Hvor dypt er Hornhinndalsvannet?

Hvor dypt er hornindalsvatnet? Sjekk den dype rekorden her

Å kjenne til hvor dypt er hornindalsvatnet er viktig for å forstå de enorme vannmassene som skjuler seg under overflaten i Nordfjord. Denne innsjøen er kjent for sitt klare vann og sin spesielle plassering blant europeiske naturperler. Ved å lære om de faktiske forholdene får man respekt for landskapets unike egenskaper.

Hornindalsvatnet - En vertikal gigant i norsk natur

Hvor dypt er Hornindalsvatnet egentlig? Svaret er enkelt, men likevel svimlende: innsjøen har en maksimal dybde på 514 meter.^[6] Dette gjør den ikke bare til norges dypeste innsjø, men også til den aller dypeste i hele Europa. Det er et tall som er vanskelig å begripe når man står ved bredden i Grodås og ser utover det speilblanke vannet.

For å sette dette i perspektiv, er 514 meter dypere enn høyden til mange av våre mest kjente skyskrapere og fjelltopper fra vannkanten. Men her stopper ikke fascinasjonen. Innsjøen ligger bare 53 meter over havet, noe som betyr at bunnen befinner seg hele 461 meter under havoverflaten. Dette geologiske fenomenet kalles en kryptodepresjon, og det gir en følelse av at man nesten ser rett ned i en undersjøisk dal fanget inne i landet.

Når man ser på det rolige landskapet i Nordfjord, er det lett å undervurdere kreftene som har formet dette dypet. Men her er tingen - overflaten lyver. Under speilet skjuler det seg et enormt vannvolum på omtrent 12,06 kubikkilometer.^[3] Jeg har selv sittet i en liten robåt midt ute på vannet og følt på en viss ærefrykt. Tanken på at det er en halv kilometer med vann rett under kjølen, kan få det til å kile i magen hos selv den mest erfarne fisker. Det er djupt. Virkelig djupt.

Geologien bak dypet: Isbreer og kryptodepresjon

Dannelsen av Hornindalsvatnet er en historie om is og tid. Under de siste istidene høvlet enorme isbreer seg vei gjennom dalførene. Isen var så tung og kraftig at den grov ut dype renner i berggrunnen, ofte der fjellet var svakere eller sprukket opp. Da isen til slutt trakk seg tilbake for rundt 10.000 år siden, ble disse dype hullene fylt med vann fra smeltende breer og nedbør.

Hva er egentlig en kryptodepresjon?

Begrepet kryptodepresjon høres kanskje teknisk ut, men konseptet er ganske fascinerende. Det betyr rett og slett at bunnen av en innsjø ligger lavere enn havets overflate. I Hornindalsvatnet sin situasjon utgjør dette over 90% av den totale dybden. Mens overflaten kun troner 53 meter over havet, stuper veggene ned til 461 meter under nullpunktet.

Dette skaper et unikt miljø. Siden innsjøen er så dyp, tar det lang tid før vannet blir skiftet ut. Teoretisk sett tar det over 16 år før alt vannet i innsjøen er fornyet. Det er en tålmodig kjempe vi har med å gjøre. Jeg pleide å tro at slike dype innsjøer alltid var mørke og grumsete, men her tok jeg grundig feil. Hornindalsvatnet er nemlig kjent for noe helt annet enn bare hornindalsvatnet meter dyp.

Krystallklart vann med sikt ned til 20 meter

Noe av det mest slående med Hornindalsvatnet^[4] er hvor gjennomsiktig vannet er. Mens andre innsjøer i regionen ofte preges av brevann som gir en grønnaktig eller melkehvit farge, er dette vannet nesten som glass. Målinger har vist en sikt på over 20 meter under overflaten, noe som regnes som det klareste i Norden.

Årsaken er enkel: det er nesten ingen isbreer som drenerer direkte inn i innsjøen nå for tiden. Dermed blir det ikke tilført slam og sedimenter som grumser til sikten. I tillegg er vannet ekstremt næringsfattig, noe som begrenser algevekst. Dette gir en unik blåfarge som minner mer om det åpne havet enn en typisk norsk skogsinnsjø.

Når man dykker eller bare ser ned fra en båt, er det nesten desorienterende. Man mister lett begrepet om hvor dyp er hornindalsvatnet fordi man ser steiner og formasjoner på bunnen så tydelig, selv på flere meters dyp. Men vær forsiktig - det kalde dypvannet holder en stabil temperatur på rundt 6 grader hele året. Her får man ikke mye hjelp av sommersola når man beveger seg under de øverste lagene.

Historiske målinger og mysterier

Folk har alltid vært nysgjerrige på hva som skjuler seg i dypet av Hornindalsvatnet. De første seriøse målingene ble gjort på 1870-tallet av Amund Helland, som kom frem til en dybde på omtrent 486 meter. Men det var først i 1931 at den offisielle rekorden på 514 meter ble satt. Målingen ble utført fra dampbåten Dølen ved hjelp av lodding, og det var da man innså at man hadde med europas dypeste innsjø å gjøre.

Men dypet rommer mer enn bare statistikk. Akkurat som Loch Ness, har Hornindalsvatnet sitt eget sjøorm-mysterium. Lokale historier om en langstrakt skapning som bryter vannflaten har eksistert i generasjoner. Selv om vitenskapen ikke har funnet bevis, lever historiene i beste velgående. Kanskje er det nettopp hornindalsvatnet dypeste punkt som gir næring til fantasien - for hvem vet egentlig hva som lever 500 meter nede i mørket?

Jeg hørte en gang en gammel fisker si at innsjøen aldri gir slipp på det den tar. Det lyder kanskje dystert, men det understreker respekten lokalbefolkningen har for dette vannet. Enten det er snakk om den sagnomsuste storauren eller skjulte skatter fra krigens dager, er Hornindalsvatnet en vokter av hemmeligheter.

Hvordan står Hornindalsvatnet seg mot andre dype innsjøer?

Hornindalsvatnet (Vinneren)

1. 237 meter
2. Eksepsjonell (over 20 meter sikt)
3. 514 meter - Europas dypeste

Salsvatnet

1. Meromiktisk (stillestående bunnvann)
2. 482 meter - Nest dypest i Europa

Mjøsa

1. 365 kvadratkilometer - Norges største
2. 453 meter - Fjerde dypest i Europa

Comosjøen (Italia)

1. Subtropisk vegetasjon langs bredden
2. 425 meter - Dypest utenfor Norge

Eiriks opplevelse med Storauren

Eirik, en ivrig hobbyfisker fra Nordfjordeid, hadde hørt historier om den enorme ørreten som lever i de dype lagene av Hornindalsvatnet. Han hadde prøvd i årevis uten hell, og begynte å tro at alt bare var fiskeskrøner.

En tåkete morgen i juli satset han alt og rodde ut til partiet mellom Holmøyane og Navelsaker. Han brukte djuprigg for å nå ned til 30-40 meter, men utstyret satte seg fast i noe tungt. Han trodde først det var en gammel vaier på bunnen.

Etter 20 minutter med intens kamp innså han at det som var i andre enden beveget seg. Han måtte løsne bremsen flere ganger for ikke å miste stanga. Han skjønte at han måtte endre taktikk og være tålmodig fremfor å tvinge fisken opp.

Resultatet ble en praktørret på nesten 8 kilo. Eirik rapporterte at det var hans tøffeste kamp noensinne, og han lærte at dypet i Hornindalsvatnet krever både respekt og riktig verktøy for å lykkes.