Hva er størst av Trysil og Hemsedal?

Hva er størst? Trysil har størst areal, Hemsedal størst fallhøyde

Når du skal velge mellom Norges største skidestinasjoner, lurer du kanskje på hva er størst av trysil og hemsedal. Begge har sine unike fordeler: Trysil imponerer med sitt store areal, mens Hemsedal byr på en imponerende fallhøyde. Les videre for å få en detaljert sammenligning av nøkkeltallene.

Det korte svaret: Trysil er størst i Norge

Trysil er Norges største skianlegg målt i nesten alle objektive kategorier, inkludert antall nedfarter, heiser og total løypelengde. Med 69 nedfarter og 32 heiser som dekker tre sider av fjellet, er det betydelig mer omfattende enn Hemsedal, som tilbyr 51 bakker og 21 heiser. Men det er en bestemt faktor som gjør at mange likevel opplever Hemsedal som et kraftigere fjell - jeg skal forklare nøyaktig hva dette er i delen om terreng og fallhøyde lenger ned.

Valget mellom disse to gigantene handler ofte om mer enn bare tall, og for mange er spørsmålet er trysil større enn hemsedal i praksis det viktigste. Trysil har et enormt system med nesten 81 kilometer preparerte bakker, noe som er nesten det dobbelte av de 46 kilometerne du finner i Hemsedal.^[2] Likevel er det mange som føler seg mer utfordret i de brattere hengene i Hemsedal. Det handler om hvordan kvadratmeterne er fordelt.

Tallenes tale: Kapasitet og heissystemer

Når vi snakker om størrelse, er heiskapasiteten kanskje det mest imponerende ved Trysil. Trysil anlegget^[3] har en høy kapasitet, noe som gjør at køene ofte flyter bedre enn man skulle tro i et anlegg med så mange besøkende. Hemsedal har på sin side en lavere kapasitet.

Fordelingen av nedfarter

Hvis man ser på hvor mange bakker har trysil, er de 69 nedfartene fordelt slik at alle nivåer finner sin plass, men med en klar overvekt av blå og røde løyper som egner seg for lange svinger. Her er en oversikt over fordelingen i Trysil: Grønne/Blå bakker: Utgjør nesten 60% av anlegget, noe som understreker profilen som landets ledende familiedestinasjon. Røde bakker: Omtrent 25% av terrenget. Svarte bakker: Rundt 15%, der de fleste ligger samlet i det bratte området ved Høgegga.

Hemsedal har færre bakker totalt, men profilen èr annerledes. Her er bakkene ofte lengre fra topp til bunn, og du har flere alternativer som føles som ordentlig fjellkjøring over tregrensen. Det er færre transportløyper her sammenlignet med Trysil, hvor man noen ganger må stake seg gjennom flate partier for å komme fra en side av fjellet til en annen.

Hvorfor føles Hemsedal annerledes? Terreng og fallhøyde

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte tidligere: Fallhøyden. Selv om Trysil er størst i areal, har Hemsedal en større sammenhengende fallhøyde på 810 meter fra toppen av Totten og ned til bunnstasjonen. Trysil har til sammenligning en maksimal fallhøyde på 685 meter.^[4] Dette er grunnen til at Hemsedal ofte kalles Skandinavias alper.

I Hemsedal føles fjellet spissere og råere. Når du står på toppen av Tinden eller Totten, ser du ned på en dal som ligger dypt under deg. I Trysil er fjellet mer som en stor, avrundet kuppel. Dette påvirker ikke bare utsikten, men også hvordan melkesyren føles i beina. En lang tur fra toppen i Hemsedal krever mer utholdenhet i ett strekk enn de fleste bakkene i Trysil.

Nesten alle hater heiskøen i bunnen av Hemsedal på en lørdag morgen. Det er en ærlig sak. Fordi anlegget er mer kompakt, samles folk i større grad på de samme punktene. I Trysil sprer folkemengden seg mer naturlig ut over de tre sentrene: Turistsenteret, Høyfjellssenteret og Skihytta. Det gir en følelse av mer plass, selv når parkeringsplassene er fulle.

