Hvor dyp er Oslofjorden på det dypeste?

Oslofjorden... åh, Oslofjorden. Jeg har tilbrakt utallige timer der, seilt, badet, fisket... og tenkt. Tenkt på alt som skjuler seg under overflaten, alt det mørke, uutgrunnelige vannet. Hvor dyp er det egentlig, på det aller dypeste? Jeg har alltid lurt på det.

Jeg har hørt så mye forskjellig, du vet, rykter og historier fra gamle sjøfolk og fiskerne som kjenner fjorden som sin egen lomme. Men det var først for litt siden jeg faktisk fant ut av det, og det slo meg litt overraskende. Det er jo ikke så vanvittig dypt, egentlig, når man tenker over det. Rundt 160 meter, visstnok. I Bunnefjorden, innerst inne. 160 meter! Det høres jo ganske mye ut, men samtidig... tenk på havet, på havets enorme dyp. Dette er jo bare en liten, koselig fjord, på en måte.

Jeg husker en gang jeg var ute og dykket i Drøbaksundet, mye lenger ut, og det føltes som om bunnen var uendelig langt unna. Man får en helt annen følelse av dypet der, selv om det nok ikke er nær så dypt som i Bunnefjorden. Kanskje det er den lukkede følelsen, det mer begrensede rommet, som gjør at det oppleves så mye dypere? Eller kanskje det bare var meg?

Men 160 meter, altså. Det er jo likevel nok til å skjule mye, ikke sant? Tenk på alt som ligger der nede, på bunnen. Gamle skipvrak, kanskje? Forliste drømmer? Jeg ser for meg det mørke vannet, og alt det uoppdagede som gjemmer seg der. Det gir en litt skummel, men spennende følelse, eller hva? Nestene som å tenke på det ytre rom!