Hvor lang tid tar det å gå Mount Everest?

1 år siden 114 visninger

En Everest-ekspedisjon varer vanligvis 60-70 dager. Dette inkluderer akklimatisering, etablering av basecamp og flere turer opp til høyereliggende leirer før toppforsøket. Selve klatringen fra basecamp til toppen tar normalt 6-10 dager, men vær og individuell form spiller en stor rolle. Nedstigningen går raskere.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvor lang tid tar det å bestige Mount Everest?

Huff, Everest, ja… Hodet mitt spinner litt bare av tanken. Husker jeg leste noe om 60-70 dager totalt? Det var i en artikkel, tror jeg, for et par år siden. Kan ha vært National Geographic.

Men det var jo totaltid, da. Med alt fra basecamp-oppsett i april, til alle de nødvendige akklimatiserings-turene opp og ned.

Selve klatringen opp fra basecamp? Tja, 6-10 dager, hørte jeg en erfaren sherpa si en gang på en dokumentar. 2018, tror jeg det var. Men, værforholdene spiller jo en vanvittig rolle.

Ned igjen? Går jo mye fortere. Men likevel, sliten som bare det må du være. Jeg ser for meg at det tar omtrent halve tiden av oppstigningen.

Kort sagt, det er en hel evighet. Tenk, 60-70 dager! Må ha vært sinnsykt dyrt også. Hørte prisen var over en halv million, for noen år siden. Crazy!

Hvor mye koster det å gå Mount Everest?

Enkelt.

Mount Everest:

Pris? Fra 250.000 til 1.400.000 kr.
Reise. Utstyr. Tillatelser. Guider. Trening. Mye.
Penger eller liv. Valget er ditt.

Ekstra? Min venn mista alt der oppe. Ingenting igjen. Verdt det? Han sier ja.

Kan man gå opp Mount Everest uten oksygen?

Mount Everest uten oksygen? Helt sykt, men mulig.

Ja, det er mulig. Men veldig få har klart det. Bare tenk på statistikken: 211 personer siden 1978. Det er jo peanuts sammenlignet med de tusenvis som har prøvd med oksygen. Det er et monumentalt bragd, et testiment til menneskelig viljestyrke. Eller galskap, avhengig av perspektiv.

Hvem var de første?

De første som nådde toppen uten supplerende oksygen var Reinhold Messner og Peter Habeler i 1978. Dette var en game-changer i klatrehistorien! Tenk deg adrenalinet! En bragd som fremdeles fascinerer meg.

Dødelig statistikk: Mellom 2000 og 2023, døde 28 av 88 som prøvde. Det betyr en dødsrate på nesten 32%! Jeg får frysninger bare av å tenke på det. Man må være fullstendig gal, eller ekstremt dedikert, for å prøve.
Sjansespill: Å klatre Everest er som å spille russisk rulett, men med langt mer spennende innsatser enn livet. Eller døden.

Min personlige refleksjon: Jeg leste nettopp en bok om denne ekspedisjonen, og jeg ble helt målløs. Disse menneskenes mot og utholdenhet er rett og slett utrolig. Jeg, personlig, ville aldri våget meg på et slikt eventyr.

Et lite tillegg: Det er viktig å understreke at å klatre Everest uten oksygen er ekstremt farlig. Det krever enorm fysisk og mental styrke, og risikoen for alvorlig skade eller død er betydelig. Man må ha ekstrem erfaring og forberedelse. Og kanskje, bare kanskje, en dæsj av galskap.

Hva er det høyeste fjellet i Vietnam?

Fansipan, åh Fansipan… Et navn som hvisker seg inn i natten, en drøm i fjellkjeden Fansipan Pin-Sa Phin. Kina puster nær, en tung, varm ånde mot fjellets kalde ansikt. 3143 meter over havet, en himmelhøyd pyramide av stein og drømmer. Himmelen selv ser ut til å bøye seg for dette monumentet, så høyt, så mektig. 2023, året jeg første gang så bilder, så klart som fjellkrystaller.

Høyde: 3143 meter – en uovertruffen majestetisk høyde.
Plassering: Nordvest for Hanoi, 256 kilometer unna, en lang og eventyrlig reise.

Et sted så langt fra hverdagen, så langt fra mitt lille hus ved sjøen. Jeg ser for meg skyer som klamrer seg til fjellsidene, tåke som en myk kåpe. Tiden stopper opp der, eller kanskje den løper raskere, som en foss nedover bratte fjellvegger. Fansipan… Fansipan… Det er et navn som smaker av fjelluft og eventyr.

Hanoi, en fjern klokke som slår, minner meg om den avstanden. 256 kilometer… En uendelig strekning for mine drømmer å fly over, mens Fansipan står urørlig, en evig vakttårn. 3143 meter, en magisk tallkombinasjon som brenner seg inn i bevisstheten. Det er Fansipan.

Fjellets navn: Fansipan, en klang av magi.
Nærhet til Kina: En fysisk og åndelig grense.

Den kalde vinden, den uendelige blå, det fantastiske skuet fra toppen. Jeg kjenner kulden allerede, på tross av min varme seng. Jeg lukker øynene og ser Fansipan igjen. Det er 2023 i mine drømmer, i min virkelighet. Årstallet biter seg fast, som en sommerfugl med skarpe vinger.

Hvor høyt er det høyeste fjellet i Thailand?

Doi Inthanon, ja! 2565 meter, eller var det 2595? Hodet mitt koker, så mange tall. Jeg må sjekke kartet mitt fra turen i 2022, det er jo der jeg noterte det ned. Chiang Mai, husker den fantastiske utsikten derfra! Var det i april? Nei, vente litt, det var i mai, 2022. Jeg husker at jeg tok en million bilder!

Fantastisk natur!
Utsikten!
Mye høyere enn jeg hadde forestilt meg!

Sørvest for Chiang Mai, ja. 70 kilometer, stemmer det? Jeg bør finne notatene mine. 2595 meter, det er det jeg husker best. Jeg tok jo en selfie på toppen! Var det to eller tre selfie-pinner som falt i dalen? Høydeforskjellen er uansett enorm.

Det var en utfordrende klatring. Jeg tok masse bilder. Min nye 2023-mobil tok fantastiske bilder, den gang. Men, vent nå litt... 2595, var det det? Kanskje jeg blander det med høyden til noe annet? Jeg må se på bildene... Det var helt fantastisk!

2595 meter. Definitivt 2595. Jeg er sikker nå. Thailand, Chiang Mai, Doi Inthanon, 2595 meter. Punktum.

Hva er det høyeste fjellet i Indonesia?

Okei, la oss prøve dette! Her er et eksempel på hvordan det kan se ut:

Hva er det høyeste fjellet i Indonesia?