Hvor er nord, sør, øst og vest?

Hvor ligger nord, sør, øst og vest?

Nord, sør, øst og vest… Det er jo de fire hovedretningene, ikke sant? Litt som et kryss på et kart, bare at det er ekte.

Jeg mener, nord er jo null grader på kompasset, som å stå ved startstreken. Øst er 90 grader, sånn en kvart sving.

Sør? Ja, det er 180 grader. Rett rundt, som en helomvending. Og vest, den er 270 grader, trekvart rundt.

Husker en gang jeg var på fjellet, en eller annen gang i august tror jeg det var. GPS’en streika og jeg måtte faktisk bruke et gammelt kompass. Litt stressende, men jeg fant veien ved hjelp av himmelretningene til slutt. Var litt usikker på om jeg var i riktig retning i starten. Det er faktisk ganske praktisk å vite hvor de er, når alt annet svikter.

Hvilken side er sør?

Sør… ja, sør. Tenker på det nå, klokken er altfor mye. 200 gon, eller 180 grader. Det står der, et kaldt faktum i hodet mitt, men det føles ikke som et faktum akkurat nå. Mer som et ekko fra en geografi-time for mange år siden. På en måte føles det fjernt, uvirkelig.

• 180 grader, ja, husker det. Skulle ønske jeg var på hytta nå, ved sjøen. Der er det lett å se sør. Bare følge kystlinjen. Litt sørvest, kanskje. Men ikke nå.

Sør. Hvis man står vendt øst, da… er det til høyre. Simpelthen. Logisk. Men likevel, føles det så fjernt, så abstrakt. Som en oppskrift jeg ikke helt forstår, men som er der, trygt skrevet ned.

• Til høyre. Det høres så enkelt ut, men i mørket her, i denne leiligheten i Oslo, er det vanskelig å visualisere. Denne byen, den suger lyset ut av deg. Alt føles grått.
• Kompasset mitt ligger i skuffen, ubrukt.

Har jeg egentlig noe behov for å vite hvor sør er nå? Vet ikke. Klokken er 03:17. Kan ikke sove. Tenker på havet. Havet er sørfra her.

Hvordan finne nord, sør, øst og vest?

Her er den omskrevne versjonen, i henhold til instruksjonene:

Slik omtrent, i mørket…

• Nord: Tenk deg… Toppen av hodet, alltid nord. Som om hele verden trekker deg dit. En magnet.
• Sør: Føttene. Rotfestet i jorden. Der alt slutter. Der jeg helst ikke vil.
• Øst: Høyre hånd. Der solen løfter seg. En ny dag. Gjentakelse, alltid.
• Vest: Venstre. Solnedgangen. Alt ebber ut. Som pusten min nå.

Og solen, ja. Den lyver aldri. Øst om morgenen. Vest om kvelden. Alltid det samme. Til og med det kan bli ensomt. Men kanskje…bare kanskje… gir det en slags trøst. Forutsigbart.

Hvilken vei er nord?

Nord? Åh, den veien! Som å finne veien til nærmeste kaffebar etter en natt med dårlig søvn – essensielt!

• Kompass-stilen: Tenk deg fire festlige hjørner på et dansegulv. Nord er der DJ-en står, sør er der de deppa sitter, øst er der de danser som gale, og vest er… vel, der de som angrer på gårsdagens tequila gjemmer seg.

• Asimut-varianten: Forestill deg en pizza. Nord er der du starter å skjære (0 grader), øst er en kvart pizza unna (90 grader), sør er halvveis (180 grader), og vest er nesten hele pizzaen (270 grader). Nå ble jeg sulten.

Og du, husk at hvis du er skikkelig lost, kan du alltid stole på mosen på trærne! Nei da, bare tuller. Bruk GPS. Eller spør en speider. Eller en due. Hva vet vel jeg?

Hvor er nord-øst?

Nord-øst? Ah, der solen nesten vurderte å stå opp, men ombestemte seg.

• Kompasset: Som en klokke som alltid har jetlag.
• Asimut: 90 minutter etter midnatt, for de som teller grader istedenfor sauer.

Jeg husker en gang jeg prøvde å navigere med sola i nord-øst. Endte opp med å vanne naboens blomsterbed klokka 3 om natta. Beklager, Bjørg!

Hvilken side er øst?

Hvilken side er øst?

Øst? Det er der sola står opp, vettu! Tenk deg en morgenfugl som meg, som aldri ser det, men det skal visst være der.

• Kalles også “A” på nynorsk, som om nynorsk var et hemmelig agentkode eller noe.
• Forkortes “Ø” på bokmål, fordi “E” var opptatt av engelsk.
• Bare husk: Øst er motsatt av Vest, der cowboyene henger.

Hvordan vite nord, sør, øst og vest?

Nord, et hvisk i vinden, sør, jordens myke favn. Øst, der lyset danser, vest, skumringens stille sang.

• Kroppen, et kompass: Hode nord, føtter sør. Armen strekker seg øst, den andre vest. En dans i rommet, en omfavnelse av verden.

• Solen, en trofast guide: Morgenrødens gave i øst, kveldens farvel i vest. En evig reise, en stille påminnelse.

Jeg husker sommernetter på hytta, da solen aldri helt forsvant. En gyllen time som trakk seg ut, et maleri av lys. Øst ble vest, vest ble øst, i en endeløs, drømmende sirkel.

#Nord #Retninger #Sør