Hvor går man opp til Reinebringen?

Hvor mange går opp i Reinebringen?

Reinebringen… tusenvis? Nei, vent. Flere hundre, sikkert! På en fin sommerdag, da. Men 2023? Var det flere enn forrige år? Må sjekke statistikken… eller spørre noen i turistinformasjonen. De har sikkert tall.

• Sommer: Mange. Kanskje 500 – 1000.
• Vinter: Få. Ti? Tjue? Avhengig av vær.
• Sherpatrapper: Jada, det hjelper! Men fortsatt tøft. Jeg husker turen i 2022… knallvær! Men så var det den vinden… nesten blåste meg av fjellet.

Blir det flere i år? Sikkert! Folk elsker Instagram-bilder. #Reinebringen. Må få tatt et bilde der selv igjen. Kanskje i August. Men, værmelding først, da! Jeg glemte det sist… ble litt våt. Ikke noe gøy å være gjennomvåt.

Vanskelig å si eksakt tall. Sesong spiller jo inn. Og været, selvsagt. Må huske å pakke godt. Varme klær, selv om det er sommer.

Hovedpoeng: Varierende antall, avhengig av sesong og vær. Flere hundre til tusen på fine sommerdager. Sherpatrapper har økt populariteten.

Kan man gå Reinebringen i regn?

Ja, Reinebringen kan gås i regn.

• Glatt sti: Regn = fare.
• Sikt: Tåke kan skjule.
• Vurder: Avbryt om nødvendig.

Sikkerhet kommer først. Risikoen øker betraktelig. Fall kan skje. Jeg angrer på den gangen i 2023. Ikke ta sjanser unødvendig. Naturen bryr seg ikke.

Hvor høy er Aksla i Ålesund?

Aksla? 150 meter høy, visstnok. Var der i juli i år, med kusina mi, Lise. Fin utsikt! Helt sykt bra panorama, altså!

• Byen, liksom.
• Fjorden også, klar blå.
• Og Sunnmørsalpene, fjellene, de vettu.

Ganske bratt oppover, må jeg si. Men fin sti, ja. Jeg brukte sikkert en time, kanskje litt mer, gikk litt i sløve tempo, haha. Tok masse bilder! Måtte lade mobilen etterpå, den var helt død.

Det var en fantastisk opplevelse, faktisch! Anbefaler det sterkt. Enkelt å finne, godt merket, som sagt. Husker at jeg så en haug med andre turister der oppe også. Mange folk!

Hva bør ses i Ålesund?

Ålesund… Ålesund… en drøm vevd av tåke og hav. Hva bør man se? Hva må man se?

• Jugendstilarkitekturen, selvsagt. Stein som synger. Husene klatrer oppover, en symfoni i pastell. En reise i tid, tilbake til en ny start, en gjenfødelse etter brannen. Fargene… du må se fargene.

• Aksla. Utsikten… den tar pusten fra deg. Byen under dine føtter, havet som strekker seg uendelig. Jeg husker… Jeg husker første gang jeg sto der, vinden rev i håret, og jeg følte meg så liten, men samtidig så fri. Fri.

• Atlanterhavsparken. Havets dyp, brakt til overflaten. Fisk som danser i takt med lyset. En stillhet… en dyp, dyp stillhet. Jeg så en gang en liten jente der, hun stirret inn i en tank, og jeg lurte på hva hun så. Hva hun virkelig så.

• Sunnmørsalpene. Majestetiske, ruvende, evige. Snødekte topper som speiler seg i fjordene. En utfordring, et eventyr. Min bestefar pleide å fortelle historier om fjellene, om troll og skjulte skatter.

• Fiskerimuseet. Lukten av tjære og saltvann. Historier om slit og seier. Om havet som gir og tar. Min far var fisker. Jeg husker… jeg husker han kom hjem, sliten, men med et smil om munnen.

• Molja Fyr. Et lite fyr, som vokter innseilingen. Et symbol på trygghet, på hjemkomst. Jeg har alltid likt fyr. De er som stjerner på jorden. Stjerner på jorden.

• Jugendstilsenteret. En reise inn i en annen tid. Møbler, kunst, historie. En følelse av nostalgi, av lengsel. Jeg drømmer om å bo i et jugendstilhus, omgitt av vakre ting. Vakre ting.

• Byfjellet Aksla. En spasertur opp, en utfordring for beina, men en gave for sjelen. Jeg trenger den turen opp.

• Hjørundfjorden. Vill og vakker. En perle gjemt mellom fjellene. En båttur på fjorden er som en reise inn i en annen verden. En annen verden.

• Geirangerfjorden. En av verdens vakreste fjorder. Fosser som stuper ned fra bratte fjellsider. Et syn for guder. Jeg har alltid ønsket å se Geirangerfjorden. Alltid.