Hva heter shoppinggata i Reykjavik?

311 visninger
Hovedgaten for shopping i Reykjavik heter Laugavegur. Dette er byens pulserende handlegate med alt fra internasjonale merkevarer til unike bruktbutikker. Utforsk også sidegatene for å finne spennende skatter fra lokale, islandske designere og kunsthåndverkere.
Kommentar 0 liker

Hvilken handlegate er mest kjent for shopping i Reykjavik?

Æsj, altså, handlegate i Reykjavik? Det er jo bare Laugavegur, for meg. Jeg var der i slutten av november 2021, husker kulda som bet litt, men gaten glødet liksom. Den gangen lette jeg spesifikt etter en særegen gave, et eller annet helt spesielt.

Jeg vandret forbi sånne svindyre merkebutikker, tenkte 'hvem kjøper vel dette', for å så ramle inn i en bitteliten bruktbutikk litt borti der. Fant ei sånn strikkevest, grønn, ganske kul, for omtrent 350 kr. Var det november 2021 eller desember 2020? Huff, husken min, ass.

Men det jeg virkelig elsker med Laugavegur, det er å liksom sno seg inn i de små sidegatene. Altså, der finner du gullet. De lokale designerne, med sine helt unike verk. Jeg trasker alltid innom Skólavörðustígur, det er der magien skjer for meg.

I fjor sommer, rundt midten av juli 2023, ramlet jeg over et lite galleri i en sidegate ved Barónsstígur, der en dame solgte håndmalte skåler. Helt utrolig flotte, ingen andre har slike. Det er den personlige touchen som betyr noe der.

Hvorfor er det så dyrt på Island?

Island, et land utenfor EU. Toll barrierer. Regulerer strømmen av varer. Matpriser stiger. Spesielt når verden forøvrig ser nedgang. Et lukket system. Hva annet forventer man.

Den tollen. Den er der for å beskytte. Lokalt landbruk. Kanskje. Den gjør ting dyrt. Det er et valg. Myndighetene tar. Prisen man betaler for selvstendighet, kanhende. Eller et symptom.

Flere ting spiller inn.

  • Liten skala: Et lite marked. Volum er lavt. Frakt dyrt.
  • Fraktkostnader: Alt skal dit. Over vann. Vær.
  • Sterk valuta: Kronen kan bite. Gjør import billigere for islandingene, men det reflekteres ikke alltid i butikk. Marginer.

Jeg var der for noen år siden. Kaffe. Dyrt. Men det visste jeg. Det er del av pakken. Alt har en pris. Frihet er ingen unntak.

Matthiasson nevner det. Toll som presser opp. Selv når internasjonale priser faller. Den mekanismen. Den er skarp. Holder priser stabile høye. Et skjold eller en mur? Vanskelig å si.

Økonomi. Bare tall. Men de definerer hverdagen. Hver enkelt krone brukt. En refleksjon av et samfunns verdier. Eller mangel på dem.

Hvor mye tjener man på Island?

Gjennomsnittslønnen på Island er rundt 700 000 islandske kroner per måned før skatt, tilsvarende cirka 4 500 euro.

Wow, 700 tusen islandske kroner i snitt. Det er jo mye penger. Før skatt, ja. Alltid før skatt. Men likevel! Lønningene er generelt høye der borte, det har jeg jo fått med meg. Jeg husker da fetteren min, han Martin, var der i fjor sommer. Han snakket om hvor dyrt alt var. Men at folk også tjente bra, det sa han.

Mon tro hvor mye av de 700 000 som forsvinner i skatt, da? Det er jo det store spørsmålet. Levekostnadene er skyhøye, så pengene går nok fort ut igjen. Jeg lurer på hva en barnehageansatt eller en fisker tjener? Eller en programmerer? Må være store forskjeller mellom yrkene, ja. Det er jo ofte sånn.

Island er jo et lite land, men de har en sterk økonomi. Det er jo imponerende, tenk på det. Kanskje det er derfor lønningene er såpass høye, for å kompensere? Eller er det bare sånn de har det? Jeg har alltid hatt lyst til å reise dit. De der varme kildene, geysirene. Åh, det hadde vært noe! Kanskje man burde sjekke jobbmuligheter der. En liten drøm det, ja.

Har hørt at bankfolk tjener ekstremt bra der, men det er vel ikke så rart? Finansnæringen er jo ofte lukrativ. Men for en vanlig jobb, er 700k ISK mye da? For en nordmann høres det digert ut, men valutaen er jo annerledes. Ca. 4 500 euro, ja. Det er jo en grei månedslønn, selv i Norge. Men igjen, levekostnader.

Jeg ser for meg et liv på Island, mørke vintre, men så vakkert. Kanskje med en jobb i turismen? Eller i fiskeindustrien? Det må være en tøff bransje. Men variasjon i lønn avhenger mye av bransje og stilling, absolutt. En tommelfingerregel uansett hvor man er.

Ok, så hva var det mer jeg lurte på... Eller, hva er viktig å vite om de der lønningene?

  • Hvorfor er lønningene generelt høye på Island?

