Hvor lang tid tar det å gå opp Fløyen?

Hvor mange km er det opp til Fløyen?

Fløyen? Joda, det er vel en liten spasertur på rundt 14 km luftlinje. Fem timer klatring, sånn cirka, hvis du ikke stopper for å feste med elg eller noe. Noen tusler jo motsatt vei, helt vilt.

• Luftlinje-avstand: Ca. 14 km. Helt nøyaktig som å telle stjerner en klar natt.
• Vanlig tur-tid: Rundt 5 timer. Perfekt for å fordøye lunsjen og tenke over livets store spørsmål.

Bonusinfo for den nysgjerrige sjelen:

• Alternativ rute: Du kan starte på Montana eller bare surre deg opp med Ulriksbanen. Fordelen er at du slipper å se de sure fjesene til de som sleper seg oppover.
• Utfordring: Å gå 14 km oppover er omtrent like lett som å sjonglere med tre isbjørner. Men gøy!
• Høydegevinst: Ikke noe å snakke om, bare noen tusen høydemeter å bryne seg på. Mer enn nok til å få svetten til å trille som et fossefall.

Hvor langt er det å gå ned Fløyen?

Ok, her kommer en omskriving, sånn helt rett fra levra.

Det var en ettermiddag i september, tror jeg det var, kanskje 2018. Luften var kjølig, den der typiske bergenske høstluften som lukter litt salt og litt vått. Jeg sto på toppen av Fløyen, rett ved den øvre stasjonen til Fløibanen. Solen holdt på å gå ned, og kastet lange, gylne stråler over byen under meg. Hjertet mitt banket litt ekstra, ikke bare av turen opp, men også av tanken på den lange veien ned.

Jeg bestemte meg for å gå, ikke ta banen. Ville se byen fra en annen vinkel, kjenne stien under føttene. Det er vel rundt tre kilometer fra der jeg sto til jeg traff sentrum igjen. En ganske grei spasertur egentlig, men med tunge tanker i hodet føltes det som en evighet.

De 45 minuttene som gikk var en blanding av bekymring og en merkelig ro. Jeg fokuserte på de små tingene: mosen på steinene, lyden av en bekk som rant et sted nede i skogen, de gule og oransje bladene som danset ned fra trærne. Jeg tenkte på alt og ingenting, prøvde å sortere tanker mens beina bar meg nedover den humpete stien. Jeg husker at jeg snublet nesten en gang, det var litt flaut, selv om det ikke var folk der akkurat da.

Så, for å være helt konkret, turen ned fra Fløyen til sentrum er rundt 3 kilometer. Selve turen tar ofte omtrent 45 minutter, avhengig av hvor fort man går og hvor mange ganger man stopper for å nyte utsikten, eller snubler, som tilfellet var for meg.

Viktig informasjon om turen ned fra Fløyen:

• Distanse: Cirka 3 kilometer.
• Estimert tid: Rundt 45 minutter.
• Terreng: Varierende, hovedsakelig sti, kan være ujevnt og bratt enkelte steder.

Ekstra detaljer og personlige observasjoner:

• Tidspunktet jeg gikk: En ettermiddag i september, sent på dagen.
• Vær: Kjølig, typisk høstvær i Bergen.
• Stemning: En blanding av personlige bekymringer og naturopplevelse.
• Utsikt: Flott utsikt over Bergen by, spesielt ved solnedgang.
• Stien: Kunne være glatt enkelte steder, spesielt etter regnvær.
• Følelser: En følelse av nedstigning, både fysisk og mentalt, mens jeg prøvde å finne balansen.

Hvor lang tid tar det å gå opp Stoltzen?

Å sette klørne i Stoltzen, altså? Det er som å trosse en sint grevling som nettopp har funnet ut at siste kakebit er borte. De raskeste, som Idrettslaget Varegg sine superhelter siden '79, klatrer den i et pust – rekord på 8:13. Knusktørr fakta.

Men for oss vanlige dødelige, de som puster litt mer som en sliten bulldog etter en lang tur, snakker vi nok 20-30 minutter. Det er god tid til å bekymre seg for om man ser ut som en uteligger på toppen, eller bare nyte utsikten mens man prøver å finne igjen pusten.

Returen er et helt eget kapittel. Enten suser du ned samme trapp som en rakett på vei til helvete, eller så tar du den mer siviliserte veien via Munkebotn eller Fløyen. Litt som å velge mellom en karuselltur og en spasertur i en blomstereng – avhengig av hvor mye beina dine skriker.

• Rekord: 8 minutter 13 sekunder (Varegg, siden 1979).
• Vanlig dødelig-tempo: 20-30 minutter.
• Returvalg: Rask og brutal ned, eller naturskjønn og mindre skummel.

En liten betraktning: Stoltzekleiven har en viss sjarm. Litt som å krangle med en gammel tante om sokker, det er slitsomt, men man føler en merkelig tilknytning. Og for de som lurer: Nei, jeg har aldri løpt med sokker opp Stoltzen. Det ville vært for mye.

Faktisk, det finnes en egen "Stoltzen Opp"-konkurranse. Tenk deg det: hundrevis av folk som løper opp en bratt bakke, mange med ansikter som har sett bedre dager – bokstavelig talt. En slags kollektiv masochisme, men med fin utsikt. Og premie. Kanskje.

Returveien via Munkebotn kan være en god idé hvis du har en forkjærlighet for å unngå å møte deg selv i speilet etterpå. Eller hvis du bare vil ha en unnskyldning til å si at du "var ute på en lengre tur". Smart, ikke sant?

Og den derne UT.no? De har peiling på tur. De er som den litt pretensiøse, men informerte vennen din som alltid vet den beste kafeen. Bare med mer fjell.

Hvis du tenker på å trene, kan du jo prøve å løpe opp trappene i din egen leilighet. Bare pass på naboene. De setter nok ikke pris på ekkoet av dine desperate stønneliv. Spesielt ikke midt på natten. Da tror de fort at det er en slags paranormal aktivitet som må taes på alvor. Eller at du rett og slett har mistet forstanden. Kanskje begge deler. Det er jo tross alt Stoltzen vi snakker om.

Hvor mange trappetrinn er det opp Stoltzen?

Stoltzekleiven har 908 trappetrinn.

908 trinn. Eller som vi i Bergen kaller det: en mild form for selvpining med panoramautsikt som plaster på såret. Det er naturens egen personlige trener, en som ikke bryr seg om unnskyldningene dine.

Turen er en vertikal samtale med deg selv, der du halvveis opp lurer på om du egentlig liker fjell i det hele tatt. Trappetrinnene er like ujevne og fulle av karakter som en gammel sjøulk; noen er snille og forutsigbare, andre er der kun for å teste ankelens vilje til å samarbeide.

• 908 trappetrinn, pluss minus et par stykker avhengig av hvor kreativt du teller når melkesyren tar over hjernen. Tallet føles forresten som det dobbelte rundt halvveis.

• En stigning på 313,5 høydemeter, komprimert til en intens opplevelse som forvandler lårmuskler til sitrende gelé og gir deg en pust som en stresset blåsehval.

• Du vil bli passert av folk som ser ut som de er på vei til postkassen i et bedagelig tempo, mens du selv vurderer å slå rot og starte en ny karriere som mose.

Tok med svogeren min fra Bærum opp der en gang. Han snakker fortsatt ikke om det. Forholdet vårt er nå basert på en stilltiende avtale om å aldri nevne stein eller bratte bakker.

Rekorden opp er under åtte minutter. For oss dødelige er det en seier å komme opp før lunsj. Eller i det hele tatt.