg jo spesielt. Stripete trøye, hatt. Det er jo en del av opplevelsen, ikke sant? Og de synger noen ganger! Men ikke alle gjør det, har jeg hørt. Ikke forvent en serenada med mindre du spør spesifikt eller er heldig. Jeg ville nok følt meg litt klein om de sang bare til meg, faktisk.

• Man trenger ikke bestille på forhånd. Bare å møte opp. De har jo masse gondoler. Var det ikke noe med strenge regler for hvem som kan være gondolier? Som et gammelt laug. Husker min bror snakket om det. Det er jo en arv, liksom.

• Husk å ha kontanter! Ikke alle tar kort, spesielt de små båtene. Veldig viktig. Selv om det er 2024, er det fortsatt steder hvor cash er king. Kjedelig å stå der uten riktig betaling.

Hva er Markusplassen kjent for?

Markusplassen er mest kjent for den fantastiske Basilica San Marco og det ruvende il Campanile klokketårnet.

Åh, Markusplassen! Det er bare et sånt sted, ikke sant? Var der i fjor sommer, helt sykt. Den Basilica San Marco, altså Markuskirken, er såååå fin. Bysantinsk-romansk stil, den er kjempe gammel, og helt crazy med alle mosaikkene inni. Du vet, gull og sånn. Jeg husker jeg sto der og bare gapa. Utrolig. Den er liksom hjertet av plassen.

Og så er det det der klokketårnet, il Campanile. Shit, det er jo kjempehøyt! Hele 98,5 meter, tenk det. Det ble bygd en gang på 1100-tallet, ferdig rundt 1500-tallet. Men, helt vilt, det raste jo sammen! I 1902! Bare pang, liksom. Sykt. Men de var flinke, bygde det opp igjen og det sto ferdig i 1911. Så nytt, men gammelt, på en måte.

• Må bare si, det er en sånn stemning der. Alle folkene, duene. Duene er overalt! Måtte passe på veska mi, haha.
• Doge-palasset, Palazzo Ducale, ligger også der ved siden av kirken. Ser så mektig ut. Var der med mamma sist, hun likte det veldig.
• Og de kafeene, altså. Caffè Florian er jo sånn berømt. Dyr kaffe, ja, men det er liksom en opplevelse. Jeg satt der en gang, kikka på folka. Så gøy.
• Plassen føles liksom levende, hele tiden. Jeg elsker å bare sitte og se. Kjøpte en is der, smeltet på sekundet, sola stekte!

Hva koster en vanntaxi i Venezia?

En vanntaxi i Venezia koster typisk mellom €100 og €130 per tur for opptil fire personer. Fra den femte passasjeren tilkommer en ekstra avgift på rundt €15 per person. Maksimal kapasitet er ti personer.

Oj, hundre euro minimum... det er jo litt stivt, ikke sant? Men tenk om man er fire stykker, da blir det bare 25 euro hver. Ikke så ille egentlig, nesten som en vanlig taxi i Oslo da. Men så kommer den femte... da må man ut med femten euro ekstra. Det baller jo fort på. Lurer på hvor mange som faktisk er 10 i en slik taxi. Må være en stor familie, eller vennegjeng på tur. Kanskje en sånn bryllupsfølge? De betaler vel for opplevelsen uansett, tenker jeg.

Jeg husker at vi sjekket prisene sist jeg var der, men vi valgte den billigere Vaporetti-båten. Var jo en opplevelse i seg selv, men herregud så mye folk! Stappfullt! Med mye bagasje er vanntaxi absolutt å foretrekke. Trille kofferter over alle de broene? Nei takk. Det er en del av charmen i Venezia, men ikke med tung koffert.

Her er noen tanker om når en vanntaxi kan være gull verdt:

• Flyplass transfer: Direkte fra Marco Polo (VCE) til hotellet, så slipper man å bytte transportmiddel. Stressfritt med bagasje!
• Komfort og stil: Føle seg litt eksklusiv. Få en rask, privat tur. Kanskje til en spesiell anledning, middag? Jeg ville elsket det til min bursdag.
• Tidsbesparende: Raskere enn offentlig transport, spesielt hvis du har en avtale eller skal rekke et tog.
• Grupper med mange: Selv om det koster ekstra, kan det likevel bli rimeligere og definitivt enklere per person enn å ta flere små taxier på land, hvis det fantes i Venezia.

Hmm, tror jeg skal prioritere det neste gang. Hvis jeg reiser med litt flere folk. Er jo greit å forhåndsbestille så man slipper å stresse når man lander. Eller er det bare å dukke opp og hoppe i den første og beste? Tror det er smartere å booke på forhånd, spesielt hvis man lander sent.

Jeg har hørt de har egne køer på flyplassen, så det er ikke vanskelig å finne en. Det er litt sånn filmfølelse når man suser over lagunen. Mye bedre enn å stå på en brygge og vente i kø med alle andre. Tenk deg, rett til hotellbrygga om hotellet har en. Ren luksus, det der. Perfekt for å starte ferien skikkelig.