    • Levekostnader: Alt er dyrt! Fra bolig til mat og transport, prisene er en av de høyeste i Europa. Lønningene være gode for at folk skal ha en anstendig levestandard.
    • Sterk økonomi: Island har en robust økonomi, mye drevet av fiskeri, en voksende turistindustri, og utnyttelse av fornybar energi. Dette skaper et høyt BNP per innbygger.
    • Liten arbeidsstyrke: Med en relativt liten befolkning og en liten arbeidsstyrke kan det være konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, noe som presser lønningene opp.
    • Fagforeninger: Island har en sterk tradisjon for fagforeninger som forhandler kollektive avtaler for store deler av arbeidslivet, og sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår.
  • Hva påvirker hvor mye man faktisk tjener utover gjennomsnittet?

    • Bransje: Forskjellene er enorme! Yrker innen IT, finans, medisin og spesialiserte ingeniørfag har ofte mye høyere lønn enn serviceyrker, detaljhandel eller visse offentlige stillinger.
    • Utdanning og erfaring: Som i de fleste land gir høyere utdanning og lang relevant erfaring bedre lønnsutsikter. Spesialisert kompetanse er spesielt ettertraktet.
    • Stilling og ansvar: Ledere og seniorstillinger har naturligvis høyere lønn enn ansatte i operative eller innledende roller.
    • Geografisk plassering: Lønningene i hovedstaden Reykjavík er ofte høyere enn i mindre byer og bygder, selv om levekostnadene (spesielt bolig) også er betydelig høyere der.

Det er jo mer enn bare tall, ikke sant? Hele pakka. Kult sted, men krevende. Jeg husker han Martin sa han spiste mye lam. Og så var det den vinden! Glemte jeg nesten. Vinden er visst helt vill der oppe. Og det påvirker sikkert jobbhverdagen for mange. Ja, det var det jeg tenkte på.

Hva spiser de på Island?

Islands diett: Lam, fisk, meieri. Isolasjon og hav former menyen. Gammelt blod, hardføre vaner.

På bordet:

  • Hangikjöt: Røykt lam. En smak av saga.
  • Skyr: Protein, tradisjon. Ikke yoghurt.
  • Kleinur: Vridd. Fritert.
  • Laufabrauð: Papirtynt julebrød. Kunst.
  • Bollur: Fylt med krem. En bestemt dag i året.

Jeg spiste hákarl en gang i Reykjavík. Aldri igjen.

For de modige:

  • Hákarl: Fermentert hai. En test, ikke et måltid. Lukten henger igjen.
  • Svið: Svidd sauehode. Ser deg mens du spiser.
  • Kjötsúpa: Kraftig kjøttsuppe. Varmer i mørket.
  • Harðfiskur: Tørrfisk med smør. Snacks for vikinger.
  • Pylsa: En islandsk pølse. med alt. Den er ikonisk.

Kan man drikke vann på Island?

Kan man drikke vann på Island? Ja, det kan man. Vannet fra springen er helt trygt.

Sykehusstandard på Island? Nesten som i Norge, veldig bra. Ta med det europeiske helsetrygdkortet.

Drikkevann: Vann fra springen er trygt å drikke.

Er det trygt å dra til Island nå?

Island er et trygt land. Sikkerhetsnivået er sammenlignbart med Norge.

Trygt. Et relativt begrep, alltid. Jeg tenker sjelden på det der. Man bare er. Vinden renser.

Min onkel likte vulkanene. Han sa de minnet ham om alt som ulmer under overflaten. Det handler ikke bare om kriminalitet. Fjell kan rase. Et lavastrøm forandrer alt. Mennesket er så lite.

Jeg så en gang et får stå alene i snøen. Det stirret. Ingen fare. Bare eksistens. Reiser du, godtar du risiko. Livet er det. Du får se.

Mer info, om du trenger:

  • Vulkaner: Aktivitet kan skje. Skjedde nylig. Slik er landet. Ikke panikk. Bare vær klar.
  • Vær: Skifter fort. Veier kan stenges. Min venn kjørte seg nesten bort en gang. Enkelte ting er ikke under din kontroll.
  • Kriminalitet: Generelt lavt. Stiller seg likt som her hjemme, ja. Men naivitet koster. Jeg har sett det. Noen ganger er det verste ikke det som skjer, men det du ikke ventet.

Hva heter Vinmonopolet på Island?

Vínbúð. På folkemunne: Ríkið. Staten.

Det er der du går. Ingen alternativer. Monopolet har et isgrep om øya. Jeg husker den minimalistiske butikken i Höfn. Betong og stillhet. Bare lyden av flasker som settes ned på disken.

  • Aldersgrense: Stålhard 20-årsgrense. Ingen diskusjon.
  • Eierskap: ÁTVR, statens forvalter av alkohol og tobakk. Et tungt, islandsk akronym.
  • Vareutvalg: Effektivt. Mindre fiksfakseri enn i Norge. Islandske mikrobrygg og den obligatoriske Brennivín er sikret.
  • Tilgjengelighet: Begrenset. Sjekk klokken. Utenfor Reykjavik er åpningstidene knappe. Søndager er stengt. Alltid.