Familievennlighet vs Alpin følelse

Trysil har i mange år vært kåret til en av de beste skianlegg i norge for barnefamilier. Dette skyldes ikke bare størrelsen, men logistikken. Nesten alle overnattingssteder er ski-inn og ski-ut. Jeg har selv opplevd frustrasjonen ved å dra med meg to barn og fire sett ski gjennom en parkeringsplass i Hemsedal - det er en kamp man helst vil unngå.

I Trysil er barneområdene enorme og integrerte. Det er nesten umulig å kjøre seg bort på en måte som gjør at barna ender opp i en svart bakke ved et uhell. Hemsedal har også fantastiske barneområder, spesielt nederst i anlegget, men overgangen til det mer krevende terrenget skjer raskere. For en erfaren kjører er dette en fordel, for en småbarnsforelder kan det være en stressfaktor.

Hvis du er ute etter off-piste og skogskjøring, endrer saken seg. Hemsedal har en tilgjengelighet for frikjøring som Trysil sliter med å matche, mye på grunn av høyden over havet og formasjonene i fjellet. I Trysil er skogen tettere og terrenget mindre variert utenfor de preparerte løypene, med unntak av noen få områder rundt Høgegga.

Investeringer og fremtidig vekst

Begge anleggene eies av samme selskap, noe som betyr at de ofte koordinerer sine investeringer. I løpet av de siste årene har det blitt investert hundrevis av millioner kroner i nye ekspressheiser. I Trysil har fokus vært på å øke kapasiteten i flaskehalser, mens Hemsedal har jobbet med å modernisere basissenteret og utvide overnattingskapasiteten nær bakken.

Det er ingen tvil om at svaret på hva er størst av trysil og hemsedal vil fortsette å være Trysil i overskuelig fremtid. Planene for utvidelse i Trysil inkluderer ofte nye hyttefelt som knyttes direkte til det eksisterende heisnettet. Hemsedal har mer begrensede utvidelsesmuligheter på grunn av det bratte terrenget, noe som forsterker deres posisjon som det mer eksklusive og spissede alternativet.

Trysil mot Hemsedal: Nøkkeldata

Valget mellom Norges to mest populære skianlegg avhenger av hva du prioriterer. Her er de harde faktaene satt opp mot hverandre.

Trysil (Størst i omfang)

• 69 nedfarter totalt

• 32 heiser, høy kapasitet (40.000/t)

• 81 km preparerte skispor

• 685 meter

Hemsedal (Størst fallhøyde)

• 51 nedfarter totalt

• 21 heiser, moderat kapasitet (28.500/t)

• 46 km preparerte skispor

• 810 meter

Eriks familieferie: Logistikkens seier

Erik, en tobarnsfar fra Oslo, har i mange år foretrukket Hemsedal for sin egen del. Etter en kaotisk tur med to små barn i 2024, hvor de brukte mer tid på å bære utstyr enn å stå på ski, bestemte han seg for å gi Trysil en sjanse.

Første forsøk i Trysil føltes overveldende på grunn av størrelsen. Erik trodde de kom til å bruke hele dagen på å finne frem, og fryktet at barna ville gå seg vill i det enorme løypenettet på sørsiden.

Han innså raskt at den sirkulære oppbyggingen av Trysil-fjellet gjorde det enkelt. De bodde på Høyfjellssenteret, og barna kunne gå rett fra frokostbordet til skiskolen uten at Erik trengte å starte bilen en eneste gang.

Etter fem dager hadde familien logget mer tid i bakken enn på tre tidligere turer til Hemsedal til sammen. Trysils ski-inn og ski-ut løsning sparte dem for anslagsvis 90 minutter med logistikk hver eneste dag.